fredag 31. august 2012

Ready - or not?

Dagen før Stavanger halvmaraton er følelsen litt sånn bob-bob. Litt beroligende løpsprat per telefon hjalp litt mot nervøsiteten, og jeg vet at når jeg står på startstreken, så MÅ jeg jo bare være klar.


Løpsantrekket er klart, har bestemt meg for kort tights (for første gang) og langermet tynn genser. Og så tror jeg at kompresjonsstrømpene må på. Stil kan ikke prioriteres. Berlin-skoene (Asics Gel Kayano 18) skal også testes i konkurranse for første gang.

Modne bananer, YT sportsdrikke og energipåfyll (før løpet) er klart, og langs løypa har jeg fått foreldene mine til å lange meg ei  banan og ei lita flaske sportsdrikke - sånn i tilfelle. De kommer til å stå ved 12-13 km. Sverger til bananer istedet for energi-gel, synes det gir hurtig energi, og ikke så kvalmende å få ned. Husker ikke om det var bananer så tidlig i løpet i fjor, men det var iallfal et fruktbord 3 km før mål, og det er for seint for mitt vedkommende.

 

torsdag 30. august 2012

Friidrettsstevne

I dag debuterte Lars (9) på friidrettsstevne i Sandnes idrettspark - og i ruskeværet ble det en fin opplevelse. Må si jeg er imponert av arrangøren, alt gikk som smurt, ikke for lange køer på hver øvelse, start med pistol (dette var jo det gjeveste), ordentlig tidtaking og funksjonærer som hadde peiling.



Øvelser på programmet:

1. 60 m
2. Lengde
3. Frekvenshopp  (hvor mange hopp fram og tilbake over lite hinder - 30 sek)
4. Kast liten ball


Og broren måtte jo få prøve seg litt, han også, selv om han ikke går på friidrett...


... og før vi forlot stadion, forlangte denne karen å løpe 2000 meter, det vil si 5 runder på banen, før han gikk hjem. Og jeg ble tvunget til å ta tida, som endte på 10.35.

Fart på langintervall

Etter en heller bedrøvelig (for min del) morgentur i Trondheim mandag, var det godt å kjenne at det fremdeles er sprut i beina. Fremdeles med etterdønningene fra høydemetrene to dager i forveien, la jeg ut på tur onsdag ettermiddag med utgangspunkt i følgende (sakset fra Grete Waitz-programmet):


3 km oppvarming, deretter 3x2000 meter med to minutter pause mellom dragene , 2 km nedtrapping





Været var ubestemmelig, så for andre gang i august måtte NIKE vapor-jakken på. Det pøsregnet de første 2-3 kilometrene, men det registrerte jeg knapt. For beina kjentes nemlig lette og fine ut.

Startet rolig med nærmere 5.30, for så å øke farten gradvis mot slutten av oppvarmingen. Bestemte meg for å ligge på rudnt 5.00 på hver 2000 meter i snitt, og hei hvordan det gikk.

Forbi frodige grassletter med beitende sauer, og forbi elva som bruste litt mer enn vanlig (bildene tok jeg selvsagt i de to pausene mellom intervalldragene..)





Med så gode bein bestemte jeg meg kjapt for å legge på et par kilometer ekstra til nedtrappingen, så da ble det totalt 13 kilometer.



Det betyr at langintervallene fikk følgende snittid: 5.04 - 4.58 - 4.46



onsdag 29. august 2012

Løpsnerver

Jeg pleier egentlig aldri å få det, men tre dager før Stavanger halvmaraton, kjenner jeg det kribler litt. Og da kommer samtidig alle "vondtene", som at jeg føler på slitne legger og at formen sikkert kunne vært bedre. I fjor løp jeg på 1.56 og var superfornøyd - lørdag vet jeg at jeg MÅ ta løpet som ei god treningsøkt for ikke å gå helt i kjelleren før Berlin, som i skrivende stund er 32 dager unna.



Tiden, ja Det er jo ikke så nøye med tiden, eller? Jeg har et litt sånn ambivalent forhold til nettopp det. Er jo tallfrik så det holder når det kommer til km-tider, og kan på no time regne ut totaltid hvis man løper på den og den km-tida.



