onsdag 27. februar 2013

Intervallglede

Ukene flyr avgårde, og det gjør jeg også for tida. Iallfall er det godt å kjenne at beina føles lettere enn på lenge. Tirsdag hadde jeg avtalt intervall utendørs med Janne, som jeg løper fast med annenhver uke. Vi varierer mellom langturer og intervalløkter når vi trener sammen. Begge følger hver sine Grete Waitz-program fram mot London Marathon, som for alvor begynner å nærme seg, og i går stod 6x1000 meter på agendaen.

Bildet er knipset i en av pausene (som vi jogget langsomt i)

 
 Vi startet økta med tre kilometer oppvarming og hadde hver våre mål om fart på de seks tusen-metrene. Det er det som er det geniale med intervalltrening, at selv om man ikke løper like fort, er det sosialt under oppvarmingen, i pausene og når vi løper oss ned. Mitt utganspunkt var å ligge rett under 5.00 i snitt på hvert eneste drag. Å holde intensiteten like høy under alle dragene, gir god kvalitet og man føler virkelig at man får tatt seg ut.

Det gjorde jeg også. Jeg åpnet litt forsiktig, og lå rett under 5.00 på den første tusen-meterne, før jeg dro mer på og økte tempoet på de fem resterende. Lå mellom 4.15-4.45, noe jeg er godt fornøyd med. Det beste var at beina kjentes like lette ut da siste drag var gjennomrt, dessuten er vi nøye på nedløpinga, og hadde vel drøyt tre kilometer igjen etter intervall-sekvensen.

Da en hund kom og ødela de siset hundre meterne av siste drag, måtte jeg stoppe tida. Jeg var ikke særlig høy i hatten da en hund som lignet på en schæfer, stod og glefset mot meg og ignorerte eierens signaler om å komme seg vekk. Derfor glemte jeg å starte tida igjen før etter en stund og mi Garmin viste derfor 13,3 km, mens Jannes, som heldigvis ikke hadde stoppet tida, klokket oss inn på 14 km. Vi er tallnerder, begge to, så hver meter teller...:-)

Tallene i tabellen nedenfor, angir ikke korrekte km-tider på dragene, for vi startet ikke opp på hver hele km...

  

 

mandag 25. februar 2013

Progresjonsløping

Jeg har de siste ukene testet ut progresjonsløp, det vil si rolig start, for så å øke tempoet gradvis til jeg finner konkurransefart (og kjappere) og holder den de siste kilometrene.

Jeg operer med to konkurransefarter, én for halvmaraton på rundt 5.00 og én for helmaraton, på rundt 5.30 per kilometer.

Det var den siste jeg tok utgangspunkt i da jeg på søndag skulle løpe progressivt, men det var svært vanskelig å «holde igjen› fra start, fordi 45 sekunder saktere enn maratonfart føltes fryktelig seint, noe jeg gir våryre bein skylda for. Sol, plussgrader og vindstille er synonymt med energiboost, og det hadde jeg virkelig på søndag.


I stedet for å trekke ned farten til 6.15 per km og holde den i et kvarter når det føltes unaturlig, måtte jeg improvisere mi egen progresjonsøkt.

Planen var 6.15 fra start, deretter øke med 10 sekunder for hver km, til oppnådd konkurransefart, altså 5.30, og holde på denne i et par km fram mot mål.



Jeg holdt meg altså ikke til planen, men startet med å løpe et drøyt kvarter med 5.30 (5.25) i snitt, deretter økte jeg til 5.15 i to km, før jeg økte ytterligere til 5.10 i to km. Deretter økte jeg med 5 sekunder for hver km, til jeg nådde 4.45 (4.47) i snitt per km, som jeg holdt i halvannen km, altså til jeg kom i mål. Det ble jo ikke helt på sekundet, da, men nesten - det viste seg å være vanskelig å treffe «spot on» hele tiden.


8 uker før London Marathon føler jeg at jeg er sånn noenlunde i rute. Jeg mangler riktig nok noen flere rolig langturer (20-30 km), og har planer om fire slike før det braker løs. I tillegg kommer en halvmaraton-konkurranse neste helg.



