søndag 26. januar 2014

Autentisk trening

Man blir best i det man trener mest på, står det i boka «Vinnerskaller, veien til mental styrke og gode prestasjoner».  I mitt tilfelle gjelder det fremdeles å få bukt med "bakkeskrekken", selv om jeg synes jeg  har gjort fremskritt det siste halve året. Dessuten, har man solid bakkeløping på samvittigheten før et løp med mye stigning i løypeprofilen, står man bedre rustet og føler seg tryggere. For min del kommer det et halvmaraton om seks uker, der omtrent første halvdel er stigning, mer eller mindre. I profilen for Athen Marathon, ser det ut til at det også er en del bakker.



Bakkeintervaller er kjekk og effektiv trening, og i kombinasjon med de lange og seige (bratte) bakkene, som strekker seg over flere km, håper jeg å bli kvitt bakkefobien for godt.

I dag ble jeg hentet av min far, som hadde pønsket ut ei løype med litt over seks km sammenhengende stigning. Da vi kom kjørende nedover, på vei til startstedet, innrømmer jeg at motet sank et par hakk. Det var laaaaaangt ned til bunnen. Lyspunktene var to strekk, hver på 400 meter, som var rimelig flate.

Startsted (Høle)


Men jeg hadde bestemt meg. Opp skulle jeg. Og slik ble det. Det gikk ikke i superfart, men det gikk tålig greit. Og da jeg var ferdig, synes jeg ikke det var så ille. Før toppen, da det røynet på, var trøsten at dette sikkert ikke er i nærheten av det Johaug og Bjørgen er ute på under sine tøffeste økter. Nå blir det bakker én gang i uka framover:-)



Etterpå kjørte vi litt rundt, på bakkejakt. Neste helg blir det å teste ut en ny, omtrent like lang, men kanskje enda brattere...


fredag 24. januar 2014

Ny Asics-favoritt

Det er lett å gå seg vill i løpeskojungelen, men tror jeg har landet på riktig modell for de raskeste øktene med Asics Gel Super J33. Ifølge produsenten er hurtighet stikkordet. Løpesko fra Asics handler først og fremst om støtte og støtdemping, og denne modellen er en minimalistisk tilnærming til et mer naturlig og raskere løpesteg.


Asics Gel Super J33




Skoen veier bare 208 gram (jeg har løpt på sko som veier 175 gram, og det er i letteste laget for en relativt «tung» løper som meg), mens modellen Asics DS Trainer, veier 240 gram. Det er denne jeg brukte mest i forkant av New York Marathon, men etter 7-8 mnds løping, var de utslitt og forsvant i søpla umiddelbart etter løpet...

Asics DS Trainer 

Til sammenligning, veier Kayano-modellen, som jeg har sverget til i minst 15 år,  280 gram. Den er imidlertid fremdeles en favoritt på de lengste treningsturene.


Asics Gel Kayano19 (øverst) og Kayano 20


Men - tilbake til denne Super J33. Det som skiller den fra andre lettvektssko, er at den har samme støtte som tyngre Asics-sko, noe som passer meg bra.



Videre skriver produsenten følgende:

«Skoen passer best for de som øsnker seg en nummer to-sko til de raske treningsøktene, eller til de som jakter gode tider på alt fra 10 km til maraton». Som musikk i mine ører. Gleder meg til jeg har løpt dem inn.




Takk til Oddveig hos G-sport Jæren som, etter min mening, har best utvalg i løpesko. Verdt turen:-)



torsdag 23. januar 2014

Intervalltips

Jeg har ikke vært en svoren mølletilhenger, det skal jeg ærlig innrømme. Men når vindstyrken er langt over det normale, blir det vanskelig å gjennomføre intervalløkter utendørs, iallfall hvis man vil ha kvalitet på treninga.



To dager denne uka har jeg brukt tredemølla til denne typen trening, som inngår som en viktig del av maratonoppkjøringen (i skrivende stund 80 dager unna London Marathon). For å hente inspirasjon, har jeg gløttet litt på Ingrid Kristiansens anbefalinger til mølletrening, og der er det mange gode tips å hente.

Onsdag gjennomførte jeg følgende: 4-3-2-2-3-4-3-2-2 = Totalt 25 minutter intervaller, med halvparten av tida som pause. Med et snaut kvarters oppvarming og 10 minutter nedrapping, ble det nøyaktig én time på mølla, og den føyk virkelig av gårde.