En del av meg vil perse på lørdag, men fornuften tilsier at en tid rundt 1.50 vil være bra, altså en snittid på rundt 5.15, som er overkommelig. Men det står liksom ikke bak navnet mitt i resultatlista at jeg skal løpe maraton om fire uker og at dette var som ei treningsøkt å regne....:-)



Satser på at fornuften seirer.......





mandag 27. august 2012

Ladestien

Siden jeg har vært på jobbreise i Trondheim, hadde jeg på forhånd sjekket ut joggeløyper og fikk anbefalt å løpe på Ladestien - og tenkte at det var sikkert fint.  For det er jo ganske fint i Trondheim. Dessuten er det luksusfrokost med energidrikker i alle varianter på Rica Nidelven (ja, og en kaffe latte fra egen barista i frokostsalen)




Navnet på joggeløypa høres iallfall ganske idyllisk ut - Ladestien. Et sted der man virkelig kan lade opp.. .Og oppover gikk det kan jeg love deg. For en person som misliker motbakker på det sterkeste (derav de milde asfaltstiene mine på hjemlige trakter) ble sjokket derfor ganske stort da jeg etter et par hundre meter begynte på en bratt stigning. Kilometertiden steg fra normale 5.20 til 6.20 på et blunk, og etterhvert som stien ble brattere, gikk det saktere og saktere.

 Ikke den bratteste bakken, fikk ikke knipset den...

Jeg innrømmer glatt at irritasjonen steg for hver meter som ble tilbakelagt. Hadde på forhånd bestemt meg for å løpe i 45-50 minutter, heldigvis ikke lengre. Denne treningskuka skal etter planen nemlig avsluttes med halvmaraton i Stavanger lørdag, og det er greit å ikke overdrive. Men det var før jeg tråkket inn på denne Ladestien. Det gikk opp og ned, ned og opp, og opp igjen, og så litt ned. Da hadde jeg brukt 25 minutter på 4 kilometer - ikke akkurat oppløftende.





På returen gikk det også i bølgedaler, både terreng- og tidsmessig, og til alt overmål klarte jeg å løpe bort fra stien (er det mulig, liksom), men fikk da et stykke med asfalt under beina og det var for så vidt helt greit. Møtte vennlige sjeler som geleidet meg på riktig spor igjen, og jeg må innrømme at de siste to-tre kilometrene var riktig så idylliske - da hadde den verste irritasjonen over alle bakkene lagt seg.







Tilslutt kom jeg meg opp den siste kneika, og 800 meter før parkeringsplassen, måtte jeg stoppe atter en gang for å knipse noen utsiktsbilder.


Og slik så det ut fra parkeringsplassen - Korsvika mener jeg denne vesle badeplassen heter.


Kjørte de seks-sju minutttene tilbake til hotellet, og var mest fornøyd med at det ble løpetur. Alt er bedre enn ingenting -  og man blir jo i godt humør av å møte en slik inngang til hotellet...


Skulle nesten tro jeg hadde planlagt dagens bekledning utfra blomsterfarge...


Neida, Trondheim er ikke så aller verst - idyll får man både langs ei strevsom joggeløype og på vei til sentrum. Blå himmel og speilblanke Nidelven.


lørdag 25. august 2012

Intervaller

Torsdag prøvde jeg, så godt jeg kunne, mellom alle styrtregnbøyene, å løpe intervaller. Siden jeg mikser to program, plukket jeg ut en variant som passet meg og dagsformen der og da. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at beina begynner å bli litt slitne av all løpinga og forberedelsene mot Berlin om 5 uker (uæhhh), men motivasjonen er det heldigvis ingenting å si på.

 Ikke så sliten FØR jeg la ut på intervalltrening...

Tre uker igjen med tøffe tak på asfalten (inkludert en halvmaraton-konkurranse i treningsmodus), så blir den fjerde og femte uka rene spaserturene med litt færre økter og antall kilometre. Belønningen er heldigvis nær...