Søndagens drøye løpetur, der 12, 5km ble lagt til på uketotalen, gjorde iallfall godt for selvtilliten. Jeg kjenner at det er kjekt å løpe med litt fart i beina, ikke alltid bare tenke veldig langt og rolig. Rytme, flyt og fart er gøy!



lørdag 23. februar 2013

Ustruktert uke

Denne treningsuka har ikke gått helt etter planen og da er det ingenting annet å gjøre enn å gjennomføre opprinnelig plan en gang til, siden jeg ikke klarte den mer enn 50%. Slikt skjer. Jobbreise, håndballturnering med guttene som stjeler en verdifull lørdag formiddag og store deler av ettermiddagen - som gjorde at dagens løpetur på 12, 6 (viktig å få med alle hundremeterne), ble påbegynt klokka 17.15.

Ustrukturen har ikke bare dreid seg om å gjennomføre planlagte antall kilometre, jeg har ikke hatt pulsklokka tilgjengelig på et par uker fordi den har ligget på lading i et hus en kilometer hjemmefra, og så passer det aldri å hente den. Da det endelig passet, huseieren var hjemme og jeg bare skulle plukke den opp i forbifarten på vei til flyplassen onsdag morgen, endte det med en kopp kaffe, en kort prat og så kjørte jeg avgårde uten klokka. Litt seint å snu når man har et fly å rekke. Vel - Endomondo er en venn i nøden, men ikke i dag. 25 % batteri igjen på iPhonen er tydeligvis ikke nok når man skal ut på lengre enn 7 km, ja, for den tok slutt etter 7.07 km. Utrolig batterisluk. Stengte ned de andre appene og skrudde av 3G, men nei...  Kanskje var det at jeg stoppet etter 6,3 km, da jeg var halvves, for å knipse et bilde av omgivelsene som snart sier VÅR, ikke vet jeg.



De siste 5,5 km måtte derfor løpes hjemover på lykke og fromme, uten Endomondo-dama som hvisket oppløftende tall for hver kilometer som ble passert.

Slik var planen for inneværende uke (hva har blitt gjennomført, står i parentes);

Økt 1: Langkjøring 12 km (14 km med 5.10 i snitt per km)

Økt 2: Fartslek, 3 km oppvarming, 6-5-4-3-2-1 min, jogg rolig 2 min mellom dragene, 3 km rolig (konkurranse, SRM 3,3 km)

Økt 3: Langkjøring 14 km (12, 6 km med ca 5.10 i snitt per km)

Økt 4: 45 min løping (Bislett innendørs, 45 min, 8,2 km)

Økt 5: Rolig langtur 2 timer (gjenstår å se hvor langt jeg løper på søndag 24.02)


Det vil si at jeg ikke har fått kjørt intervall denne uka - må velge mellom rolig langtur eller intervall søndag, tenker jeg. Hm...

Men som det står i Grete Waitz-programmet: Når treninga ikke går som planlagt, kjør uka en gang til, eller flere ganger, om nødvendig.

Don´t worry, be happy...



torsdag 21. februar 2013

I kjelleren på Bislett

.. er det en 546 meter lang løpebane, helt perfekt lengde og helt perfekt temperatur når gradestokken kryper ned mot 10 blå. Vel, torsdag kveld ble noen rolige timer på hotellrommet byttet ut med 15 runder i kjelleren på det ærverdiget stadionet. Jeg har kommet litt ut av treningsrytmen denne uka, men 11 bokførte kilometre på to dager er bedre enn null - alt er bedre enn null.



Selv om det tidvis var mange på de få banene, var det ikke trangt om plassen. Jeg kom ti minutter før løpeavtalen og fikk testet ut noen runder før jeg fikk selskap av Vibeke, som trener for å sette ny pers på 10 km, og som i 2013 har som mål å gjennomføre sitt første halvmaraton.



15 runder er 8190 meter - ganske nøyaktig. Ikke ei lang økt, ikke av de korteste, og helt grei intensitet. En av de siste rundene bestemte jeg meg for å sette opp farten, og løp da på 2.10, på en "normal" runde, gikk det rundt tre minutter, ei kilometertid på 5.30 - sånn helt grovt regnet. Jeg løp for første gang  i år uten Endomondo eller Garmin, så denne økta er ikke bokført i rene tall, men bilder - ja, det klarte vi å summe oss til...



Ekstra kjekt er det jo å treffe blogglesere. Ei blid dame, Cathrine, gjorde seg til kjenne, og da var jeg ikke sen om å dra fram kameraet - lykke til med halvmaratonen din, du var i godt driv i dag, iallfall.



