Maratonrapport

Dagen derpå er formen god - beina er ikke SÅ stive som de har vært dagen etter andre gjennomførte maraton, selv om jeg sleit litt ned trappene i dag morges.

Av og til lurer jeg på hvorfor forskjellen når man løper 42,2 km er så himla stor. For i april, da jeg løp i London, synes jeg det gikk tungt nesten fra 20 km, og klarte bare tidvis å holde planlagt fart for å komme under 4 timer, selv om det ble sluttspurt de siste 8-9 km. Forberedelsene og inngangen til løpet var den samme som i går. Hm...

Lørdagens maraton , på «hjemmebane» i Stavanger, var en flott opplevelse fra A til Å. Jeg vet ikke om det er innbilning, men allerede etter to runder inne på friidrettsstadion, hvor starten gikk, vellet den gode følelsen opp. Jeg, som var helt gåen av nervøsitet kvelden før, følte meg plutselig helt avslappa og rolig. Det må en gammel sjef i Stavanger Aftenblad, ta litt av æren for. «Vi er i posisjon, Trude - husk det. Vi er i posisjon til å løpe. Langt».

Løypa gikk først på bane, før vi løp et par runder i gatene rundt stadion. Da vi hadde løpt 4 km, gikk løypa ned til et vatn (Mosvatnet), der vi løp litt over to runder på grus, hver på 3 km. Fortsatte noen km på asfalt, før det var ned til et nytt vatn og nye grusstier (Stokkavatnet). Der løp vi ca 5-6 km, før vi kom ut ved Madlaleiren (KNM Harald Hårfagre) og Sverd i fjell (Slaget ved Hafrsfjord). Da hadde vi alerede unnagjort over 21 km, og jeg lå godt i rute. Første halvmaratonet ble unnagjort på 1.54.30, og jeg visste jeg kunne tillate meg nesten 6.00 i snitt per km for å rekke målsettingen. Innstillingen før løpet var å gi på dersom beina føltes lette, eller ta maratonet som en laaaang treningstur dersom det ikke føltes så greit. Beina var gode, det gikk lett, faktisk lettere enn forventet. Far hadde stått med banan ved 14 km, og rett etter 21, stod min løpevenninne Janne med fristende seigmenn, som både jeg og en jeg slo følge med, gaflet i oss. Veldig bra, Janne - herlig motiverende å se deg da:-)

Ved 24 km stod far igjen, denne gang med YT og litt mer banan. Jeg løp fortsatt i følge med en som også ville under 4 timer, så vi ble enige om å justere farten for hverandre. Jeg holdt han oppdatert om utviklingen, ellers løp vi der uten å prate særlig - hørte på musikk langs hele turen.

Ved 29 km stod mine to tvillinggutter med YT og banan, de synes det var stas å lange til mora, som da var begynt å kjenne litt trøtthetsfølelse i beina (men ikke noe alvorlig, bare normalt sliten). Heiv inn på en paracet og en ibux, som jeg vet funker. De stod igjen med mer YT etter 32 km, da var det også matstasjon med hveteboller og skive med syltetøy.

Ved 30 km tok jeg igjen min gamle sjef, og han var klar for å nå under 4 tmer, så jeg ba han henge på og lovet han 3.57 i sluttid.

Ved 32 km var vi kommet til Viking stadion. Personlig synes jeg 30-35 km er de verste, sånn rent mentalt i et maraton. Det er ikke langt igjen, men likevel langt...:-) Prøvde å visulisere lengden fra kjente løperuter jeg tar i det daglige, og gledet meg over at beina var friske og raske, og at farten ikke nærmet seg 6.00 overhodet. Lå rundt 5.45 på det tidspunktet, for å spare litt mer krefter til de siste 4-5 km. Fra 35 km var det inn på grussti igjen, før det igjen ble asfalt fra ca 37-38 km.

Siste mat- og drikkestasjon er 3.5 km før mål, da med servering av cola. Jeg benyttet selvsagt sjansen til å styrte to glass. Beina var pigge, jeg satte opp farten ytterlige og lå under 5.20 på de siste km inn mot mål. 1200 meter før målgang er det en 200 meter lang bakke, og jeg gliste bredt (kanskje til irritasjon for noen som løp ved siden av og som hadde løpt halve distansen) da jeg føyk oppover med km-fart på 5.07.

200 meter før mål, stod naboene og heiet, og jeg hoppet og danset forbi, tittet på klokka og så at en liten sluttspurt ville sikre en tid under 3.54. Målet underveis, som jeg hadde kontroll på hele tiden, var 3.57.

Det gikk med noen få sekunder. 3.53.56 er den offisielle tida og for meg, ny personlig rekord. Ikke ei stor tid sammenlignet med mange andre, men det rakk til 10. plass blant 31 startende kvinner. Uansett plassering - jeg er så fornøyd med måten jeg løp på, veldig kontrollert. Den oppskriften skal gjentas - under forutsetning at dagsformen er der.

Og min tidligere sjef - 4.00.02. Men for en mann og for et humør. «Det var kanskje den eneste sjansen jeg hadde til noen gang å løpe under 4 timer, og så glapp det med noen fattige sekunder....Det var den colaen jeg ikke skulle stoppet for å ta».

To finish is to win