Men - tilbake til torsdagens intervalløkt, som jeg kjapt bestemte skulle bli 6x1000 meter, der ingen av dragene skulle overstige 4.50 i snittfart. Har litt problemer med å starte veldig rolig i oppvarmingen, så kanskje det er årsaken til at de første ikke ble så veldig kjappe...

Likevel, til tross for at jeg etter et par drag, lignet en druknet katt, ble det litt sving på sakene etter hvert. Totalt ble ei mil tilbakelagt, men nedtrapping på en kilometer er litt i korteste laget. Jeg stoppet tiden i hver pause, for å få eksakte intervalltider, og gikk hurtig i ett minutt mellom dragene.

Intervaller (km 4-5-6-7-8-9)



Har fått nytt kamera på jobb, og torsdagen ble brukt til å farte rundt i redaksjonen å knipse litt, så her er jeg i hverdagsmodus - i Jærbladets redaksjon.

 



torsdag 23. august 2012

Langtur i regnet

Onsdag var viet langtur, eller en "kort" langtur - det betyr at jeg tar turen med Janne rundt Stokkavatnet og Hålandsvatnet i Stavanger. Ei veldig kjekk løype, der en stor del av traséen er identisk med Tre-sjøers løpet som går av stabelen i november hvert år. Grusunderlag, samt en del opp og ned (et par seige motbakker rundt vatn nummer to..) gjør dette til ei småtøff løype.


Vi blir alltid enige om fart på forhånd, og forbereder oss på hver vår kant til felles kveldsløping - alltid like kjekt. Greit når målet er det samme og begge føler vi får maks ut av økta. Når vi løper over 13-14 km, blir det som regel alltid tett opp mot 6.00 per kilometer i snitt, man må jo få tid til å være sosial også:-)

Startet i godt driv, for så å falle litt i tempo, men samtidig som himmmelen åpnet seg, økte vi også farten de siste kilometrene. Om det var fordi vi ville få på oss tørre klær så fort som mulig eller bare få litt tempo i beina før syra tok oss (ja, for vi var litt småtrøtte i lår og legger, begge to) skal være usagt. Ei god trenngsøkt ble det uansett. Men vi kom oss til bilene med oppnådd mål, nemlig å løpe mellom 5.45-5.55. Nedenfor ser du kilometer-utviklingen for onsdagens økt.



Onsdagens tall:




...og slik så det ut på mi favorittstrand, Bore, litt tidligere på dagen, i forbindelse med et jobboppdrag...

onsdag 22. august 2012

Halvmaraton-historikk

Fra jeg debuterte på halvmaraton i november 2010, har det blitt ytterlige fire deltakelser i konkurranser av 21, 1 kilometers lengde, og om 11 dager er planen at jeg skal løpe mitt sjette offisielle halvmaraton - da i Stavanger.




Offisielle, fordi jeg jo har hatt utallige treningsturer som har oversteget denne lengden...


Min halvmaraton-historikk

Tre-sjøers, Stavanger, november 2010:

Jeg visste overhodet ikke hva jeg gikk til, og hadde aldri løpt mer enn 14 km sammenhengende i hele mitt liv. Riktignok hadde jeg løpt 15-25 km i uka i flere år, men fordelt på to eller tre økter, hver på 7-9 km. Men siden jeg egentlig var en "skapjogger", og aldri festet et nummer på brystet i en løpskonkurranse, var jeg for nybegynner i gamet å regne.

Sluttid: 2.08

Opplevelse: God, men etter en tålig grei åpning fikk jeg en smell etter 15 kilometer, og denne varte til det gjenstod to til mål. Kunne knapt gå dagen derpå, men i bilen på vei hjem, ringte jeg Rogaland Marathon tours og meldte meg på New York Marathon...

 Fornøyd trio etter tresjøers-løpet i november 2010, f.v. Janne, Elisabeth og Trude


Stavanger halvmaraton, august 2011:

Målet var å komme under 2.00, for nå hadde jeg strukturert løpetreningen fra 1. mars, og holdt meg til Grete Waitz sitt maratonprogram for nybegynnere. Jeg hadde fått flere lange turer i beina, og opplevd progresjon på kilometertida, som hadde sunket fra 6.05, til rundt 5.40 på trening. Utgangspunktet var å ligge på rett under 5.40 i snitt for å komme under de berømmelige to timene.

