søndag 29. september 2013

Run and relax

En dag uten trening er en dag uten mening. Neida,  jeg jobber hardt med meg selv hver dag for å unngå den tankegangen. Det må aldri bli et mas og kjas med den løpinga. Men i oppkjøringsfasen mot et maraton, er det nå en gang slik at jeg føler det er mer stress å la være å løpe en dag enn å faktisk gjøre det - slapper mer av etter ei løpeøkt, og på vei mot 42, 2 km er hver eneste meter verdifull.



Men - det trenger alltid ikke være en lang eller hard tur, av og til er det nok bare å komme seg ut i 40-45 minutter.

De siste ukene har jeg hatt én eller to hviledager. Denne uka ble lørdag løpefri fordi jeg da hadde 63 km i beina de siste seks dagene. I dag var det på an igjen, da jeg slo to fluer i ett smekk - jobb i Oslo-området er synonymt med løping rundt Sognsvann, og i dag hadde jeg med Vibeke på noen runder i rolig, fint tempo.



Blir helt salig av å bevege meg rund der oppe i den klare høstlufta, og selv om man ikke kunne tro det var andre utfluktssteder enn Nordmarka i Oslo, er det noe eget med det vatnet.


fredag 27. september 2013

På med blå Swix

Ikke riktig vinter enda, men i dag var det kjølig nok til å ta fram den blå Swix-trøya, etter min erfaring, helt perfekt til å løpe bar i når det ikke er varmt, men heller ikke for kaldt - og dessuten uunværlig når det virkelig er kaldt ute - vi snakker nesten helårsbruk, iallfall på Vestlandet:-). Utrolig lett å ha på seg og transporterer svetten raskt.





Liker at den har kommet i fin-fin mørkeblå farge, istedet for den hvite, gjennomsiktige som har vært i butikkhyllene et par sesonger nå.



Denne ettermiddagen gikk med til ganske hard bakkeintervall-trening. Løp sammen med Oddveig innover i Sandtangen på Bryne, varmet opp i rundt 10 minutter (1.5 - 2 km løping), før vi dro til skikkelig med 10 bakkedrag. Valgt bakke er bratt, rundt 120-130 meter lang og suger skikkelig med krefter. Begge merket allerede etter 4-5 drag at låra stivnet til de siste 20-30 metrene mot toppen. Gikk 50 meter før vi løp en 700-800 meter lang runde før vi kom til bakken igjen. Slikt blir det kilometre av. Samtidig er det godt å få skikkelig restitusjon mellom hvert intensive drag - synes vi klarte å holde tempoet opp i samtlige 10 drag oppover. Nedtrappinga var rundt 1-1.5 km tilbake til parkeringsplassen.



I dag ble kameraet med i ryggsekken, så vi lekte oss litt etter all bakkeløpinga.


Behind the scenes




Progresjonsløping

Her om dagen fikk jeg en mail av ei løpebekjent som har trent etter Ingrid Kristiansens prinsipper, og der var det mye spennende å lese, blant annet stod det beskrevet ei fin progresjonsøkt, som skulle være unnagjort på 50 minutter, oppvarming inkludert.

5 min - 6.30
5 min - 6.15
5 min - 6.00
5 min - 5.45
5 min - 5.30
5 min - 5.15
5 min - 5.00
5 min - 4.45
5 min - 4.30
5 min - 4.15

Supert tenkte, jeg og planla med en gang ei økt onsdag (med litt flere km i tankene). Festa pulsklokka og la i vei onsdag ettermiddag - etter én  km begynte det å pøse ned, og jeg, som hadde tatt på kun t-skjorte, ble kliss klass på en-to-tre. Klokka mi oppfører seg rart så snart det begynner å dryppe, så den kunne jeg bare glemme. Vel - jeg prøvde meg litt fram uten klokke og snudde like før 6 km. Da begynte Garmin å virke igjen, og siden jeg fortsatt var like klissvåt, og ikke hadde fått til planlagt progresjon, ble det iallfall tempo de siste kilometrene (4.40 i snitt).



