tirsdag 31. juli 2012

Fast and faster

Mandag skulle være dagen der jeg startet med en rolig 12-14 kilometer tur, men siden det drøyde før jeg kom meg ut dørene (klokka ni om kvelden), måtte jeg gjøre om litt på ukeplanen. Mandagens kveldsøkt ble derfor ei ekstra trening, utenom de planlagte fire turene som Grete Waitz-programmet opererer med.

Stokkelandsvatnet ved Sandnes

 Men 6,5 kilometer var bedre enn å la joggeskoene så ubrukt i gangen tenkte jeg. 

Åpnet noe sakte, med 5.10 på første kilometeren, før beina fløy avgårde. Da jeg stoppet klokka i gårdsrommet, viste den en gjennomsnittsfart på 4.42 per kilometer - så fort har jeg aldri løpt på trening før, i konkurranse har jeg vært nede i 4.36 per kilometer (10 km), og satte definitivt ny rekord på den korteste treningsrunden min, med tiden 30.32.


Sliten dame med slitne bein.


Alltid kjekt å løpe rundt Stokkelandsvatnet, iallfall når kveldene er som mandagens. Null vind, sol og stillhet.

Resten av treningsuka mi blir slik - det er iallfall planen:

Tirsdag: Rolig 12 km
Onsdag: Rolig 12-14 km
Torsdag: 3 km oppv, 6x4 min (80 sek pause), 3 km nedjogg
Fredag: Hvile
Lørdag: Rolig langtur 24-26 km
Søndag: Hvile




lørdag 28. juli 2012

Hjemme igjen

Spanske palmelunder og bølgebrus fra Middelhavet er byttet ut med asfaltstier og blikkstille vann. 27-28 grader har blitt til 17-18. Det er helt greit.




Snørte på meg de nyeste Asics gel Kayano, som faktisk ikke har blitt løpt med før. Åpnet ganske kjapt, med like over 5 minutter per km, og klarte å øke farten utover. Hadde ikke helt bestemt lengden, men tilslutt blet 9 nye kilometre bokført på løpskontoen.



I dag ble det litt «tilfeldig» ei tøff økt, med snittfart på 4.55 - tålig lette bein, og jeg skulle bare ha fortsatt litt til - men av og til er det ikke jeg, men tidsklemma som bestemmer, og med tidlig avreise til jobb i Kristiansand søndag morgen, ble det slik.



Fire uker med ferie er nå defintivt forbi og mandag starter «alvoret» igjen. Det betyr at jeg må ta fram Grete Waitz-programmet.

Følger, som tidligere nevnt to program, både sub 4 og sub 3.30, og har kjørt annenhver uke fra disse. Er fullstendig klar over at jeg nok før mine to tidligere maraton, har hatt for få lange, virkelig lange, turer i beina og fra og med mandag skal det prioriteres en minst 20 km økt ukentlig framover, iallfall de neste sju ukene. I løpet av den neste halvannen måneden skal jeg delta i to løp, en 10 km  (19. august) og et halvmaraton (1. september).






fredag 27. juli 2012

Økt nummer 17

Så var siste økta i Spania unnagjort. Sen start, kom meg ikke avgårde før nærmere kl 09.15. Har blitt nøye med å innta en okei frokost før jeg løper om morgenen, da jeg har svært dårlige erfaringer med bare å stå opp, kle seg og så rett på jogginga. Derfor blir det et par knekkebrød og en flaske vann, og kanskje en frukt først.

Planene om å ta en dobbel runde siste gang jeg løper i Spania for i år, ble ikke gjennomført. Det ble de åtte faste kilometrene, der den første gikk noe treigt (5.43). Klarte å få opp farten litt etterhvert, og avsluttet raskere enn noen gang tidligere, med en gjennomsnittsfart på 4.35 på den aller siste kilometeren.

Nydelige kulisser, til tross - jeg kan med hånda på hjertet si at jeg gleder meg til lørdag ettermiddag, da det blir gjensyn med kjente og kjære asfalt- og grusstier.




Dagens tall:






torsdag 26. juli 2012

Siste innspurt

Den 24 dage lange sommerferien på spansk jord, nærmer seg slutten. Lørdag setter vi kursen mot nord igjen, og samtidig som jeg elsker strandlivet og varmen, skal det også bli godt å komme seg hjem.



I morges la jeg ut på min 16. økt, og med en planlagte turen i morgen tidlig, kan jeg fornøyd bokføre 17 ganger 8 kilometer på litt over tre uker. Det er jeg happy med. Farten har ikke alltid vært skyhøy, men innimellom har jeg fått kjent litt på stive legger og hurtige pulsslag.



Det har vært flere tidligere morgener (les: mellom 8.15 og 09.00), men jeg har også vært ute og løpt på kveldstid. Temperaturen har stort sett ligget på mellom 25-30 grader. Litt knipsing av motiv har det også blitt tid til på korte drikkestopp underveis. Selv om den 8 kilometer lange løypa stort sett ikke tar mer enn mellom 40-43 minutter (alt etter dagsform), har jeg alltid hatt med en halv liter sportsdrikke fordelt på tre små flasker i drikkebeltet.