Sluttid: 1.56

Opplevelse: Uten tvil en opptur, noe ei flat og fin løype (med unntak av først halvannen kilometeren) bidro til. Jeg hadde mye krefter i beina og tok igjen flere (og bedre) løpere på de siste to kilometrene. Ingen tegn til å stivne i verken lår eller legger og ny bestenotering.

Fornøyd med ny pers etter Stavanger halvmaraton i 2011

Landsbyløpet, Randaberg, september 2011:

Planen var å kopiere innsatsen og tida, kanskje med litt forbedring, fra løpet tre uker i forveien. Været var imidlertid ikke på arrangørens side, det høljet ned, var småkaldt og virkelig høst ute. Løypa var helt okei, for det meste gikk den på asfalt. Åpnet rolig, for så å øke tempoet fra 10-11 kilometer og utover. Trøtt på slutten, fordi da sank kilometertida til under 5.00 på de to-tre siste km fram mot mål - jeg ville bare få på tørre klær.. Det holdt til enda en personlig rekord:-)

Sluttid: 1.52

Opplevelse: Tålig bra. På grunn av dårlig skilting og veldig få deltakere, klarte jeg det kunststykket å løpe feil ved ca 15 km, og ble derfor skikkelig stressa - tapte litt tid på det. Fornøyd fordi det var mitt beste løp tidsmessig.

 Etter løpet sammen med Aftenbladet-redaktør Lars Helle


Solastranden halvmaraton, januar 2012:

Man har alltid mål om å prestere best mulig, og det gjaldt også for meg. En nydelig januardag, med ei snorrett løype og vindstille, samt noen få plussgrader, gjorde dette løpet til en fornøyelig opplevelse. Gikk ut på en fart mellom 5.00 og 5.15, og klarte å presse tiden enda litt nedover mot slutten, slik at jeg spratt over mål (og på grunn av jubeldansen måtte tråkke over passeringsmatta en gang til).

Sluttid: 1.45

Opplevelse: Står igjen som min beste halvmaraton-opplevelse, totalt sett.

 Enda en ny pers, denne gangen langs Solastranden


Egersund halvmaraton, mars 2012:

Fem uker etter Solastranden var det på an igjen, denne gangen i Egersund. Visste ingenting om løypa på forhånd, og det var like så greit. De første 10,5 gikk med mye motbakker, og med sur motvind i tillegg innrømmer jeg at jeg var på gråtepunktet da jeg så på klokka ved runding. Heldigvis gikk løypa nøyaktig samme vei på returen, så motvind ble til medvind, og km-tiden lå konstant på 4.45 - trodde nesten ikke det jeg så. Beina holdt helt fram til målpassering også, så det ble personlig rekord nummer fire på rappen (hvis man ser bort fra debutløpet, da hadde jeg ingen å sammenligne med).

Sluttid: 1.44

Opplevelse: Delt - pyton første halvdel, en drøm de siste 10, 5 km. For øvrig topp arrangement, og herlige ildsjeler som står bak.


Happy nok en gang etter Egersund og 1.44 på klokka....


Hvordan har jeg trent de siste to årene?

Jeg får med jevne mellomrom spørsmål om hvordan jeg trener, og hvordan jeg har klart å presse tiden på halvmaraton greit ned. Svaret er imidlertid nokså sammensatt. Jeg har alltid vært interessert i trening og har gjennom hele livet vært med i organisert idrett - både på bredde (og nivå to, håndball). Interessen i kombinasjon med vilje til å gjennomføre treningsøkter uansett hvor tøft tidsskjemaet er på hjemmebane, tror jeg har hatt en del å si.


Det betyr at jeg mange ganger må forsake andre ting jeg har lyst til å gjøre. At jeg hele tiden har ført treningsdagbok og sett gjennom deltakelser i løp at tidene har krøpet nedover, har gitt motivasjon og lyst til å fortsette med løpetreningen.