For å få til så eksakte tidsintervall, er det nok aller best å bruke mølla - har nesten utvikliet mølleangst, synes det er så fantastisk å være ute i den skarpe høstlufta, orker ikke tanken på å gå inn på et treningssenter for å løpe, liksom. Men i vinter - ja, da blir det nok intervalltrening på mølla og mengde utendørs.





Forrresten - i dag er det 37 dager igjen til start i New York. Det nærmer seg med stormskritt. Tre-fire lange turer til, så er jeg der. Siste lange (34 km) skal jeg ta senest tre uker før avreise, så gjelder det bare å plotte den inn. Litt mer erfaren maratonløper etter hvert, så at jeg ikke har ukentlige turer på 22-25 km, stresser meg ikke veldig. Har mange 16-18 km og føler meg i god form, det er vel det viktigste. Men den ekstra lange gjør godt for psyken:-)



onsdag 25. september 2013

Rørt og imponert

Møtte to tidligere rusmisbrukere (tre) i sist uke - de har vært nykter i henholdsvis 10 og 11 måneder. Om under ett år står de mest sannsynlig på startsreken i styrkeprøven Trondheim-Oslo. Motivatoren er også tidligere rusmisbruker, har vært nykter i 14 år, fullført styrkeprøven fem ganger med meget tilfredsstillende resultater, samt brukt tida til å utarbeide et knallhardt treningsopplegg som tar bort fokus fra rus - og som er topp som ettervern.

 Tøff dame fra Jæren - respekt.


Saken kan du lese HER

mandag 23. september 2013

Greit nok eller godt nok?

For noen uker siden skiblet sjefen min ned noe på en gul post it-lapp og hang den på dataskjermen min på kontoret. Årsaken var at jeg kom og beklaget en sak jeg hadde skrevet fordi jeg ikke var fornøyd med den. Jeg kunne ha gjort den bedre, hvis bare... Hvis jeg bare hadde fått litt bedre tid, hvis jeg hadde hatt en annen innstilling på kameraet eller anstrengt meg enda mer for å få ut det beste av intervjuobjektet. På post it-lappen som fremdeles henger fast i skjermen min og det første jeg ser hvar dag når jeg har satt meg ved pulten,  står det "Når er jeg selvtilfreds?".




Spørsmålet er om man noen gang blir det. Jeg er iallfall av dem som har godt av å bli minnet på at av og til er ting godt nok.

Ikke greit, men godt nok. Det er er vesentlig forskjell på greit nok og godt nok.



Som oftest er det man utfører, både på jobb,  på løpefronten og ellers, nettopp det - godt nok. Godt nok fordi man ikke alltid kan levere som man ønsker. Jeg er for eksempel ikke fornøyd med at jeg sist uke tilbakela 47,2 km, fordi jeg inni hodet skal over 50 - minst. Men er 2,8 km mindre veldig dårlig? Nei - faktisk ikke. Ikke for meg og ikke fordi sist uke var stappet med andre aktiviteter. Som fotballkamp med gutta, konsertkveld på fredag, en ikke fullt så opplagt lørdag og overtidsjobbing søndag.

Ukene mine er sjelden like, og jeg må nok lære meg å ha et mer avslappet forhold til antall løpte kilometre. Det betyr ikke at jeg skal nedjustere målet som hele tiden ligger der (50-65 km i uka), men heller glede meg over hver eneste løpte kilometer. Søndag tok jeg meg selv i å løpe et par km lengre enn de 10 planlagte, bare fordi det "ville se bedre ut" med 47 enn 44 km....

 Pers med ett sekumd på 10 km - joda, det er godt nok!

Når er DU selvtilfreds?



søndag 22. september 2013

Asics-junkie

Jeg tror aldri jeg vender bort fra Asics som løpesko. Sverger til DS Trainer og Kayano, som jeg bruker om hverandre. Har prøvd Nike Lunareclipse og Adidas Boost, men vender alltid tilbake til Asics.

