torsdag 19. mai 2016

Løp inn i sommernatten

Ja, hvorfor ikke slenge seg på en fem-kilometer i Oslo sentrum, lørdag 18. juni. Og med start kl 22 og målpassering ganske kjapt etter, blir det også rikelig med tid til litt after run-party.


Arrangørene frister med at det er Norges raskeste 5 km-løype, så enten du skal feste startnummeret på brystet for første gang eller perse, er dette en gylden anledning.



Å løpe langs hovedstadens vakre sjøside er i hvert fall noe jeg har veldig lyst til. Bli med, vel!

Du får all informasjon du trenger om løpet HER.





12 dager

...siden jeg postet et innlegg sist. Det føles som en evighet siden. Mye har skjedd siden 7. mai. 


For snart to uker siden løp jeg Wings for Life Worldrun i Stavanger. Med høye, men dog realistiske ambisjoner, stod jeg på startstreken og trodde virkelig at 30 km-grensa skulle nås for første gang, i mitt tredje forsøk. Det vil si - de to andre gangene har jeg ikke prøvd på annet enn 25.

Bakkene, og dem var det rikelig av, samt 25-26 grader og null vind. Ja, jeg skylder på løypetrasé og værforhold til at det «kun» ble 24.72 km, for å være helt nøyaktig. Jeg liker som kjent ikke bakker, og det ble nok slengt ut noen ufine gloser i hytt og vær. Bakkene var det store samtaleemnet i etterkant, det var visst ikke bare jeg som synes årets utgave var i tøffeste laget. 

Vel - uansett er Wings for Life Worldrun et utrolig bra arrangement, faktisk litt undervurdert etter min mening. Jeg synes arrangøren fortjener enda mer pressedekning i avisenes sportssegment, for her er det mange gode og flotte prestasjoner ute og går, i tillegg til det folkelige preget. Topp og bredde går hånd i hånd - som journalist er det bare å gni seg i hendene over alle historiene som finnes der ute.


For hvor kult er det ikke at mor og datter, designerne Gunn Auglend Nedrebø og dattera Elsa Fredrikke ikke hadde løpt en eneste meter før i vinter, og så kom de seg nesten til mil-merket. Jeg tar av meg hatten. Og de har fått løpeblod på tann. Dette vil de fortsette med. Det ene tar det andre, som det ofte gjør når man lykkes og når et mål.





Hva er ditt løpemål?


lørdag 7. mai 2016

Heidi Weng og jeg kommer, kommer du?

I morgen går Wings for life Worldrun av stabelen, og i år som i 2014 og 2015 deltar både langrennstjerna og undertegnede på dette flotte veldedighetsløpet.


Aksel Lund Svindal, Svein Ove Risa, (vinner 2014), Trude og Heidi Weng 
før start for to år siden. Kameraet var rundt halsen fordi jeg også var på jobb.

Wings for life Worldrun et et veldedighesløp, der startkontingenten i sin helhet går til forskning på ryggmargsskader og der mållinja er en følgebil, som starter en halvtime etter løperne og øker farten etter hvert. Når du som løper tas igjen, er du ute. En utrolig inspirerende måte å løpe på, spør du meg.

HER kan du se intervjuet Wings for Life gjorde med meg i desember 2015

Startskuddet går nøyaktig samtidig på 34 steder over hele verden, det tas ikke hensyn til tidsforskjell, så noen løper midt på natta. I Stavanger, er starten klokka 13 (og du kan fremdeles melde deg på nede på bankplassen i Stavanger sentrum - til og med i morgen kl 11).

Journalisten løp først og gikk på jobb etterpå, og intervjuet Aksel Lund Svindal.

Da jeg stod på startstreken første gang, på gamle Stavanger stadion, var været som det er denne helga. Det var rett i overkant av 300 deltakere, blant dem nevnte Weng og alpinesset Aksel Lund Svindal. Weng ga seg, helt planlagt etter 21 km, mens Aksel rundet sterke 28 km før han ble tatt igjen i følgebilen.

I fjor satt Lund Svindal selv bak rattet, og lot seg imponere av de lokale løperne. Ja, for på Jæren,  finnes landets beste ultraløpere, og de viste konkurrentene ryggen. Og hvem kjører bilen i år - jo ingen ringere enn komiker Else Kåss Furuseth. Tipper det blir mange morsomme kommentarer underveis og god underholdning for tilskuerne.

I 2014 vant Svein Ove Risa fra Undheim, mens broren Jarle løp lengst i fjor.  Elise Selvikvåg Molvik fra Sandnes vant dameklassen worldwide i 2014, og ble nasjonal vinner i fjor.

 Jarle Risa vant med 58,8 km i 2015 og får gratulasjoner av Aksel Lund Svindal.

Og jeg da - jo jeg karret meg til 25  km-grensa for to år siden, mens jeg løp 200 meter kortere i fjor. Skylder på at løypa var litt tyngre. I morgen satser jeg på å sette ny personlig rekord. Jeg drømmer om 30 km, men ser at jeg da må holde en veldig høy gjennomsnittsfart. Det er likevel lov å drømme og det er lov å prøve seg. Skal jeg våge meg på et tips, vil jeg tro at 26-27 km er helt realistisk, dersom beina fungerer som de skal.