Torsdagens tall:


Tirsdagens tall:



Hasta la vista:-)

Fra solsenga på La Mata-stranden nær Torrevieja

mandag 23. juli 2012

100 days project

Kule Vibeke, en tidligere SATS-kollega, nå venninne, boende i Oslo, har egen blogg og for tiden er det hennes 100 dagers prosjekt som står på dagsordenen.

Fra Oslo-besøket i juni - ved godt mot etter Sognsvann.

Det betyr at hun skal gjennomføre 100 treningsøkter på - ja - 100 dager. En sprek målsetting, det må jeg virkelig si.  Øktene, e etter det jeg har fått med meg, varierte, og inkluderer også styrke (uæh her  synder jeg virkelig) og yoga, blant annet. Vibeke har, etter flere år som flink salinstruktør på SATS, fått sansen for å løpe, og var i vinter i Dubai og løp 10 km der, hun løp Sentrumsløpet, KK-mila og var også en tur i Berlin for å løpe mila. Nå er det 10 km i Stavanger i september som gjelder - neste år er målet hennes å gjennomføre halvmaraton. Prosjektet er en knapp uke gammel, og avsluttes 24. oktober.

Kanskje blir du inspirert til å følge i samme fotspor?

 Bilde fra påskeferien i Sandnes, til felles tur rundt Stokkelandsvatnet.










Vakre Valencia

For å få et avbrekk fra tre og en halv ukes mer eller mindre slaraffenliv på stranda, tok vi i helgen turen til Valencia, som ligger to timer unna med bil. En fantastisk flott storby, og selvsagt var joggeskoene med i bagasjen. Reiser aldri uten - sånn i tilfelle.



Etter halvannen dags sightseeing, måtte joggisene fram søndag morgen. Presis klokka ni jogga jeg avgårde fra hotellet, som lå noen få hundre meter fra dette spektakulære bygget, som inneholder to tennisbaner, som ifølge en taxisjåfør ligger i hver sin etasje.


Dette bildet er tatt på returen til hotellet - det vil si, jeg løp litt på kryss og tvers inne i en park, som faktisk strekker seg langs hele den ene bysiden. Utrolig med løypevalg, men siden jeg ikke hadde drikkebelte og temperaturen allerede var oppe i 29 grader, ble det verken den store lengden eller den raskeste tida. Likevel - en fin start på søndagen.



 Dette var morgenenes løpekulisser  - Valencia er en by jeg gjerne kommer tilbake til.


Søndagens tall:


Resten av forrige uke ble litt så som så - kjenner jeg er litt lei den samme ruta, samtidig som jeg ikke har motivasjon til å lete etter en ny runde.

Totalt ble 31.7 km tilbakelagt - kommer sterkere tilbake...



onsdag 18. juli 2012

Mellom palmene

...er det godt å løpe, og morgenjogg har blitt kveldsjogg. Jeg trives bedre når jeg får ta på joggisene når klokka har passert 20 om kvelden. Da har jeg ligget på stranda til «lading» en hel dag og er supermotivert for de 8 kilometrene. Blir aldri lei den runden, er alltid noe nytt å se blant horden av folk som vandrer på promenadene langs sjøen.



Også i går hentet jeg min snart 18 år gamle følgesvenn her nede, hun foretrekker å ta dagens økt sammen med meg, framfor å løpe alene i gatene der hun ferierer (ti minutter med bil unna):-)


Så lenge vi to har en plan om å løpe halvmaraton sammen om drøyt seks uker, lar jeg løpefølget styre tempoet. Det fungerer kjempebra, og jeg gleder meg til vi skal ut på 21 kilometer sammen.

Farten er veldig grei, tross de 26-27 varmegradene (i går var vi litt tidlig ute, kl 19.30, og da var det nok noen grader varmere...) og vi klokket 8,1 kilometer inn på litt over 44 minutter.





søndag 15. juli 2012

Under an umbrella

Ja, sånn går nå dagene - under strandparasollen, og litt utenfor. Som regel blir det en løpetur før hovedfrokost inntas, latmannsliv på stranda og så hjem for å slappe av litt i leilighen, før middag på restaurant.

 Når sola varmer som mest, er det godt å søke tilflukt under en parasoll...


Av og til, som i dag, kom jeg meg rett og slett ikke opp av senga i morges, så dagens løpetur ble utsatt til i kveld - da fikk jeg til gjengjeld selskap av snart 18-åringen jeg er fadder til, som ferierer noen kilometer unna. Det er fjerde gang hun er med på den faste 8 km-runden, og siden vi to nå har blitt enige om å løpe et halvmaraton sammen 1. september, er det mye glede og motivasjon å spore.


På vei ned mot sjøen

Det er fint å løpe om kvelden også, men organisatorisk vanskeligere å få til, selv om det altså klaffet godt i dag. Jeg og løpeselskapet hadde ikke det store tempoet, men jeg er imponert over snart 18-åringens guts og liker at hun har satt seg mål med treninga.