Så da jeg skulle innom og titte på NY Marathon 2013-kolleksjonen, ble jeg glad da denne fargerike modellen dukket opp.



I skrivende stund er det seks uker til jeg står på startstreken i Staten Island. 42 dager, det betyr 39 dager til avreise. Skrekkblanda fryd, er jo ikke mer enn 3 uker siden sist helmaraton ble fullført, men tror 9 uker skal gå greit - én ting er hvis man løper styggfort (for meg er det under 3.30), en helt annen når målet igjen er å løpe under 4 timer (helst 3.49).



fredag 20. september 2013

Bakkeøkt

Jeg holder meg fremdeles til planen om ei bakkeøkt hver uke, og torsdag ettermiddag var det Sørmarka i Stavanger som stod for tur, sammen med Janne, som er lokalkjent på grusstiene der. Sørmarka byr på et variert løypenett, kupert terreng, og veldig passende for bakkedrag.



3 km oppvarming er standard, før vi løper bort til en 500 meter lang bakke. De første 200 metrene er bratte, så flater det litt ut i 100-150 meter, før det er rett opp igjen. Kjører fem drag, og har aktiv hvile mellom disse, med rask gange og lett jogg nedover.



Ingenting slår følelsen av å stå på toppen etter femte og siste drag - jeg blir sliten på en helt annen måte ved ei slik økt. De to-tre nedtrappingskilometrene er rene «kosen».

Torsdag ble det totalt 10,2 km - kjekt med kombinasjonen mengde og kvalitet:-)




torsdag 19. september 2013

Motiverende mann

Jeg er utrolig privilegert i jobbhverdagen, som får komme ut på arrangement og hilse på mennesker som Cato Zahl Pedersen.



Han er vel kjent for de aller fleste, og etter en fin samtale/intervju i forbindelse med et paralympisk arrangement på Jæren i dag, er jeg bare enda mer imponert over det han har fått til.


Med pågangsmot og med en innstilling som sier null begrensninger, har han brutt den ene barrieren etter den andre. 13 paralympiske gull og ett sølv, sier det meste - i tillegg har han gått til Sørpolen, besteget verdens sjette høyeste fjell (8201 m.o.h) og vært 200 meter fra toppen av Mount Everest (8868 m.o.h)
 

Tankesettet hans og måten å angripe problemstillinger på, er noe å ta med seg videre, også på andre arenaer enn idrettsfronten.



Jeg tror de fleste deltakerne under paralympisk skoledag på Nærbø, ble begeistret av det de hørte han fortelle.



tirsdag 17. september 2013

Ingen mandag uten

En mandag uten trening, er en mandag uten mening. I løpet av et år tror jeg løpefrie mandager kan telles på én hånd. Det er noe eget med ukas første dag, som jeg føler bare MÅ inneholde ei løpeøkt - og gårsdagen var intet unntak.

Motivert at fotografen på søndagens jobb på Gjemselund stadion i Kongsvinger (takk for sist, Dagfinn), som er ivrig halvmaraton-løper og derfor også er tilhenger av intervaller, ble det intervall på meg også i går - av den lange sorten, nemlig 6x1000 meter.



Mellom styrtregnbøyene som regjerte i traktene i går, var jeg klissvåt etter de to oppvarmingskilometrene, for så å få opphold og bli noenlunde tørr mens interall-dragene pågikk. De to kilometrene til nedtrapping, var også nesten dryppfrie, så det var egentlig helt greit løpevær. 

Gikk for 1,5 min pause mellom hver 1000-meter, en blanding av hurtig gange og rolig jogg. Etter første draget konka Garmin-klokka mi ut, endatil den viste 70% batterikapasitet igjen da jeg startet. Tåler kanskje ikke regn??



Dermed ble det å ta de påfølgende dragene litt på sparket og etter subjektive følelser. Heldigvis kjenner jeg hver meter at valgte trasé, så jeg visste omtrent hvor kilometermerkene gikk.

