lørdag 31. januar 2015

Langtur 25 km i godt selskap

Litt småkaldt og noe vind, men i dag morges var en langtur-avtale. Opp kl 7.45, spise godt, rekke en kopp og to med kaffe, pakke med drikke og banan og kjøre av gårde for å møte Oddveig. Vi har faste 25 km-turer sammen annenhver lørdag (okei, noen ganger blir det 21.1 km også).



Det er alltid godt å starte litt rolig, men når vi kommer i siget og finner rytmen, går kilometrene stadig fortere. Vi prøver å ligge opp mot 6.00 per km på disse lange løpeturene, men tida fyker fort ned til 5.40-5.45.

I dag gikk løpeturen unna med en innlagt fotoshoot på ett minutt, ellers hadde vi to drikkestasjoner, hvor vi stopper for å hive i oss noen munnfuller sportsdrikke.

Alt i alt en fin tur, der det alltid løses verdensproblemer og nye planer legges. Det er så mye kjekkere å løpe langt når man er to.



Og her ser man utviklingen på dagens halvannen runde rundt Frøylandsvatnet:




torsdag 29. januar 2015

Morgenløp har gull i munn

Det er lite som kan måle seg med å løpe ei god økt om morgenen, selv om det er tungt å komme seg ut av senga. I dag var været på vår side, og det ble en fin tur innover i Sandtangen og tilbake igjen til Bryne sentrum. Vi la i vei før kl 07.30 og fikk 8 km på beina på 45 minutter. Grei snittfart når vi skal være sosiale i tillegg til å samle kilometre.




onsdag 28. januar 2015

Kvalitetsøkter

Søndag og tirsdag - to gode kvalitetsøkter er bokført. Egentlig mandag også, selv om det "kun" var 45 minutter spinning og litt magetrening i etterkant.

Søndag løp jeg ut midt på dagen med formål 16-18 km, det ble 17.2 med snittfart på 5.18 per km. Startet rolig, men jeg skjønte fort at det var en av disse dagene der beina kjennes lette og fine og det var derfor ingen grunn til å spare på kruttet. De siste 6 kilometrene gikk på under 5.00 per km, uten at det kjentes for fort - en deilig følelse.

Løp fra Sandnes og inn i Gjesdal, 8,66 km og returnerte i et litt kjappere tempo. En fot i hver kommune.


Tirsdag var det igjen tid for intervalløkt med de spreke mannfolka på Undheim. 5.3 km oppvarming, etterfulgt av 6x1400 meter drag (som sist tirsdag) og snaut 2 km nedtrapping gjorde at pene 15.5 km ble bokført en regntung januarkveld. Det er en fryd å bytte til varm trøye og sette varmeapparatet på i bilen og kjøre hjemover. Kakao med krem og fyr i peisen var vel fortjent.

Lørdag blir det langtur, planlagt lengde er 25 km og siden det skal løpes om morgenen, har jeg hele helgen fri etterpå. Sist uke nærmet jeg meg 60 km, og denne uka blir ikke dårligere. Løpetime på mølle i dag og morgenløp torsdag morgen, gir kilometre i banken.

Hvor langt har du planer om å løpe denne uka?

tirsdag 27. januar 2015

Insta-nytt

Ikke alltid jeg får tid til å oppdatere her inne med siste nytt, men følg meg gjerne på Instgram. Jeg har lukket profil, men godkjenner de aller, aller fleste:-)

@trudehaland


fredag 23. januar 2015

Litt om alt

Jeg hadde svært lite, eller det vil si, ikke noe lyst i det hele tatt, å stå opp kl 6, da klokka ringte i dag morges. Jeg dvelte ett eller to minutter, tvilte veldig på om jeg skulle hoppe ut av senga for å møte Oddveig så tidlig som kl 7 for vår faste torsdagsrunde. Men jeg kom meg opp og av gårde. Som jeg pleier. Det skal meget gode grunner til for å avlyse en løpeavtale.