Dagens tall:



Treningsuka:

Mandag: 8,1 km 
Tirsdag: 8,1 km
Onsdag: 8,1 km
Torsdag 8,4 km
Fredag: Hvile
Lørdag: 8,1 km
Søndag: 8,0 km
Totalt: 48,8 km 

Fra kveldens tur:-)

lørdag 14. juli 2012

Hverdagslykke

Ja, jeg vet det er en klisjé, men i dag fikk jeg virkelig kjenne på hverdagslykken. La avgårde på min faste morgenrute presis klokka ni, en smule irritert fordi klokka ikke var åtte. Startet i rolig tempo, rundt 5.30 per kilometer og tok igjen noen andre morgenjoggere i nedoverbakken på vei ned mot sjøen.



Langt der framme så jeg en mann som løp, og tenkte at han skal jeg ta igjen. Stoppet for å ta et bilde idet han løp bortover og så satte jeg opp farten litt. Da jeg kom rett bak, så jeg at han hadde amputert armen fra albuen. Mannen hadde bra driv, og jeg skrudde av musikken og løp opp ved siden av han og tok kontakt. Han svarte på gebrokkent engelsk, og konklusjonen av «samtalen» var at han finner enorm glede ved å løpe etter at han måtte amputere. Vi løp ved siden av hverandre en drøy kilometer, før han skulle i en annen retning.


Slikt får meg alltid til å tenke - og stadig dukker Fred Arthur Asdals (forfatter av boka «Hardt og langt») opp: Tren fordi du kan, ikke fordi du må. Det ligger mye i disse ordene, synes jeg - som at tunge bein og gangsperr ikke er verdens undergang.


 Jeg løper fordi jeg kan, ikke fordi jeg må. 

Dagens tall:


Jeg gleder meg over kioskeieren, som her om dagen ikke ville selge meg kaffe fordi han ikke åpnet før om 20 minutter, men som denne morgenen er like blid og gliser når jeg passerer strandbaren hans. Jeg gleder meg over det gamle ekteparet som er ute på sin faste morgentur på promenaden, og over de, som til tross for at klokka ikke har passert halv ti, allerede har slått opp parasollene sine på stranda og tatt dagens første dukkert. Jeg gleder meg over at jeg kan vri opp shortsen og singleten fordi de er gjennomvåte av svette.



torsdag 12. juli 2012

Aftenjogg

Ble ingen tidlig løpetur i dag, tenkte jeg skulle teste ut temperaturen på kveldstid i stedet. Startet i 21-tiden, og da viste termometeret 27 grader. Testet også ut noen sportsdrikker, synes det er bedre enn vann når det er såpass varmt.

Gatorade med appelsinsmak og Aquarius med sitrussmak, likte førstnevnte best.


Det er ikke så spennende å løpe på asfalt de første tre kilometrene, men i dag bestemte jeg meg for å stoppe å knipse et par bilder av palmene jeg synes ser så flotte ut når jeg kommer ned på sjøsiden.

  Knipset sånn ca kl 21.10

 
De samme palmene rundt tre kilometer og 15 minutter senere... Vakkert.


Løp jevnt og trutt, ingenting å stresse for. Litt trøtt i beina etter at jeg organiserte 100 meter kappløp på stranda for en gjeng gutter (deretter de voksne), og jeg kan love at jeg kjente 4x100 meter sprint i sanden uten oppvarming (passiv oppvarming, riktignok..).

 Ei strand jeg alltid løper forbi, men det er ikke her vi tilbringer dagene.


Fikk en tilfeldig forbipasserende til å knipse et bilde..



Dagens tall og løypeoversikt:
 

 


onsdag 11. juli 2012

Seint ute

Kunne nesten tro jeg er ute etter å se hvor langt utpå dagen jeg kan strekke løpeturene mens jeg er på ferie - i dag bikket klokka 8.45 før jeg la på sprang, og det er minst en halvtime for seint i forhold til varmen. Tre små drikkeflasker som hver rommer 1,8 dl, var ikke nok til den drøyt 40 minutter lange turen, i dag var det tungt - virkelig.  Da nyttet det heller ikke at palmer og et blikkstille Middelhav er kulisser.


Jeg hadde mest lyst til å ta en hvil på denne rosa og grønne benken, og bare nyte utsikten. Det ble med et lite «pitstop» for å knipse noen bilder.


En kilometer senere var det tid for enda 30 sekunders stopp for å knipse noen motiv, før jeg klarte å øke tempoet helt mot slutten. Er ikke så oppatt av sluttida, kjenner an dagsformen og løper etter den. 

 Liker å stoppe her, synd den ikke åpner før klokka 10, i dag var jeg 20 min for tidlig ute...

Har taklet varmen helt fint hittil, men i dag var det altså ikke så veldig gøy - skulle jeg bruke det medbrakte vannet til å helle over hodet eller i munnen, liksom..

Strandbar-eieren knipset glatt et bilde, men ville ikke selge meg kaffe, for det var 20 minutter igjen til åpning...

Dagens tall:



Å løpe på harde fliser tar på leggene...