Tipper at hvert drag ble gjennomført på +/- 4.30, det siste var nok 200 meter lengre enn de fem foregående.

Total lengde ca 11 km (inklusiv de fem pausene) og god, sliten følelse i beina etter endt økt. I dag blir det 10 rolige kilometre, før fridag, og så  blir det harde bakkedrag torsdag.


Fint å være i gang med ny treningsuke.



lørdag 14. september 2013

Boktips

I dag, da jeg kom hjem etter 15 km løpetur, hadde det vært besøk på døra - fra min far. Og siden dattera ikke var hjemme, lå denne gaven og ventet på meg:



Har aboslutt sansen for en far som tenker på dattera si når han er innom en bokhandler (tipper han vil låne den etter at jeg har finlest den..) Utholdenhetstrening - forskning og beste praksis, skrevet av Leif Inge Tjelta, Eystein Enoksen og Espen Tønnessen, falt godt i smak.

Har ikke rukket å lese den, men har bladd litt, og liker det jeg har sett til nå. Stoppet litt opp ved kapittelet om intervaller, og liker at forfatterne har foreslått type økter, og klassifisert dem etter nivå, fra elite til junior/godt trente mosjonister. 

Eks. (hovedsaklig 1500-10 000 meter) i sone 3:

5-7 x2000 meter med 1 min. pause (elite), 3-5 x 2000 meter med 1,5 min. pause (junior/trente mosjonister)

12x1000 meter med 1 min. pause (elite), 6-8 x 1000 meter med 1 min. pause (junior/trente mosjonister)

25x400 meter med 30 sek. pause (elite), 15-20x400 meter med 30 sek. pause (junior/trente mosjonister)


Mer mengde for de som løper lengre (samt syklister):

6x15 min, pause 2 min. (sone 3)

5x10 min, pause 2 min (sone 3)

8x8 min, pause 1,5-2 min (sone 3)

4-5x5 km, pause 3 min. (rolig, sone 1-2)


fredag 13. september 2013

Rolig fredagsløp

I dag stod 10 km like etter jobb på programmet - avtale med Oddveig, som alltid har med nytt treningstøy i bagasjerommet for litt prøving.



Vi var småslitne i beina begge to, så det ble faktisk 10 nokså rolige kilometre, tilbakelagt på 56 minutter, på grusstiene innover i Sandtangen. Kan nesten ikke fatte at vi i midten av september er så heldige med været. 17 grader, vindstille og overskyet = perfekt løpevær.

Målet med uka er å overstige 60 km, og med en planlagt 15 km lørdag, havner jeg på 62. Søndag er jobbdag, som betyr flytur, fotballkamp og definitivt hviledag.





torsdag 12. september 2013

Maratontall

Her er km-tidene fra Stavanger Maraton. Som jeg skrev i rappporten like etter løpet, har jeg hatt nokså jevne tider per km. Raskest har jeg løpt i starten og de tre siste kilometrene, mens det har gått treigest, naturlig nok, fra 30-35 km. Å studere tall er alltid artig.





Slik så det ut ved Bråsteinvatnet da jeg løp forbi her om dagen. Elsker høsten.

onsdag 11. september 2013

Bakkeutfordringer

Jeg har aldri vært fan av å løpe i bakker, men etter noen år der man har travet rundt i de samme løypene og på de samme asfaltstiene (som jeg foretrekker i 95 av 100 tilfeller...), er det på tide å utfordre seg selv. Det startet i vår med bakkeintervall-økter, noe som sakte, men sikkert, har gitt lyst til å legge inn løpeturer der mange bakker er inkludert på selve turen, ikke bare som intervaller.



I dag løp jeg 9.8 km på litt under en time (egentlig 10,2 for jeg startet ikke klokka med en gang og stoppet den før jeg var  helt hjemme igjen).