I dag vurderte jeg lenge å ta løpefri, men ombestemte meg. Ut eller inn? Inn. På Sats igjen. Hadde 45 minutter til rådighet, før jeg måtte dra hjem igjen, og tanken var egentlig å bare løpe i jevnt tempo. Slik ble det ikke. Etter 10 minutter kom ønsket om fart, og da ble en av intervall-favorittene mine.
3-2-1 x 3 serier med halvparten av tiden aktiv hvile (rolig jogg) og 2 minutter pause mellom seriene (som jeg kortet ned til 1 minutt). Vips - ei kjapp og effektiv økt.

Ellers har jeg notert at Ingrid Kristiansen tipser om følgende mølleøkter:

* 3-3-3-5-4-3 min (pause 1,5-2 min mellom dragene)

* 6x4 min (2 min pause mellom dragene)

* 12x2 min (1 min pause)

* 3-3-3-5-4-3-3-3 (2 min pause)

* 2-4-6-6-4-2 min (halvparten av dragene er pause)

* 3x8 min (4 min pause mellom dragene)

Det er mye artigere å løpe på mølla når man "deler opp" økta i intervaller.




lørdag 18. januar 2014

Årets første konkurranse unnagjort

Halvmaraton i kuling langs Solastranda, hvor det tidvis blåste noe helt enormt og jeg fikk sand inn over alt, føltes det som, var en artig opplevelse. Løypa ble i hui og hast gjort om på grunn av den sterke vinden, så mange strekk ble tilbakelagt med sterk sidevind, noe medvind og motvind som var så kraftig at jeg hadde problemer med å løpe framover...

(Foto: Andreas Askildsen, Solabladet)

Tida, 1.41.46 var over all forventning, og bare 17 sekunder bak pers. Det var ikke det jeg hadde i tankene da jeg kjørte til start i formiddag... Hadde bestemt meg at på grunn av den sterke vinden, ville jeg inn rundt 1.45 og det var pri 1. Men så, etter fem-seks km, synes jeg beina virket lette, ingen antdyning til å ville senke farten. 



Ante ikke jeg lå så godt an, for jeg hadde klokka under jakke og vanter, så jeg så bare på den sporadisk for å sjekke at jeg løp jevnt.  Skulle ha sjekket litt før det gjenstod 1 km, men det er lett å si i etterkant. Utgangspunktet mitt var å holde 5.00 i snitt per km, men startet ganske friskt på 4.45, og lå stort sett mellom 4.50-5.00 hele løpet.



Bildene er tatt en halvtime etter målpassering, det ser rimelig fint ut, men vinden tok tak, det kan jeg love, selv om det gjerne ikke ser slik ut...





onsdag 15. januar 2014

Asics 33

Prøvde denne freshe og lette skoen på foten her om dagen, og den står nå øverst på ønskelista. Asics 33 heter modellen og skal med sine 6 mm heel-to-toe-drop være med å fremme det naturlige løpesteget, altså "provosere" fram landing på forfot.



Skoen har, til tross for sin lette vekt (190 gram, superlett og 100 gram lettere enn Kayano),bra stabilitet og støtdemping. Kan man egentlig be om mer.....



Denne uka har imidlertid vært av den rolige og korte sorten hittil, men har planer om lengre turer i helgen. I dag ble det en kort, og forholdsvis rask tur mellom gjøremålene. Godt jeg har turnusfri av og til, ellers hadde ikke hverdagen hengt sammen...


Litt kaldere og mer vindfullt enn bildet øverst til venstre viser, men grei fart, tross motvind halve turen...

mandag 13. januar 2014

Helgeløping

For min del fortonte helgens to løpeturer seg vidt forskjellig. Lørdag ettermiddag var jeg seint av gårde, fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for mølle eller uteløping. Vel, det ble så som så med mølla, jeg valgte å trosse været, og lot det stå til med relativt sterk vind og regn som pisket i ansiktet. Ikke så ille når man har løpt i noen kilometre, da, det skal jeg ærlig innrømme.

Lørdag kveld i ei lita bygd utenfor Sandnes, framstår ikke så veldig spennende, men siden jeg var så mutters alene, tenkte jeg at jeg måtte forevige stemningen..