Klokka 7.55 torsdag morgen, etter endt løpetur

Jeg er likevel den først til å kjenne på fornemmelsen av travle dager, noen med innhold som stjeler energi og fokus. Jeg er er en typisk JA-person, som sjelden eller aldri klarer å si nei, verken til det ene eller andre. For 2015 har jeg mange løpemål, men også noen personlige. Jeg må lære meg at verden ikke går under fordi om jeg går glipp av et kafébesøk eller ikke får tid til jobboppgaver jeg tenker jeg skulle og burde ha gjort. Huset står støtt selv om alt ikke er på stell, og ei heller er det ikke slik at folk blir sure fordi om de av og til får et nei. I hvert fall blir ikke jeg det om noen sier nei til meg.

"Du har for mye i hodet ditt, Trude", sa min far her i romjula.  Han er en klok mann og observerer mer enn jeg tror. Og det er mye sant i det. Han mener jeg ikke kan prestere, verken privat, sette nye løperekorder eller gjøre en maksimalt god jobb, når det er altfor mye som kverner i hodet. Det er helt sant.

Det koker på innsiden av og til av alt jeg skal nå over i løpet av en dag, fordi jeg ikke klarer å prioritere. Jeg organiserer livet mitt ned på fem-minutters nivå, for det er alltid noe å rekke.

Det er ikke gjort i en fei å endre et fastgrodd mønster, men jeg har definitivt bestemt meg for å prøve.



Annenhver uke er jeg alene med to snart 12 år gamle gutter. Da får løpinga andreprioritet (eller tredje, etter jobb, selvsagt). Det stresser meg at jeg ikke får samme kvalitet uke etter uke, men sånn er livet. Det må jeg bare godta, selv om jeg innrømmer at noen ganger frister det mer å ta en tur på asfalten enn å sitte time ut og time inn i en idrettshall fordi det blir så mye dødtid innimellom jeg ikke kan bruke til noe. Jeg er ikke god på dødtid. Kanskje jeg skal bli bare bittelitt bedre. Bittebittelitt. Det skader sikkert ikke å sette seg ned en time og to og ikke gjøre noe fornuftig.


Jeg skal ikke vinne over noen, jeg skal ikke imponere noen, jeg skal egentlig ingenting med løpinga. Jeg løper fordi det er utrolig gøy og gir masse mentalt påfyll. Og jeg har et elsk/hat-forhold til konkurranser. Det er adrenalinfremkallende så det holder, samtidig som jeg holder på å krepere av nervøsitet. Men jeg liker det. Jeg liker å konkurrere, jeg liker å slite litt. Jeg liker så streve og kjenne på følelsen av å lykkes etter gode forberedelser. Det gir en indre tilfredsstillelse. Det er disse små glimtene som utgjør den indre motivasjonen for å løpe. Men det kommer ikke av seg selv, og den kan forsvinne dersom alt annet i livet bare blir stress.

RUN-LOVE-RUN
Armbånd fra Inmotionsssentials by Monica Øien.

Ha en fin fredag - for min del blir den løpefri, etter fire dager på rad med joggesko på beina. I morgen venter en litt roligere, lengre tur.




tirsdag 20. januar 2015

Tirsdagsintervall

As usual.

Synes det er veldig inspirerende å trene løp sammen med andre, og spesielt de som er mye raskere enn meg. På Undheim er det en god gjeng som stiller trofast både tirsdag og torsdag for intervaller, men jeg har foreløpig bare klart å skvise inn hver tirsdag i 2015, og det skal jeg også fortsette med.



Får man ikke kvalitet her, får man det aldri. Sist uke ble det 8x1000 meter, pluss 5 km oppvarming og 1 ussel liten km til slutt.

I dag tok de sprekeste fatt på 6x2000 meter, med imponerende km-tider ned mot 3.30 (for meg er det imponerende).