Jeg har fulgt løpeprogram, fra både Grete Waitz og Marius Bakken, og har landet på at jeg foretrekker førstnevnte. Tror det er lurt å finne et program du er komfortabel med, men ville ikke vært foruten å ha prøvd ulike typer/prinsipper.

Mens Waitz legger mest vekt på antall kilometre, er Bakken opptatt av intervaller av ulike lengder/intensitet.

Nå løper jeg jevnt over 5 ganger hver uke, fordelt slik (stort sett):

* Rolig halvlang tur, 10-12 km
* Intervalløkt
* Kjapp, halvlang økt, 10-12 km
* Langtur, fra 16-24 km
* Ei økt etter eget hode, som oftest blir det en tur på 10-14 km med gjennomsnitt 5.20

Totalt tilbakelegger jeg alt fra 45 til 75 km hver uke, det kommer an på programmet jeg følger og litt av hvordan jobbuka mi ser ut. Gjennomsnittlig ligger jeg nok på 55-60 km.



mandag 20. august 2012

Nike-nytt

Alltid mye fint i sportsbutikkene nå som høsten nærmer seg, og de neste måneders store it-farge er burgunder.



G-sport Jæren har et bredt utvalg  - og så måtte jeg bare ta med bilder av de nyeste Asics Kayano og Nimbus-modellene.

søndag 19. august 2012

Vellykka blant vindmøller

Etter en variabel treningsuke, med både rolige turer og kvalitetsøkter, kjentes beina tunge ut før helga, og jeg innvilget meg to hele fridager  - noe som er sjelden kost.



I formiddag tenkte jeg at årets Vindparkløp som går av stabelen i flotte omgivelser på Høg-Jæren, fikk bli ei god treningsøkt, ikke noe mer enn det. Skulle først en time på jobb, før jeg kunne kjøre videre mot de 30 vindmøllene som ligger i majestetiske omgivelser. Været var på arrangørens og deltakernes side, med sol, nesten vindstille og 18-20 grader. Herlige løpeforhold.


Først ut var barneløpene, og mine to håpefulle (nummer 407 og 408) var med på den 800 meter lange løypa - og etter en nøye gjennomgang på forhånd sammen med morfar, hadde lagt opp taktikken; rolig ut, for så å øke på da det gjenstod et par hundre meter.



Det viste seg å være et vellykket stunt fra morfaren side, selv om mora tvilte da hun så at de lå sånn midt i pulja de første 300-400 metrene. Tilslutt vant Eirik ( i rødt), mens Lars kom inn som nummer fire - begge strålende fornøyde med sin løpsdebut. Og ja, man skal ikke kåre vinnere blant barn under 12 år, men som i fotballkamper, der de har rede på alle scoringer, var de veldig tydelig på plasseringen...:-)

Så var det morens tur - hadde med meg ikke mindre enn tre par joggesko, og bråbestemte meg for å prøve de letteste, Asics Tarther 2, som veier 170 gram. Grusunderlaget, som var nokså mykt, overbeviste meg.


Fire ganger 2250 meter var løpet - 9 kilometer totalt. Jeg startet 10-12 minutter før alle andre, fordi jeg nok en gang skulle ta bilder og skrive en sak til avisa til dagen etter. Åpnet ganske fort, ifølge Garmin iallfall, men ser i etterkant at første kilometeren ikke var den raskeste. Første runde gikk på 10.30, og de andre litt seinere og litt kjappere. Sluttida ble iallfall 42.24, og jeg VANT med 22 sekunder.



Litt tøft på andre runde (ifølge foreldrene mine og twinsa som stod langs sidelinja), men kom meg litt etter noe saft i forkant av tredje og fjerde runde. 

Konklusjon: Ei kjekk løype, herlig arrangør som hadde sørget for rikholdig fruktbord ved målgang. 

Dessuten er det alltid kjekt å treffe på kjekke konkurrenter, eller kan vel kalle dem løpsvenninner.
Oddveig (helt til høyre) og Ann Iren - sistnevnte skal også til Berlin.

 

Slik var utviklingen i løpet: