Progresjonsløping

Her om dagen fikk jeg en mail av ei løpebekjent som har trent etter Ingrid Kristiansens prinsipper, og der var det mye spennende å lese, blant annet stod det beskrevet ei fin progresjonsøkt, som skulle være unnagjort på 50 minutter, oppvarming inkludert.

5 min - 6.30
5 min - 6.15
5 min - 6.00
5 min - 5.45
5 min - 5.30
5 min - 5.15
5 min - 5.00
5 min - 4.45
5 min - 4.30
5 min - 4.15

Supert tenkte, jeg og planla med en gang ei økt onsdag (med litt flere km i tankene). Festa pulsklokka og la i vei onsdag ettermiddag - etter én  km begynte det å pøse ned, og jeg, som hadde tatt på kun t-skjorte, ble kliss klass på en-to-tre. Klokka mi oppfører seg rart så snart det begynner å dryppe, så den kunne jeg bare glemme. Vel - jeg prøvde meg litt fram uten klokke og snudde like før 6 km. Da begynte Garmin å virke igjen, og siden jeg fortsatt var like klissvåt, og ikke hadde fått til planlagt progresjon, ble det iallfall tempo de siste kilometrene (4.40 i snitt).

For å få til så eksakte tidsintervall, er det nok aller best å bruke mølla - har nesten utvikliet mølleangst, synes det er så fantastisk å være ute i den skarpe høstlufta, orker ikke tanken på å gå inn på et treningssenter for å løpe, liksom. Men i vinter - ja, da blir det nok intervalltrening på mølla og mengde utendørs.

Forrresten - i dag er det 37 dager igjen til start i New York. Det nærmer seg med stormskritt. Tre-fire lange turer til, så er jeg der. Siste lange (34 km) skal jeg ta senest tre uker før avreise, så gjelder det bare å plotte den inn. Litt mer erfaren maratonløper etter hvert, så at jeg ikke har ukentlige turer på 22-25 km, stresser meg ikke veldig. Har mange 16-18 km og føler meg i god form, det er vel det viktigste. Men den ekstra lange gjør godt for psyken:-)