Man kunne tro det ikke er sosialt å løpe intervaller når det er så stort sprik i gruppa, men det stemmer ikke. Det ble løpt i runder, og det er alltid folk i løypa, selv om man velger ulik lengd og løper med varierende tempo. Oppvarming og nedtrapping er felles.

For min del ble det bokført 3 km oppvarming (kom litt seint) og 6x1400 meter, hver av dem på 6 minutter. Km-tidene ble liggende fra 4.20-4.36 (kun to over 4.30).

Igjen - kjempeøkt og kjempehumør på den 25 minutter lange bilturen hjem igjen.

Trenger jeg å si at jeg er forelsket i Jæren. Her er det fremdeles vår  - det vil si ikke så varmt som vår, men ikke snø, og det holder for meg (okei, bildene er noen uker gamle).





mandag 19. januar 2015

Fin, liten sak

Nyeste anskaffelsen er en Berghaus lettvekter av en dunjakke. Jeg kommer alltid for dårlig kledd til løp vinterstid, så også på lørdag. Da måtte jeg låne en dunjakke å ha på i forkant og etterkant, for å holde varmen.


Så dukket altså denne freshe jakken opp på G-sport Jæren opp (ikke annonse), som er super for mitt bruk; til og fra trening og løp, kul til jeans, jobbjakke, fritidsjakke, kan brukes på ikke altfor superkalde dager i fjellet.
 Elsker fargekombinasjonen med kongeblå og mørkeblå.

Den er faktisk en av de letteste dunjakkene på markedet, veier nesten ingenting og tar derfor liten plass om du må pakke den i sekken eller i veska. Dessuten er den pustende, slik at svetten etter treningsøkter og konkurranser ikke setter seg i jakken, det er jo utvilsomt en fordel:-)


I tester får den terningkast 6, og får ekstra pluss for å holde godt på varmen i forhold til hvor lett den er. Videre står det at passformen gir optimal lunhet og enestående bevegelsesfrihet (i en klasse for seg). Det er et tynnere lag med dun langs siden og på innsiden av ermene. Dunet er behandlet for å klappe mindre sammen i kontakt med vann.


søndag 18. januar 2015

Årets første er i boks

De siste årene har det blitt en tradisjon for meg å delta i Solastranden halvmaraton. Første gang jeg løp her, ble tida 1.46, deretter 1.45 og  fjor ble den 1.41.47 (men løypa ble gjort om i siste liten og var 500 m for kort, reell tid, ca 1.44).

Gårsdagens løp resulterte i 1.45.07 som offisiell sluttid. Det er helt greit, siden jeg de siste ukene har kjørt litt ekstra på med tøffe intervalløkter og mer styrketrening enn tidligere. Dessuten er det tidlig i sesongen, hvis det kan kalles løpssesong i januar da..

Målet før jeg dro ut i går, var å løpe jevnt rundt 5.00 per km, og det klarte jeg sånn noenlunde, faktisk en del fortere også. Imidlertid er det noen kilomtre som ødelegger da de er langt over 5.00-tallet, men det er på løypepartiene som var preget av sykt motvind. Det blåste 13 m//s i går, på værspråket liten kuling. Det kjente man når man løp nesten nede i strandkanten på noen av strekkene.

 Bilde knipset av journalist Trine Højmark i Solabladet på et av de mest vindfulle strekkene i løypa.

Vel - startet ganske frisk ut, og justerte meg inn på tida jeg hadde lyst å ligge etter rundt 3 km. Det gikk egentlig ganske greit, med relativt pigge bein den første drøye mila. Etter den tid synes jeg det gikk noe tyngre, selv om det aldri føltes blytungt - ikke før ved 18 km. De 3 siste km synes jeg virket lange, og jeg klarte heller ikke å presse ned km-tida noe særlig, selv om slutten av løypa var uten den store motvinden.