25 km passert i 2014, med min tidligere elev,
Marius Undem, som jeg holdt følge med en stund

Årets løype, som ikke er identisk med de to foregående, starter i Stavanger sentrum, går først i og rundt sentrumsgatene de førsete kilometrene, før den strekker seg ut langs sjøen, mot Randaberg og Tungenes fyr, videre inn mot Randaberg sentrum igjen. Der vil man passere 25 km. Deretter går løypa i retning Hafrsfjord, over Hafrsfjord-brua, og inn mot de flotte jærstrendene, med Solastranden like ved flyplassen som den aller første. Da er vi kommet så langt som til 45 km, og det er kanskje bare ytterst få som henger med fremdeles....

Et lite utsnitt av løypekartet

 Vi satte den ene bilen ved 25 km-skiltet, og det stemte ganske godt for meg 
og Oddveig Odland under fjorårets løp.


Her er en liten oversikt over hvor fort du må løpe for å nå følgende distanser:

10 km = 70 min, 7.00 per km

15 km = 1t 30 min, 6.00 per km

Halvmaraton (21.1 km) = 1t 52 min, 5.20 per km

25 km = 2 t 7 min, 5.04 per km

30 km = 2t 26 min, 4.52 per km

35 km = 2t 44 min, 4.41 per km

40 km = 3t 1 min, 4.31 per km

Maraton (42.2 km) = 3 t 8 min, 4.28 per km 
 
50 km = 3t 36 min, 4.19 per km

55 km = 3t 51 min, 4.12 per km

60 km = 4t 6 min, 4.05 per km

65 km  = 4t 21 min, 4.00 per km




Wings for life Worldrun har økt kraftig i popularitet, parallelt med den økende løpebølgen som skyller over hele verden for øyeblikket omtrent, og det forventes rundt 2000 deltakere i Stavanger i morgen.


Heng deg på, da vel.










tirsdag 3. mai 2016

Følg meg gjerne på Instagram

Jeg synes det er artig med mange følgere på Instagram og hvis du vil, kan du jo legge meg til.




Og nei, det finnes ikke bare løpebilder, selv om det utgjør godt over halvparten - her er kjappe oppdateringer fra jobblivet og hverdagen generelt. Du får imidlertid IKKE se flotte cupcakes og andre nydelige delikatesser - det overlater jeg til andre å poste...:-)



søndag 1. mai 2016

To løpefrøkner og ei steinkjerring i tett snødrev

Terrengløping har hittil vært et fremmedord i mitt vokabular. Men jeg blir stadig bedre kjent med begrepet.



To løpeturer i terrenget er en tredjedel av samtlige terreng-løpeturer jeg har på samvittigheten. «Fjellgeit» er vel ikke beskrivelsen som passer meg best. Men - alt må læres. Jeg likte ikke den første lange løpeturen på asfalt heller, og jeg likte faktisk ikke den 5 km lange ruta jeg tvang meg selv til å løpe som 16-17-åring. Jeg gjorde det fordi jeg «måtte».

Jeg tvinger meg selv ut i terrenget også, og har til og med gått til anskaffelse av terreng-løpesko. Det er klart det hever opplevelsen, for de 4-5 turene jeg har hatt på vanlige løpesko, blir langt på nær det samme. Det er noe helt annet å ikke være redd for å bli skitten på beina, og ikke være redd for dårlig grep på steiner og greiner som ligger i veien.



De to siste terrengløpeturene har gått i henholdsvis Sandnes og ute på Høg-Jæren, i løpet av fire dager. Mens vi for ei uke siden løp under vindstille og perfekte forhold med sol fra blå himmel, ble torsdagens 7 km lange tur til Steinkjerringa en kald fornøyelse. At man skriver 28. april og snøen laver ned, hører til sjeldenhetene. Men det gjorde det altså på torsdag.





De 44 minuttene vi brukte op og ned, er likevel verdifulle. Det føles som man trener eller løper litt ekstra når man beveger seg vekk fra den vante asfalten. Min kloke rådgiver og løpementor, Kathrine, (klikk på navnet for å lese om en av de første terrengturene mine) sier at å løpe ei mil i terreng, er som det dobbelte på en strak strekning.

Så ja - terrengløping har kommet for å bli, og skal prioriteres en gang i uka - det er i hvert fall målet.





Og sånn helt til slutt - dette er historien om Steinkjerringa: 

Steinkjerringa på Høg-Jæren ble hogget av av Sigurd Sørensen i 1898-99, og skulle settes opp foran Kongsgård skole i Stavanger. Dette ble det ikke noe av, og i 1924, kom en jærbu i kontakt med eieren av statuen og fortalte at han hadde palner om å plassere den på Høg-Jæren. Han fikk ja med en gang, og satte i gang en stor innsamlingsaksjon som ga 500 kroner til transport. Statuen ble fraktet til Vigrestad og vider med bil og siden den veide hele tre tonn, måtte den fraktes videre opp på heia i tre deler. Det måtte tre menn og to hester til å gjøre jobben, og etter to år var Steinkjerringa, som den står i dag, på plass på «Jolosteinen». Arbeidet ble utført av ungdom fra Nærbø og Varhaug, og fullført 7. juni 1927.