De første 2 kilometrene går på flatt asfaltstrekk, mens den neste kilometeren går nesten rett opp på grus, før stien flater litt ut i 200-300 meter, før ny, forholdsvis bratt stigning på 1,2 km. De neste 2 kilometrene går mest ned, før det kommer et flatt parti, etterfulgt av 1,1 rett ned og så 3 km strake veien hjem igjen.

Okei, ikke mer enn ca 2 km bakke, men bratt nok, og dessuten annerledes for meg, som overhodet ikke er vant med å velge slike løypetraséer.


Kveldsintervall

I går kveld var jeg ute på kortintervall-økt, eller rettere sagt - kombinasjonsintervall. Jeg har veldig sansen for 3-2-1 x 3 serier (halvparten av tiden pause mellom dragene og halvannet minutt pause mellom seriene).

Treminutterne er for meg ikke korte, grensa mi går på to minutter - derfor kaller jeg det kombinasjonsintervall. Prøver å holde farten rundt 4.15 på samtlige drag, og tror jeg klarte det sånn rimelig greit. Løper på et flatt asfaltstrekke, det synes jeg fungerer veldig bra. Er ikke fan av å bruke mølla inne når det er flott temperatur og null vind ute.


Mandag ble det 10 forholdsvis "rolige" km med 5.21 i snitt per km, og i dag er planen 15 like rolige, før det blir bakkeintervall torsdag. Resten av uka er ikke helt fastspikra, men et par turer til har jeg tid til å klemme in.

Regner med å bikke 60 km inneværende uke - sist ble 28,8 km bokført - tok tre hele hviledager etter maratonløpet og så tre rolige løpeturer resten av uka, ikke så veldig lange. Skulle nok ha restituert enda lengre, men så lenge jeg følte meg pigg i beina, synes jeg det var greit å komme i gang igjen.




mandag 9. september 2013

Dropper halvmaraton

Har tenkt og tenkt på dette halvmaratonet i Oslo om 12 dager.  Siden jeg løp hel for 9 dager siden og igjen skal løpe hel om 8 uker, kommer det rett og slett for tett. Ikke for tett i forhold til gjennomføring, men for tett i forhold til ambisjoner.  Derfor selger jeg billetten. At jeg jobber annenhver helg og måtte bruke frihelga på Oslo-tur og dermed borte tre helger på rad fra gutta, var også avgjørende. Jeg får heller løpe mitt eget halvmaraton i Sandnes i stedet - i disse omgivelsene...



Men - hvis noen vil kjøpe billetten, selger jeg den for 300 kroner,  ordinær pris var 550 (hvis jeg ikke husker helt feil).


søndag 8. september 2013

Maratonvett

I den norske semptemberutgaven av Runner´s World,  har  Audun Hompland, jorunalist og med atskillige maraton på samvittigheten, skrevet klokt om maratonvett-regler.

På samme måte som man holder seg til fjellvettreglene når man er i fjellet, mener forfatteren det er like viktig å  tenke over flere ting før man legger ut på de 42 195 metrene. Man snakker i 90 prosent av tilfellene (uten at jeg har researchet dette) på asfaltunderlag. 4, 2 mil er langt, men slettes ikke uoverkommelig (selv om det kan føles slik enkelte ganger...).



Homplands oppgave som fartsholder i flere år under Oslo Maraton er å sørge for å dempe farten og løpe jevnt som ei klokke slikat de som er med i feltet kommer inn litt under den tida som står på vimpel og ballong. Da er det utgangsfart, utgangsfart og utgangsfart som gjelder - å finne et bærekraftig tempo. Legger man seg på for høy marsjfart, er det vanskelig å få den ned underveis uten ubehageligheter.. Kanskje noe å tenke på?

Homplands fem maratonvettregler:

1. Legg ikke ut på maraton uten trening.

2. Lytt til erfarne løpere.

3. Finn noen å løpe sammen med.

4. Spar på kreftene så lenge du kan.

5. Det er ingen skam å bryte før det er for seint.

Mange løper maraton den ene gangen, fordi det er noe som er på «to do-lista». Og da er det like greit å gjøre dette til en god opplevelse (selv om sjansene økter betraktelig for å ville løpe igjen og igjen og igjen...).

