Jeg var litt sliten i beina etter tre løpeturer på rappen, men kan ikke annet enn å si nei til slikt. Det ble derfor til at vi jogget avgårde litt utpå kvelden.
Og Eirik er en standhaftig liten gutt, som ikke gir seg. Han ville så gjerne klare å løpe alt i ett strekk, og det gjorde han - 4, 87 kilometer til endes.
Garmin-klokka er helt klart en inspirasjon. Med utgangspunkt i 50 x100 metre, talte vi nedover, av og til to om gangen, noen ganger fire-fem. Da vi var kommet til at vi hadde 24 hundremetre igjen, kom det kjapt fra Eirik at: "Nå er det iallfall ingen vits i å snu".
tommel opp!!!
SvarSlettJeg synes det er så kjekt at han vil bli med:-) og så målbevisst, han har liksom bestemt på forhånd at han skulle løpe i strekk - og så stolt da han klarte det. Har lovet ny runde denne uka:-)
SlettHerlig når barna lar seg rive med. Å løpe er jo frihet i sin enkleste form!
SvarSlettIkke sant - jeg har av og til dårlig samvittighet for at "nå skal mor ut å løpe", men når jeg ser hvilke signaler det gir til guttene, forsvinner de negative tankene.
SlettSå herlig! Og imponerende fart på 9åringen må jeg si!
SvarSlettMin 4 åring spurte i går kveld om når hun skal få løpe med med, så må ta med henne på en løpetur snart :)
Tror ikke de noen gang er for unge til det, så lenge det skjer på deres premisser. God tur:-)
Slett