Jeg hadde krefter nok igjen på slutten til en liten spurt, og det er jo et godt tegn. Imidlertid er det dette som er min største svakhet - jeg har alltid krefter igjen mot slutten, enten det dreier seg om halv- eller helmaraton. Det betyr jo bare at jeg ikke tar ut alt jeg har tidligere, fordi jeg er mest opptatt av å safe. Det får bli et av målene for 2015 - å bli enda tøffere i hodet, og tørre å ha det ubehagelig over en periode i et løp.

Bli tøffere i hodet - tørre å våge, tørre å ha litt vondt.

Solastranden halvmaraton er ikke et breddearrangement, selv om årets utgave hadde flere "uerfarne" løpere på startlisten enn foregående år. Kjekt. Det er morsomt når flere enn den faste kjernen tar utfordringen en kald og ufyselig januarlørdag, framfor å bare vise seg under massemønstringene som får størst medieoppmerksomhet og holdes på langt mer gunstigere tidspunkt på året.

 Jeg og Oddveig, som også  hadde en grei dag i løypa, 10 min før start, ved Sola ruinkirke

Kjekt å støte på Gro Anita Imsland også, som jeg traff første gang på Stavanger maraton i fjor. Blid og ivrig løper fra Imsland.

Fornøyde etter løpet, etter å ha spist et par stykker sjokoladekake og medaljen på plass rundt halsen


lørdag 17. januar 2015

Tøft i vinden på Solastranden halvmaraton

Titter som snarest innom, kun for å si at det var tidvis tøft i dag, under årets første konkurranse. Solastranden halvmaraton har en fin løypeprofil og er veldig kjekt løp, men de to siste årene har det blåst noe voldsomt. Det varierte og vi fikk også vinden i ryggen på lange strekk.

Vel, min sluttid på egen klokke, 1.44.57 er jeg tålig fornøyd med 17 dager ut i januar. Håper persen på 1.41.29 kan slås i løpet av året. Løp kontrollert i dag. Fyldigere løpsrapport med flere bilder i morgen.

10 min før start, ved Sola ruinkirke

Hva skjer i 2015?

Snart tre uker inn i et nytt år, har jeg fått sånn noenlunde kontroll på løpsåret 2015.

Siden 50 fullførte maraton før 50 fylte år, er et uttalt og ikke hemmelig mål, er det bare å sette i gang, derfor står det seks maratonløp på lista mi.



Sesongen starter allerede i dag, med halvmaraton på Solastranden..

1. 17. januar: Solastranden halvmaraton

2. 7. mars:  Egersund halvmaraton

3. Mars: Orremila

4. 12. april: Paris maraton

5. 3. mai. Wings for life i Stavanger - løp så langt du kan før følgebil tar deg igjen

6. 9. mai: Holmenkoll-stafetten

7. 24. mai: København maraton (?)

8. Mai/juni: Varhaugmila

9. 20. juni: Frøylandsvantnet rundt (16, 6 k)

10. 29. august: Stavanger maraton

11.  August: Vindparkløpet (10 km)

12. 20. september: Mandal maraton

13. 18. oktober: Amsterdam maraton

14. 8 november: Undheim ultraløp 6-timers (kan få maratonregistrering)

15. 21. november: Karmøy maraton



torsdag 15. januar 2015

Å trene riktig

«Det handler ikke om å trene hardt, men riktig»

Ordene tilhører Wilson Kipsang, verdens beste maratonløper (selv om han har uteblitt til en dopingtest... Fant ikke artikler som bekrefter om han er tatt for doping), som kommer med følgende råd som stod på trykk i Dagens Næringsliv i fjor høst.

Jeg har vært et rotehue hva trening og struktur angår, jeg ha «lullet» av gårde altfor ofte uten mål og mening, og det har vært smutthull i en travel hverdag som har bestemt treningsøktene mine. Jeg har nå muligheten til å bestemme over min egen tid annenhver uke, og den uka skal nyttes til å bli mer strukturert. Den andre uka blir det nok mer som det har vært, at tilfeldighetene rår. Likevel er målet å få til to planlagte økter med kvalitet.

I to uker har jeg trent på tirsdager med Undheim IL, og det er uten tvil kvalitet på økta. Får jeg ikke framgang hvis jeg fortsetter med den gjengen, får jeg det aldri.

En liten motivasjonboost er dette ukesoppsettet fra Kipsang. Så kan jeg prøve å følge det sånn 80%. Da blir jeg fornøyd.



Prøvde nettopp 8x1000 meter, og når man løper alle dragene under 4.30, vet man at man har tatt i - det er på dette nivået jeg ligger nå. Det var beinhardt, men verdt slitet etterpå. Garantert.

Og en gang til, denne gang er det min «partner in crime», min far, som holder fram de gode rådene. Min beste støttespiller, i tillegg til mine gode løpevenninner.


tirsdag 13. januar 2015

NIKE-inspo

Lett å fortrylle seg i ønsker om nytt treningstøy når man klikker seg inn på nike.com. Det er så mye fint, og akkurat nå er det tights som står i fokus hos undertegnede.





Glad i fargerikt treningstøy har jeg alltid vært, og denne våren er intet unntak. Måtte disse komme i handel her til lands også. Enn så lenge er det lov til å drømme seg bort til kortere tightser og lange, med spreke mønstre.

Mølleøkter

Jeg har sverget til mølleløping flere dager den siste uka, blant annet fordi det har vært et ufyselig vær ute, som har fristet lite til løping, for å si det mildt. Bildet nedenfor viser søndag formiddag, der det var noen timer fritt for regn og vind, og faktisk gløtt av blå himmel.




Her er noen tips til intervaller på mølle, både for deg som er nybegynner og for deg som har drevet med løping en stund.


Tips til intervalløkter på tredemølle:

Pyramide: 2x30 – 1 – 2 – 3 – 2 – 1 – 2x30 (Pause er halvparten av tida)

Korte drag: 45-15 (45 sekunders innsats, 15 sekunder pause) x 15-25 serier

Moderat: 8-10 x 2 minutter (1 minutt pause mellom dragene), 8x 3 minutter (1,5 min pause)


For viderekomne:

Lange drag: 4-6x4 minutter (2 minutter pause mellom dragene), eventuelt 4-8 x5-6 minutter (2 minutter pause mellom dragene)

Progresjon: 5 minutter oppvarming på 6.00 per km-fart, deretter øke tempo med 10 sekunder for hvert femte minutt, til du er nede på 4.30-fart og avslutte med 7-8 minutter på 6.00-fart for å løpe ned. Det går an å begynne hurtigere, da blir også de fem siste minuttene i et hurtigere tempo enn foreslått.

Hurtig langtur: 15 minutter oppvarming med 6.00 per km-fart, deretter løpe 10 km med 5.15-5.30-tempo, 15 min nedjogg i samme tempo som oppvarmingsbiten. Velg fart på hoveddelen, evt fortere eller bittelitt seinere, alt etter nivå.


lørdag 10. januar 2015

Nye skofristelser

Det er alltid noe som rører seg i løpeskohimmelen, særlig for skonerder som meg. Jeg simpelthen elsker joggeko, har alltid gjort det. I løpet av årene har det blitt en solid samling, tør ikke tenke på hvor mange tusenlapper som har røket, men det er tross alt en "sunn" hobby.

Akkurat nå er dette mine favoritter på beina - jeg alternerer mellom tre par, i tre forskjellige merker.
Adidas er et nytt bekjentskap for meg, men den rosa varianten som snøres på beina mine til mølleøkter og middels lange turer, har svart til foventningene. Jeg er positivt overrasket over Adidas Boost energy. Lette på foten og god passform, og med det jeg opplever som god støtdemping.

Fin-fin julegave, mottakeren ble særs fornøyd med nye Adidas-sko



Så er det den gamle traveren, Asics Gel Kayano, modell 21. Den er nettopp ankommet butikkene, og jeg er så heldig å ha fått tak i et par. Det er NY Marathon-edition, som tidligere kun har vært til salgs på messa under NY marathon i november hvert år. Jeg har to av disse spesialutgavene fra før, synes de er spenstige i fargen og designet og så er de jo veldig safe å løpe langt på. En favoritt som aldri går av moten, jeg klarer ikke å ikke ha et par Kayano i samlingen. Passer stort sett de fleste føtter, og har solid støtdemping og suveren stabilitet. 
  



Nike Lunarglide
 

Disse kjøpte jeg i sommer, og brukte de ikke så mye i starten. De siste månedene har de likevel fått vært med på flere langturer av 20-25 km-sorten, og jeg er veldig fornøyd. En allrounds-sko, som kjennes myk og lett og med god nok demping. Liker å ha denne i samlinga mi, og som dere ser, det er stor forskjell på å løpe i ruskevær og strålende høstvær...




Nike Pegasus


 Denne spenstige modellen snuser jeg litt på. Har ikke hatt den før, men liker så godt fargene og egenskapene, at jeg vurderer det som mitt neste par - en gang utpå våren. Beskrives av produsenten som en mellomlett sko, som bygger for fart. Ikke feil. I bakgrunnen ses ny modell av Lunarglide, den samme jeg har i hvit, blå og rosa og orange, som på bildene ovenfor.

Herremodell - Nike Pegasus



Herremodell Asics gel Kayano 21

Bilder fra G-sport Jæren - følges på Instagram: @gsportklepp @oddveigodland

tirsdag 6. januar 2015

Just a good feeling

"Det er sjelden vi har så god parfymelukt med på løpetur, det går mest i fjoslukt her".

Det er mi første treningsøkt på lang tid sammen med langdistanseløperne fra Undheim. Og ja, Undheim er ei lita bygd ei drøy mil utenfor Bryne, og ja, det er mange som driver gard. En herlig gjeng, der latteren sitter løst fra første steg ut fra parkeringsplassen og der det er plass til alle - også ei dame fra Sandnes, som ikke lot seg skremme av piskende regn og kraftige vindkast.


Disse gutta vet hva de driver med, og vel så det. 14 av bygdas 1000 innbyggere har løpt maraton under 3 timer, og samtlige bor innenfor en radius på  to km. To av dem løper under 2.30, flere mellom 2.30 og 2.50.  Er det rart jeg er fascinert? Det må være Norges svar på tarahumaraene i Christopher Mc Dougalls bok, "Født til å løpe". Jeg liker i hvert fall å tenke det.

Men i motsetning til den myteomspunne meksikanske løperstammen, har de jærske løperne ingen hemmeligheter som vidundermiddel på krukke, ei heller løper de barbeint. Det dreier seg kun ren og skjær løpeglede, som stammer flere tiår tilbake, da fedrene deres var aktive. Og så har det bare fortsatt og forplantet seg videre, til yngre generasjoner.

To ganger i uka er det faste intervalløkter og én gang i uka lang langtur (rolig). Jeg har som mål å være med på ei økt ei uke og to økter i den andre, totalt seks i måneden. Og her snakker man kvalitet, i hvert fall for meg.

I kveld ble det på grunn av ordentlig ruskevær, bestemt bakkedrag, det vil si en 500 meter lang runde, som skulle løpes x antall ganger. Prinsippet var enkelt. De beste løp kontinuerlig i 30 minutter, mens vi andre fikk ta pause når vi ble tatt igjen av tetgruppa. For meg ble det rundt 5 km løping, inkludert to pauser, totalt nesten 10 km medregnet oppvarming og nedtrapping (kun noen få hundre meter, til bilen).

Det er så godt å ta seg ordentlig ut, bli pressa litt ekstra, mye mer enn du klarer når du løper alene. Km-tida mi lå rundt 4.45-4.55 på hver runde, som startet med et par hundre meter motbakke.

Spent på å se om kontinuiteten av slike økter, gir positive utslag når jeg står på startstreken i Paris 12. april.  Det er under 100 dager til, nærmere bestemt 93.

I have a good feeling.


søndag 4. januar 2015

Årets første halvmaraton og litt til

På den tredje dagen i 2015 ble 21.1 km unnagjort på rundt 2 timer. Løpefølge var (som vanlig) Oddveig, og vi møttes tidlig lørdag morgen, kl 9. Planen for dagen var egentlig 25 km, men en time tidligere så værutsiktene på Jæren alt annet enn gode ut, og med litt tidsnød i tillegg, ble vi enige per sms om at halvmaraton-distanse var helt greit og innenfor, hva langturer gjelder.

 Alltid nye løpesko og hvile øynene på hos G-sport Jæren (Jærhagen, Klepp), som disse 2015-modellene fra Nike.

Målet for 2015 er å få til enda strammere rammer på de lengste løpeturene. Det vil si felles annenhver uke 17 km (fordi det passer tidsmessig og privat/jobblivet), og den andre uka 21.1/25 km. Jeg liker at vi kommer i gang tidlig, så hele dagen er fri til andre gjøremål. Den første lørdagen i 2015 ble for min del tilbrakt i huset etter løpeturen og det er utrolig hvor mye man får gjort når treninga er unnagjort.

Vi kommer til å fortsette med våre faste torsdagstreff kl 07.30, men da er turen kortere, 8-10 km.

En annen, for meg personlig, målsetting, er å øke antall km fra minst 50 per uke, til minst 55. Jeg skal trener mer intensivt og smartere, det betyr 4 (av og til 5) løpeturer, men lengre distanse hver gang. Som erstatning for den ene, mindre løpeturen hver uke sammenlignet med 2014, har jeg fast instruktørtime hos Icon treningssenter Sandnes, hver onsdag kveld. Dessuten har jeg blitt flink med styrketrening, ca 2 halvkorte økter hver uke (30-40 min hver gang, og i etterkant av løping eller spinning).

Da er løpeåret 2015 godt i gang.

 To fornøyde damer etter 21.1 km lørdag morgen/formiddag.



fredag 2. januar 2015

Nyttårsløping og løping inn i det nye året

Nyttårsaften var jeg på jobb på den tradisjonelle nyttårsjoggen i Njåskogen et par kilometer utenfor Bryne, som jeg har gjort flere år tidligere. Maratongeneral Sven Serigstad organiserer uformell nyttårsløping på grusstiene innover i skogen, som han har gjort i 18 år, til stor fornøyelse for stadig flere deltakere. Etter endt løping, valgfri lengde, vanker det varm gløgg til alle. Denne gangen var det ikke så kaldt som det pleier, men 6-7 plussgrader og null vind - fantastiske forhold.

Den andre initativtaker,en Oddbjørn Tunheim, diktlesning, der han trekker fram løpspersonligheter som han har skrevet noen ord om. Det er alltid god stemning og mye fin løpsprat på disse arrangementene, hvor også flere og flere barn og unge hiver seg med.



Denne gang stod jeg klar med penn, blokk og kamera (jeg hadde selvsagt løpt noen km i forkant og drukket den gode gløggen), for å notere og ta bilder av de som fikk et eget dikt på årets siste dag.

Overraskelsen var derfor stor, da jeg etter introduksjonen skjønte at det var jeg som ble dedikert med et dikt. Stolt, glad, rørt og ydmyk for slikt. For hvem blir ikke litt blank i øynene av slike ord:


Og obligatorisk bilde sammen med mannen som sprer maratonglede på Jæren, er selvsagt på sin plass.



Også dagen etter, 1. januar 2015, ble det løping på undertegnede, sammen med Oddveig, som jeg løp to maraton sammen med i 2014, og i tillegg tilbakela utallige treningsturer sammen. Kjekt å starte året med 13 friske kilometer langs Frøylandsvatnet på Jæren.