Jeg pleier ofte å si til meg selv at jeg har «lest til eksamen» i det jeg står på startstreken, og det er nettopp det man må ha gjort, i form av lange «studieøkter» med joggesko istedet for bøker.





onsdag 4. september 2013

I gang igjen

Med halvmaraton i Oslo i sikte om snaut tre uker, blir det liten tid til å hvile på lørdagens laurbær. Tre løpefrie dager, før det braker løs igjen onsdag, med forhåndsavtalt, rolig 14 km langtur. Da har det gått fire dager siden Stavanger Maraton, og trolig er beina fint i stand til å orke en slik type økt. Ved andre maraton jeg har løpt, har jeg hatt maks fem hviledager, men beina kjennes faktisk veldig bra, så jeg har ingen betenkeligheter med å starte opp igjen.



Planen fram mot Oslo er ikke helt spikret, men tre-fire økter inneværende uke, totalt 40-45 km, og så en hard uke inkludert minst to intervall-treninger, før jeg roer ned med tre økter, hvorav en intervall i uka før det forhåpentligvis skal løpes veldig fort på 21, 1 kilometer.  Da er det terskelfart som gjelder, så får jeg se hvor langt det rekker. Med riktige forberedelser og en god følelse på startstreken, ser jeg ikke borfra at jeg kan snuse litt ned på 1.40-tallet. Om jeg bikker under, er vanskelig å spå - dere som løper (langt) vet at mye dreier seg om nettopp dagsform. Selvsagt betyr den ikke alt, men en god del iallfall, og den er forskjellen på om du perser eller ei. Slik er det iallfall for meg.



Som i alle andre idretter, gjelder det å videreføre de gode prestasjonen og holde på den gode følelsen som var den dagen alt klaffet. Hvorfor perset jeg på lørdag? Hvorfor ble jeg ikke sliten i beina? Hvorfor hadde jeg mer krefter igjen mot slutten? Hvorfor var «den følelsen» der?



I tapte fotballkamper referer ofte treneren til at det gjelder å se bak resultatene. Hvilke positive ting kan vi ta med oss videre, selv vi ikke lyktes 100 prosent? Jeg er sikker på at jeg kan plukke ut positive elementer fra løp som ikke har gått helt etter planen, for eksempel for halvannen uke siden, under 10 km-løpet på Jæren - i motvind, grus og motbakke (iallfall én på hver av de fem rundene). Joda, jeg holdt ut, jeg viste stayerevne, til tross for at jeg bare ønsket å slutte å løpe.

søndag 1. september 2013

Maratonrapport

Dagen derpå er formen god - beina er ikke SÅ stive som de har vært dagen etter andre gjennomførte maraton, selv om jeg sleit litt ned trappene i dag morges.



Av og til lurer jeg på hvorfor forskjellen når man løper 42,2 km er så himla stor. For i april, da jeg løp i London, synes jeg det gikk tungt nesten fra 20 km, og klarte bare tidvis å holde planlagt fart for å komme under 4 timer, selv om det ble sluttspurt de siste 8-9 km. Forberedelsene og inngangen til løpet var den samme som i går. Hm...

Lørdagens maraton , på «hjemmebane» i Stavanger, var en flott opplevelse fra A til Å. Jeg vet ikke om det er innbilning, men allerede etter to runder inne på friidrettsstadion, hvor starten gikk, vellet den gode følelsen opp. Jeg, som var helt gåen av nervøsitet kvelden før, følte meg plutselig helt avslappa og rolig. Det må en gammel sjef i Stavanger Aftenblad, ta litt av æren for. «Vi er i posisjon, Trude - husk det. Vi er i posisjon til å løpe. Langt».