Tida var det ingenting å si på - det gikk radig de siste km, ingen av dem over 4.40. Kjekt å kjenne litt fart i beina, legger skylden på en fin rolig 9 km-tur torsdag og helt løpefri fredag.


Søndag var været snudd. Sol og blå himmel, hva mer kan man ønske seg til en løpetur. Tok samme rute som dagen før, med mål om å løpe en del saktere. Det gikk bare nesten. 44 fattige sekunder senere enn lørdagens økt...

Knipset et bilde fra nøyaktig samme sted. Uketotalen stoppet på 56, 5 km.




lørdag 11. januar 2014

Programkvaler

Jeg har fremdeles ikke kommet i gang med et ordentlig program som jeg trener strukturert etter med tanke på London, som i skrivende stund er 92 dager unna. Jeg har relativt god tid, for grunntanken min er det jeg legger ned av antall km i løpet av ei uke, skal være nok til at jeg når som helst kan fullføre et maraton på rundt fire timer. Men man vil jo gjerne bli litt bedre, ta et steg videre..



Nå står det mellom Marius Bakken (har prøvd det før, og ble ikke helt overbevist, men jeg var nok ikke flink nok til å bruke pulssoner i treninga), og Grete Waitz sitt 3.30-program. Ikke at jeg skal løpe på 3.30, men det er en grei rettesnor og det har litt flere og tøffere økter enn 4-timerssprogrammet.

Skal også bli flinkere til å ta en av  ukas to intervalløkter på mølla, iallfall når værforholdene ute ikke frister til intervaller(vanskelig å kvalitetssikre tida). Værmeldinga, som ikke varsler snø de kommende 10 dagene heller, er som musikk i mine ører.



Slik har inneværende treningsuke vært:

Mandag:
Progresjonsøkt på tredemølla, 15 min oppvarming  rolig), deretter 5 min på én hastighet før jeg skrudde den opp med 0.5 km/t, som jeg gjorde 5 ganger. Flotte, men harde 25 minutter (uten pause), og så ble det 20 minutter svært rolig nedtrapping. Totalt 9.5 km

Tirsdag: 
Fri

Onsdag:
9 km rolig løp ute

Torsdag:
Intervalløkt rundt Mosvatnet i Stavanger, 10x2 minutter med 1 min pause mellom dragene (40 sek raskgange og 20 sekunder rolig løp), god oppvarming (20 min) og nedtrapping (nesten 2 km), totalt 10 km

Fredag:
Fri

Lørdag:
15 km moderat tempo (transportetappe, kjører bilen til mor og far og løper hjem)

Søndag:
15 km moderat tempo (transportetappe, løper for å hente bilen)

Total sum i løpet av uka: 58,5 km 






onsdag 8. januar 2014

Lucky me

Hvis noen fulgte med i den halvveis julekalenderen, så var denne NIKE-løpejakken på ønskelista mi. Den ble min også, selv om den ikke lå under treet... Men gave var den iallfall:-)




Jeg liker godt NIKEs løpejakker, og har hatt flere utgaver av Vapor-modellen, som er anvendelig året rundt. I høst kom NIKE med enda en kjekk jakke, mer passende til denne årstiden, kanskje, siden den er både vind- og vanntett, samtidig som den har gode pusteegenskaper. I tillegg er den utrolig lett og superbehagelig å ha på, og har fireveis strekk. Gulfargen gjør den jo også trafikksikker, slettes ingen ulempe. Dessuten har den fine, tekniske detaljer.


Det jeg liker aller best, er at den sitter inntil kroppen når jeg løper. Siden den ble min for tre dager siden, har den fått være med på to utendørs løpeturer, begge i 7-8 grader. Jeg hadde da en superundertrøye med lange ermer under, men det har vært for varmt. Tro det hadde holdt med kortermet. Er sikker på at jeg vil få stor glede av den framover, enten det milde vinterværet fortsetter, eller gradestokken kryper ned mot den blå skalaen...





mandag 6. januar 2014

Bakkeintervaller

Etter å ha ligget litt brakk med bakkeintervaller (har ikke tatt pause fra vanlig intervalltrening), er jeg nå i gang med dette igjen. Tidligere har jeg variert mellom fire ulike typer bakker, med ulike lengder og stigning. Antall drag har blitt tilpasset lengde og vanskelighetsgrad.