Ellers takk til fotograf Vibeke Hansen, som anstrengte seg veldig i de dårlige lysforholdene.



Kald, men kjekk fornøyelse

Da har jeg debutert i Sognsvann Rundt Medsols, som var sesongens første (egentlig var det en tjuvstart, for den sparkes først i gang på alvor onsdag 3. april).





Rundt 70 løpere var meldt til start, hver med ansvar for å ta sin egen tid. Jeg glemte selvsagt Garmin hjemme, så jeg måtte bruke Endomondo, selv om det ble litt klussete både i oppstarten og da jeg skulle stoppe tida etter 3,3 km.



3300 meter er ikke veldig langt, men det var iallfall veldig kaldt (for ei som kom fra 5 plussgrader og vårstemning på Vestlandet). Jeg prøvde å speede opp fra start, og gjorde unna den første kilometeren på 4.29, før jeg løp 10 sekunder senere på de to siste kilometrene. Kom akkurat under 15-minuttersgrensa jeg hadde satt for meg selv, og på snøføre og med litt trøbbel på grunn av kulden (følte jeg heiv etter pusten gjennom hele løpet), var jeg fornøyd med sluttida på 14.59. Det vil si - jeg brukte noen sekunder for å stoppe Endomondo (kanskje lurt å ta av hanskene først).



Utrolig artig at så mange velger joggesko på beina, når det føltes som om hele Nordmarka var invadert av skiløpere, det var iallfall ikke så mange andre løpere på stien rundt Sognsvann.

Satser på å komme tilbake når snøen har smeltet - klapp på skuldra til arrangøren:-)




onsdag 20. februar 2013

Sognsvann rundt medsols

På plass i hovedstaden - og i kveld skal jeg delta i Sognsvann rundt medsols klokka 18. På snøunderlag. Spent på hvordan beina takler det etter all asfaltløpinga de siste ukene. Men 3,3 km er jo ikke så veldig langt - og kanskje til og med for kort... Jeg pleier jo som regel aldri å få opp dampen før etter 4-5 km....

Det blir uansett en kjekk erfaring. Og været er omtrent som for fire måneder siden, bare litt kaldere i lufta...


tirsdag 19. februar 2013

Hverdagsløpinga

Noen dager er det verre å ta seg ut på løpetur enn andre. Mandagen er den dagen i uka jeg synes det er viktigst å få noen kilometer på asfalten, for å kickstarte treningsuka, at man samler litt «reserve» til tirsdagen eller onsdagen. Min filosofi er at jeg sjelden løper mer enn tre dager på rad, og to dager i uka har jeg som regel helt løpefri.

Men - tilbake til gårsdagen, som for min del var en ordentlig blåmandag. Da jeg kjørte til jobb lurte jeg på hvordan jeg ville klare å ta meg ut 12 km på kvelden, som var i henhold til en av øktene på Waitz-programmet.

Så tikker det inn en melding fra den spreke dama (Grete Dahle Thorsen) som kom til finalen i fjorårets 71 grader nord og som er motivasjonsdronning nummer én.


... og det er for øvrig helt sant. Av og til skal det være litt tyngre løpe, man skal måtte kjempe. Det bygger viljestyrke og karakter.

Kort fortalt: 12 planlagte kilometre ble til 14 - 7 rolige med gjennomsnittsfart på 5.22, før jeg stoppet hele Endomondo (ved et feiltrykk) og startet med ny giv på hjemturen.




Og som, nesten alltid, treffer jeg på ukjente folk i samme ærend - folk som enten spurter eller slentrer av gårde på asfaltstien. Passerte to herrer med hver sin store schæfer, som forøvrig var noen av de lydigste hundene jeg har sett. De lå langt foran meg, men jeg tok stadig innpå. Da jeg lå rett bak, snudde en av dem og sa de synes det var litt flaut å bli forbiløpt av ei dame, men de hadde tross alt 15 kg i ryggsekkene. Jeg svarte et eller annet, smilte og løp videre - på vei tilbake, sånn rundt 4 km før jeg var hjemme, traff jeg på samme duo igjen. Og nok en gang snudde de seg, ristet litt på hodet. «Å nei, der er du igjen». Fremdeles smilende, og med like lydige hunder, lot de seg forbiløpe av ei dame for andre gang i løpet av 40 minutter.