Løypa gikk først på bane, før vi løp et par runder i gatene rundt stadion. Da vi hadde løpt 4 km, gikk løypa ned til et vatn (Mosvatnet), der vi løp litt over to runder på grus, hver på 3 km. Fortsatte noen km på asfalt, før det var ned til et nytt vatn og nye grusstier (Stokkavatnet). Der løp vi ca 5-6 km, før vi kom ut ved Madlaleiren (KNM Harald Hårfagre) og Sverd i fjell (Slaget ved Hafrsfjord). Da hadde vi alerede unnagjort over 21 km, og jeg lå godt i rute. Første halvmaratonet ble unnagjort på 1.54.30, og jeg visste jeg kunne tillate meg nesten 6.00 i snitt per km for å rekke målsettingen. Innstillingen før løpet var å gi på dersom beina føltes lette, eller ta maratonet som en laaaang treningstur dersom det ikke føltes så greit. Beina var gode, det gikk lett, faktisk lettere enn forventet. Far hadde stått med banan ved 14 km, og rett etter 21, stod min løpevenninne Janne med fristende seigmenn, som både jeg og en jeg slo følge med, gaflet i oss. Veldig bra, Janne - herlig motiverende å se deg da:-)




Ved 24 km stod far igjen, denne gang med YT og litt mer banan. Jeg løp fortsatt i følge med en som også ville under 4 timer, så vi ble enige om å justere farten for hverandre. Jeg holdt han oppdatert om utviklingen, ellers løp vi der uten å prate særlig - hørte på musikk langs hele turen.

Ved 29 km stod mine to tvillinggutter med YT og banan, de synes det var stas å lange til mora, som da var begynt å kjenne litt trøtthetsfølelse i beina (men ikke noe alvorlig, bare normalt sliten). Heiv inn på en paracet og en ibux, som jeg vet funker. De stod igjen med mer YT etter 32 km, da var det også matstasjon med hveteboller og skive med syltetøy.

Ved 30 km tok jeg igjen min gamle sjef, og han var klar for å nå under 4 tmer, så jeg ba han henge på og lovet han 3.57 i sluttid.

Ved 32 km var vi kommet til Viking stadion. Personlig synes jeg 30-35 km er de verste, sånn rent mentalt i et maraton. Det er ikke langt igjen, men likevel langt...:-) Prøvde å visulisere lengden fra kjente løperuter jeg tar i det daglige, og gledet meg over at beina var friske og raske, og at farten ikke nærmet seg 6.00 overhodet. Lå rundt 5.45 på det tidspunktet, for å spare litt mer krefter til de siste 4-5 km. Fra 35 km var det inn på grussti igjen, før det igjen ble asfalt fra ca 37-38 km.

Siste mat- og drikkestasjon er 3.5 km før mål, da med servering av cola. Jeg benyttet selvsagt sjansen til å styrte to glass. Beina var pigge, jeg satte opp farten ytterlige og lå under 5.20 på de siste km inn mot mål. 1200 meter før målgang er det en 200 meter lang bakke, og jeg gliste bredt (kanskje til irritasjon for noen som løp ved siden av og som hadde løpt halve distansen) da jeg føyk oppover med km-fart på 5.07.

200 meter før mål, stod naboene og heiet, og jeg hoppet og danset forbi, tittet på klokka og så at en liten sluttspurt ville sikre en tid under 3.54. Målet underveis, som jeg hadde kontroll på hele tiden, var 3.57.

Det gikk med noen få sekunder. 3.53.56 er den offisielle tida og for meg, ny personlig rekord. Ikke ei stor tid sammenlignet med mange andre, men det rakk til 10. plass blant 31 startende kvinner. Uansett plassering - jeg er så fornøyd med måten jeg løp på, veldig kontrollert. Den oppskriften skal gjentas - under forutsetning at dagsformen er der.

Og min tidligere sjef - 4.00.02. Men for en mann og for et humør. «Det var kanskje den eneste sjansen jeg hadde til noen gang å løpe under 4 timer, og så glapp det med noen fattige sekunder....Det var den colaen jeg ikke skulle stoppet for å ta».

To finish is to win