Eksempel:

1. 600 meter bratt stigning, da bruker jeg omtrent 4 minutter fra bunn til topp, og kjører 5 drag. Restitusjon er først gange i ett minutt og så rolig nedoverjogg.

2. 500 meter litt mindre bratt stigning, bruker litt over 3 minutter opp og kjører 5 drag, samme restitusjon som over.

3. 300 meter moderat stigning, kjører mer tempo enn i de to andre, og bruker halvannet minutt fra bunn til topp. På denne (som Henrik Ingebrigtsen ofte bruker) løper jeg 10 drag. Går i 30 sekunder og jogger rolig ned resten av bakken som restitusjon.

4. 120 meter bratt bakke, her er det full fart fra bunn til topp, og så rolig jogg i ei kort eller lang sløyfe (400 eller 700 meter) før det er på an igjen. 10 drag.



Søndag ble det alternativ 4 på meg og Oddveig i Sandtangen på Bryne. For tida er grusstiene veldig myke og gode, så det er gunstig underlag. Kanskje hadde vi litt kortere oppvarming enn jeg er vant med (1 km, har iallfall minst 2 km ellers), men vi var nok litt ivrige etter å komme i gang.



Det som er fint med 10 spurter i bratt bakke med påfølgende rolig og lang restitusjon (vi jogger hele tida), er at du er helt uthvilt foran hvert eneste drag og det siste går like kjapt som det første, som jo er poenget. Tror begge kjente at det røynet på da det gjenstod to-tre drag, men vi holdt tempoet oppe og fikk samtidig bokført nesten ei mil på under en time. Effektiv og ikke minst, veldig gøy treningsøkt, der du sjelden ser på klokka og lurer på når du er ferdig...:-)


Fredag kjørte vi ei tempoøkt på litt over 8 km samme sted. Plutselig bare føyk vi avgårde, i skikkelig surt, jærsk vintervær. Men det gjør veldig godt etterpå.

Sist uke endte jeg på 46, 6 km, den første uka på lenge som er under 50 tilbakelagte kilometre, men det er ingen krise.


lørdag 4. januar 2014

The original

Har kringkastet på diverse andre sosiale medier at 9. november står Athen maraton for tur. Originalen. Der "galskapen" startet.

Følg meg gjerne på Instagram: @trudehaland

Sakset fra Wikipedia:

Navnet maraton kommer fra en gresk legende som forteller hvordan soldaten Pheidippides løp fra byen Marathon  til Athen for å forkynne at perserne hadde blitt beseiret i slaget ved Marathon. Legenden forteller videre at Pheidippides døde like etter han hadde forkynt grekernes seier.
Standardlengden på 42 195 m er ikke den nøyaktige distansen mellom Marathon og Athen. I OL fra 1896 til 1920 varierte maratondistansen mellom 40 km og 42,75 km. I 1921 bestemte det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) at standardlengden skulle være 42 195 m. Det var den distansen som ble løpt i OL i 1908 mellom Windsor og White City Stadium i London.



Jeg har alltid lurt på hvorfor Athen ikke nevnes som ett av de store maratonløpene i verden, på grunn av historikken og alle mytene knyttet til distansen, som altså stammer herfra. Jeg har pratet med folk som har løpt i Athen, og de er udelt positive, selv om alle påpeker hvor hard løypa er. Den er langtfra snorrett, og det oppnås langt fra topptider fra eliteløperne, som Berlin kan skilte med, men likevel - det historiske suset trigger meg.

Ja, vi løper i fotsporene til de greske soldatene (der sagnet sier at det ble løpt i rustninger, og distansen tilbakelagt på 3 timer..).

Tydeligvis har Ingrid Kristiansen også latt seg "sjarmere" av den originale løypa, noe arrangøren reklamerer med på sin hjemmeside:

The Norwegian has vivid memories of running the original marathon course between the town of Marathon and the Panathinaikon Stadium in Athens. “It is a tough race, but a real nice race because of the history. It was here where I ran my first major marathon in the 1982 European Championships,” said Ingrid Kristiansen, who won a bronze medal that day. “I well remember running around the marathon tomb after 5 kilometres in 1982. That was a great experience. It’s a very special race.”

“You see how hard the race is when you know that the course record stands at 2:10:55 while the fastest runners today achieve times of 2:03,”reflected Kristiansen, who ran the 10 k race held in conjunction with the marathon on Sunday. Regarding this year’s record entry of more than 11,000 for the marathon, she said: “I don’t understand why the Athens Marathon is not much bigger. I tell everyone, go to Athens. It should be one of the biggest marathons in the world. Athens has so much history. They should all come to Athens. Everyone should want to run the original marathon.”

Selv om Athen i skrivende stund er 308 dager unna, og det kommer to (99 dager til London) eller tre før den tid, er det dette maratonet jeg gleder meg mest til. Utfra løypeprofilen, ser det for tøft ut til å gå for rekord, men målet må være å gjennomføre under fire timer. Jeg har to greske bekjente som jeg traff i sommer, de deltar i Athen hvert år, som en tradisjon, og for dem er det årets høydepunkt, til tross for at de ikke løper sitt kjappeste nettopp her.


2014 blir altså året der jeg jakter gresk gudinne-følelsen, og håper å fange den idet jeg krysser mållinja på ærverdige Panathinaikon stadion (hvor jeg løp én runde i 1996). 




Andre fakta om dette klassiske maratonet:

Vanskelighetsgrad: 8/10 (til sammeligning får New York 6/10)
Antall løpere: 12 000
Særlige forhold:Løypa regnes som en av de hardeste maratonene i verden, særlig på grunn av de langstrakte bakkene. Temperaturen kan raskt endre seg fra varmt til kaldt, så det kan være vanskelig å akklimatisere seg.




Nye løpemål

Det er alltid vanskelig å sette konkrete tidsmål man ønsker å oppnå i løpet av året. I fjor var jeg relativt forsiktig, med målsetting om pers på halvmaraton og maraton, mens jeg drømte om å bryte 45 minutters-grensa på 10 km. Det siste gikk ikke, mens de to første målene ble nådd med god margin.

I 2014 velger jeg å gå litt mer offensivt ut. Kall det gjerne å legge lista høyere. Ut fra treningsøkter (jeg har gjort en overflatisk gjennomgang av 2013) er det ingenting å si, verken på fart eller antall løpte kilometer i fjor, eller året før der, for den saks skyld.



Jeg må slutte å være så feig i starten av for eksempel  halvmaraton og maraton-distansene. Jeg safer veldig, og klarer ikke å ta igjen de tapte sekundene (minuttene) på siste halvdel.  På halvmaraton har jeg imidlertid vært noe mer frisk fra start, og jeg har jo erfart at det funker...:-)



Konkrete tidsmål for 2014, her kommer de:

10 km: 44.59
Halvmaraton: 1.39.59
Maraton: 3.49.59

Det betyr at jeg på 10 km må forbedre meg med 90 sekunder,  det samme er tilfellet med halvmaraton-tida. På maraton snakker vi forbedring med fire minutter. Tror den korteste og lengste distansen blir det letteste å nå. Sekundært er målene å perse på samtlige tre distanser.


Har du noen løpemål for 2014?






Ellers er målet å poste et blogginnlegg annehver dag, i fjor ble det 191 innlegg, og det er jo annenhver dag. I 2012 skrev jeg 216 innlegg fra februar og ut året. Rart å tenke på at det snart er to år siden denne bloggen så dagens lys...

torsdag 2. januar 2014

Velkommen 2014 - jeg er i gang

Et nytt løpeår er på trappene, og jeg har hatt to fine treningsturer. For meg er det obligatorisk å starte den første dagen i et nytt år me den løpetur, og det gjorde jeg i går også.



Da ble det 14 fine kilometre i oppholdsvær (det har vært én dag uten nedbør i desember i Rogaland...) og med 5.06 i snitt, ble det også fart på beina, spesielt i siste halvdel.



I dag ble mølla løsningen. Jeg orket rett og slett ikke å ta intervalløkta utendørs, ikke særlig motiverende i motvinden. Da er mølla god å ha, jeg innrømmer det. Hadde også selskap og da går en time superfort.


Dagens økt: 15 minutter oppvarming, 8x2 min med 1 min pause, deretter nesten 20 minutter nedtrapping.


Kalenderkræsj

Det ble ingen fullført kalender for desember 2013, den stoppet brått og brutalt på luke 13...

På etterskudd kommer likevel de siste 11 lukene, i kortformat-versjon, og ikke helt slikt jeg hadde tenkt.