Jeg blir i godt humør av slike små, helt ubetydelige hendelser. Hadde det vært en hvilken som helst annen dag, hadde jeg trolig bare løpt forbi og ikke besvart kommentarene. Men ikke i går. Og da jeg kom hjem var blåmandagen blitt en veldig lyseblå mandag.



søndag 17. februar 2013

Kalkulert tid

Fant en kjekk tidskalkulatur, der man kan finne ut tiden på ønsket distanse utfra for eksempel personlig rekord på 10 km.

Siden jeg har planer om løpe et nytt halvmaraton om tre uker, ble jeg litt nysgjerrig, og her er resultatet:




Kalkulatoren som beregner konkurransefart, fant jeg på en link i denne artikkelen (se nederst).

Vet ikke helt hvilke faktorer det er tatt hensyn til, men det er iallfall ikke så enkelt som å gange med to og legge til 5 minutter. Jeg vet at man i teorien leker seg med at forventet maratontid er halvmaratontiden x 2 + 20 minutter. For meg vil det si 3t 50 min, og det kan sikkert stemme sånn noenlunde for min egen del (har 1.44.39 på halvmaraton).

Spent på om regnestykket fra 10 til 21,1 km stemmer den 9. mars i Egersund.





lørdag 16. februar 2013

Rolig fredagsmil

Litt småsliten i beina etter 16 harde km torsdag, var jeg litt spent på å løpe igjen fredag. Men ble enige med løpefølget om 10 tålig rolige kilometre innover på grusveiene langs Frøylandsvatnet (på Jæren) rett etter jobb og været er bra, med lite vind og store, blå partier på himmelen.

Knipset på Jæren da jeg var på kjøretur, fredag 15.02

Kom oss avgårde før kl 16, og det er en god følelse. Å være ferdig trent fredag før kl 17 er tilfredsstillende. Det er praktisk og logistikkvennlig å løpe rett etter jobb, særlig når løypene ligger 200-300 meter fra kontoret.



 De to første kilometrene var det praten som stod i høysetet, alltid mye å diskutere når vi er to:-) Etter hvert som vi kom oss lengre bortover, ble underlaget isete og glatt og vi ble henvist til å løpe nesten helt ut i grøfta, som var det beste alternativ. Bestemte oss derfor for å snu da vi kom til 4 km, og løpe tilbake og ta de 2-3 siste kilometrene på kryss og tvers i skogen ved inngangen til Frøylandsvatnet. Som km-tidene viser, var vi to ganger opp en bratt, nokså lang bakke, derav ei km-tid over 6 minutter. Avsluttet en del raskere, med to runder i ei 600 meters-løype.



Av og til er det godt for kropp og sjel å ikke løpe fort på trening, selv om jeg synes vi holdt trøkket greit oppe til tross for at praten nesten går ustanselig.


En fin fredag ettermiddag - jeg er ikke helt ferdig med treningsuka, for jeg mangler 3,8 km til å overstige 50 km, så det blir nok 10-12 km til i løpet av helgen.

 Prøvde ut Asics Excel33 på fredagens løpetur, en lett og behagelig sko, som skal tvinge deg til å lande mer på forfot, fordi den ikke har noe særlig helling fra hæl til tå. Blir nok en del turer med disse framover.

Snart er våren her - heldigvis, og tid for litt knallfarger på treningstøyet.


Oddveig har bestemt seg for denne våren å teste ut denne freshe Mizuno Waze Inspir, som er en fulldempet løpssko, og ifølge Oddveig, veldig god passform. 

torsdag 14. februar 2013

Motvindsløping

I dag fikk jeg virkelig kjenne hvor tungt det kan være å løpe utendørs i sterk motvind. Målet for ettermiddagens løpetur var 16 km, hvor vi egentlig hadde planlagt å kjøre fartslek underveis - det måtte vi imidlertid skrinlegge på grunn av den kraftige vinden. Underveis ble vi enige om å løpe til til 8 km, for så å øke tempoet hele veien tilbake. Jeg hadde i dag selskap av et par yngre menn, som også skal løpe maraton i London om drøyt to måneder, og som er noenlunde (litt raskere) enn meg på treningsturene. Det trigger egentlig bare å løpe med folk som er bedre..

 Bilde fra Bislett stadion i oktober 2012 - Ready, set, go:-)


Da vi kom til snupunktet, ble vi enige om å kjøre i hver vår fartsrytme, og selv om de to herrene løp avgårde, bestemte jeg meg for at jeg iallfall ikke skulle miste dem av syne noen gang. Farten, som til å begynne med var moderat, ble høyere etterhvert som kilometrene ble unnagjort, og sju-åtte lyktestolpers avstand ble til fire-fem den siste km, altså ble jeg ikke slått med mer enn et snaut minutt.

 «Oppvarming»




Uheldigvis hadde jeg ikke mer strøm igjen på Garmin og måtte stole på Endomondo-appen. Siden iPhonen min ikke er helt i form om dagen, sluker den strøm som bare det - men det holdt til 16.13 km, manglet kun 30-40 meter til utgangspunktet, men uten å få med den siste splittida (som Endomondo-dame opplyste var 4.40...)

Avslutning



Sammendrag
                         


Konklusjonen var at alle tre hadde hatt ei fin treningsøkt med bra utbytte. Når jeg ser på snittida, har den vært bedre på samme distanse før, men litt småsein start  i dag - som vanlig. Lurer virkelig på når jeg skal bli «modig» og bare trå til enda tidligere...I neste uke bør jeg teste tida på 10 km, der jeg løper som jeg ville løpt i konkurranse. 16 dager til første milløp med startnummer på...

onsdag 13. februar 2013

Mølla vs utetrening

denne linken på Facebook i dag, og ble litt grepet. Først ble jeg overrasket, ja, nærmest litt irritert, men må samtidig innse at jeg ikke har nok mølleerfaring til ikke å ta til meg litt av innholdet.

Ifølge Marius Bakken er intervalltrening mer effektiv på tredemølla enn ute, fordi man blant annet lettere kan forbedre løpsøkonomien (teknikken) på mølla og at det er mer skånsomt å løpe på tredemølle enn på asfalt, spesielt vinterstid (!!?? - er det forskjell på asfalten sommer og vinter...?).



- Ved å løpe på møllen får man automatisk høyere frekvens og kortere kontakttid i bakken for hvert steg, og det er svært gunstig for nettopp å løpe mer effektivt, uttaler han i reportasjen.

 For å unngå at treningsbelastningen skal bli for monoton, anbefaler Bakken å variere mye i fart.

Veldig interessant og en liten tankevekker. Jeg er imidlertid ikke opptatt av hvem som synes hva er best, men Bakken har utvilsomt mange gode poeng. Fulgte hans program før London i fjor, men fikk best resultat av å følge Grete Waitz sine program før NY og Berlin. Det er vel den subjektive følelsen som til sjuende og sist avgjør for hver enkelt, iallfall er det slik for meg. Jeg føler jeg har trent bedre når jeg har løpt ute i frisk luft, men jeg er jo ikke en så erfaren møllebruker at jeg kan være helt bastant og ikke ta imot nye impulser.




Kanskje skal jeg bevisst tenke på den høyere frekvensen og den kortere kontakttida med underlaget mens jeg løper på tredemølla neste gang (for jeg har sverget til den på de 5-6 siste intervalløktene mine), og prøve å overføre samme teknikk når jeg neste gang løper på asfalten.

- Rolig løpstrening er oftest greiest ute, men intervalltrening kan godt gjøres på tredemøllen, sier Marius Bakken til DN Aktiv. 

Godt jeg og han er enige om det første, iallfall:-)



Ellers er det jo ingen hemmelighet at journalister spisser saker som dette, og ved grundigere gjennomlesning ser jeg jo at uttalelsene er noe moderert.

For mange kan det være lettere å løpe inne - det vil si at det ikke gjelder alle.

Intervalltrening kan godt gjøres på tredemøllen - det er ikke det samme schwung over den setningen der som i den mer spissformulerte ingressen.


Hvilke erfaringer har du?





tirsdag 12. februar 2013

Jubileum

I dag er det nøyaktig ett år siden denne bloggen så dagens lys. Husker så godt at jeg hadde vært ute på løpetur fra flyplassen og hjem (15 km). Etter å ha tenkt tanken i lang tid, bestemte jeg meg for å opprette denne treningsbloggen - både som en logg for meg selv, og kanskje også for å motivere andre til å bli glad i å løpe (og trene). For det er det jeg blir av løpinga - G L A D.



Noen ganger føler jeg at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, og blogginnleggene bare blir en ordinær loggføring av egen treningsøkt - andre ganger er innleggene mer gjennomtenkt og planlagt - slik kommer det nok også til å bli framover. Motivasjonen er mange gode tilbakemeldinger. Vet ikke helt hva jeg forventet da jeg hadde publisert det første innlegget, men man blir på en måte «avhengig».

Innrømmer at det er kjekt å bla seg tilbake. Hvordan var nå følelsen under det og det løpet, eller hvorfor løp jeg så fort eller så sakte på den treninga i mai i fjor?

Målet framover blir å variere type innlegg - gode forslag mottas med takk. I mellomtiden kan jeg nevne tirsdagens økt; 6x 4 minutter med 2 minutter pause mellom dragene - på mølla - på SATS Sandnes, hvor jeg ikke klarte å gå forbi de flotte ballongene som hang ved inngangen.



Intensiv økt som kjennes i beina, 3 km oppvarming og 3 km nedtrapping og 11 km totalt. Håper virkelig at all intervalltreninga i vinter gjør meg litt kjappere til den første «ordentlige» testen, som er 10 km  på Orre om litt over to uker. Målet er å løpe på rundt 45 minutter hvis forholdene tilsier høyt tempo.. I fjor gikk det slik.







mandag 11. februar 2013

Nesten i rute og ny erfaring

Sist uke ble fem økter gjennomført, nesten helt etter planen. Målet om 65 km ble ikke helt nådd, men det ble ikke så langt unna. Har utelukkende løpt på asfalt denne uka, med unntak av intervalløkta som ble unnagjort på tredemølla. Som bildet viser, det kan være vinter i Sandnes også, 29 cm tykkelse på Bråsteinvatnet som jeg til stadighet passerer på treningsturene.



Sist treningsuke (planlagt treningsuke i parentes):

Økt 1: Tempo 14 km med 5.03 i snitt per km (Langkjøring 14 km, komfortabel fart)

Økt 2: Intervall 10x2 min med 3 km oppv/2 km nedtr (intervall 10x2 + 3 km oppv/3 km nedtrapping)

Økt 3: Tempo 16 km med 5.02 i snitt per km (Rolig langtur 20-22 km)

Økt 4: 10 km tempo med 5.01 i snitt per km (8-10 km tempo)

Økt 5: Tempo 12 km med 5.03 i snitt per km (Langkjøring 12 km komfortabel fart)

Sum antall km: 62, 2 km


Stort sett har jeg startet hver treningsuke med en halvlang løpetur mandag formiddag (hvis jeg har turnusfri) eller ettermiddag, for å komme i gang. I dag klarte jeg ikke helt å motivere meg for 14 km, så jeg byttet litt om på det planlagte programmet og kjørte "planlagt" fartslek i stedet. 2 km rolig (snittfart 5.34 og 5.19), etterfulgt av tre raske (4.47-4.52-4.52), pauseløp en km (5.29), tre raske (4.43-4.48-4.32) og en km nedtrapping (5.05).


Har sverget til fartslek i det siste, når jeg har slitt litt med motivasjonen, men det har vært etter innfallsmetoden. I dag fulgte jeg oppskriften fra Waitz-programmet til punkt og prikke. Erfarte at de 10 kilometrene gikk kjappere, fordi jeg hele tiden hadde nye "sekvenser " på økta. Liker veldig godt når jeg kan dele treningsøkta opp, da virker det mye kortere....:-)


Ha en fin treningsuke - kanskje i ei rosa t-skjorte


lørdag 9. februar 2013

Fortsetter i samme tempo

Ukas mål om 65 km er absolutt innen rekkevidde etter at jeg fikk en rask 10 km på beina fredag ettermiddag. Det går mot lysere tider, og selv om jeg løp ut klokka 17.15. var det ikke bekmørkt da jeg kom tilbake 50 minutter senere.




Jeg fortsetter med samme fart som jeg har gjort på ukas tidligere økter, det vil si en snittfart på rett rundt 5 min per km. Kunsten blir å senke på de litt lengre turene, men siden første ordentlige mål denne sesongen er halvmaraton i Egersund 9. mars, velger jeg fram til den tid å kjøre de fleste øktene med atskillig høyere hastighet enn planlagt maratonfart (5.30).  En uke tidligere venter et 10 km-løp, derfor blir jeg nødt til å prioritere tre av fem ukentlige økter fram mot disse to.