Glimt fra 2013


Luke 14: Torsdag 18. juli. Hadde forflyttet meg fra Antiparos til den kretiske perla Paleochora. Faren min jaget meg opp hver morgen før kl 07.30, så med personlig vannlanger var det bare å legge i vei før alle andre var stått opp. Far er lokalkjent, så dag ble det å varme litt opp på slettene, før det bar inn i sentrum, og litt sight-seeing der. En fantastisk morgentur, 8, 6 km tilbakelagt med 5.36 i snitt per km. Godt fornøyd.

Luke 15: Onsdag 21. august. 10x400 meter på Sandnes stadion i fin-fin temperatur. Lette bein. Helt alene på stadion, forstår ikke hvorfor jeg ikke legger intervalløktene oftere til bane - det er jo så enkelt og så virker det mer forutsigbart enn ei 400 meter lang slette...

Luke 16: Lørdag 31. august. Stavanger maraton. Min ultimate løpedag hittil. Følelsen der alt klaffet og du ikke er trøtt, men vil springe mer (?!) når du passerer målstreken. 3.53.56 er den offisielle bestenoteringen min på 42, 2 km.

Luke 17: Bring on the autumn. En flott vestlandshøst som innbød til mange løpeturer i ulike omgivelser. Torsdag 19. september regnet det imidlertid, men det gjorde ingenting. Fem knallharde bakkedrag i Sørmarka i Stavanger sugde krefter fra leggmusklene, men følelsen etterpå er ubeskrivelig. Hurra for at jeg har oppdaget bakkeintervaller for alvor.

Luke 18: Torsdag 26. september. Nok ei løype med kupert terreng, men jeg trenger å utfordre asfaltdyret i meg. Har oppdaget ei fin-fin løype like utenfor stuedøra, der de første 2, 5 kilometrene er asfalt- og grusstrekk uten stigning, så følger en 600 meter stupbratt bakke, før den flater ut i ca 2 km oppover med ikke fullt så bratt stigning. Løypas fem siste kilometre er en ren fornøyelse. Ned, bortover, bittelitt opp, ned igjen, og så bortover før én kilometer rett ned og de 3 siste km er flatt parti. Kilometerfarten varierer fra 6.15 til 4.30.



Luke 19: Lørdag 19. oktober. Halvmaraton-distanse med Tonje, som svært gjerne ville under 2.10 på distansen. Det ble langt bedre enn som så. Vi hadde full kontroll på tida, skulle ikke gå på noen stive lår, jeg var kontrollør og fartsholder. Og hadde jeg bare økt tempoet en kilometer tidligere, hadde det blitt under 2 timer. I stedet ble det fine 2.00.59 og et meget blidt (to blide) løpefølge denne lørdags ettermiddagen.¨

Luke 20: Søndag 20. oktober. Løping med ene sønnen (10 år). Det vil si, sønnen gikk på rulleski, mens mora løp. Målet var middag hos mormor og morfar 14 km unna, men på grunn av veldig kupert løype, hadde vi avtalt med morfar om henting ved 10 km. Og slik ble det. Eirik er en kløpper på rulleski, men går heldigvis ikke raskere enn mora løper (enda). Ruskete vær, men vi var veldig fornøyde, begge to, da vi ble henta og fikk påfyll av sportsdrikke av morfar.

Luke 21: Måneden der selveste NY stod på planen søndag 3. november. Få ting kan måle seg med å passere målstreken i Central Park. Say no more. 3.59.17 og delvis fornøyd med en gang, men veldig fornøyd fem minutter senere.

Luke 22: Lørdag 9. november. Første treningsøkt siden hjemkomsten fra NY dagen før. 10 rolige kilometre som gjorde godt for både kropp og sjel.



Luke 23: Tirsdag 10. desember. Da løp jeg hjem fra jobb. 18, 3 km. Stormen noen dager tidligere hadde gjort det umulig å løpe langs Frøylandsvatnet, og jeg måtte ta en annen vei, som var 2 km lengre enn opprinnelig planlagt. Fantastisk å løpe hjem i "den blå timen". Frister til snarlig gjentakelse.

Luke 24: Mandag 16.12: Løping rett etter jobb med Oddveig. Alltid mye å prate om. Bånn gass mens skravla går. Utrolig slitne da vi kom til parkeringsplassen igjen etter å ha løpt på kryss og tvers i Sandtangen på grunn av alle trærne som hadde velta etter stormen. Fantastisk start på uka.