fredag 20. mars 2015

Turer for evigheten

Noen ganger går ikke alt på skinner. Og noen ganger gjør det nettopp det. Løpelivet er fullt av kontraster.

Les mitt siste blogginnlegg på runnersworld.no.

Ha en fin fredagskveld. I morgen spiller forhåpentligvis bein og hode på lag igjen.


mandag 16. mars 2015

Utenfor komfortsonen

Jeg har ikke gjort fjellgeit av meg, sånn plutselig, men med det fine søndagsværet, bestemte jeg meg for å gå til toppen av Storaberget i Sandnes kommune, og rett ved barndomstraktene mine. 342 meter over havet er ikke så veldig høyt, men stigningen opp var ganske tung til tider.



Og når undertegnede ikke klarer å gå, men er nødt for å løpe (vel å merke der det gikk an å løpe), så ble det en fin-fin treningstur på totalt 1 time og 17 minutter.

Den første delen av løypa var ikke så veldig bratt, men etter 10 minutters kjapp gange sammen med min far, tok han en annen runde, mens jeg tok fatt på stigningen mot toppen. Ei steinrøys ble forsert, så kunne jeg løpe i minst 10 minutter på et relativt slakt parti, før det den siste delen vekselvis ble løp og klatring/gåring. Flott utsikt på toppen, hvor jeg ble i nøyaktig 3 minutter for å få unnagjort den nødvendige dokumentasjonen.




Nedover var det litt bratt i starten, så jeg ble tvunget til å gå kontrollert i et kjapt tempo. Deretter var det bare å ta beina fatt og nå løp jeg også nedover steinrøysa, noe låra og rumpa har fått svi for - det kjenner jeg i dag.



Skal ikke se bort fra at jeg legger inn ei slik økt i ny og ne - har jo en bror som er hekta på fjelløping, så jeg har noe å strekke meg etter. God styrketrening er det også.



søndag 15. mars 2015

Lang langtur

Det er lenge siden jeg har løpt over 30 km, i løpet av det siste året har de lengste langturene vært 25 km. Til gjengjeld har det vært en del av dem, særlig siden i fjor sommer.

Lørdag stod 33 km på planen. To ganger rundt et vatn, 16.5 km x 2, helt greit. Ei fin løype, uten særlig kupert terreng, og halvparten av distansen på grus og asfalt, vekselvis hver åttende km, omtrent.

Start var satt til kl 8.45 og løpefølget var Oddveig, som også skal løpe i Paris om nøyaktig fire uker.  Været var upåklagelig, det er virkelig sjelden vi får løpe under så fantastiske forhold. Nå er det vår på Jæren.



Utfordringen er som alltid å holde tempoet på et fornuftig nivå, og 6.00 per km var utgangspunktet. Vi lå lenge tett opptil og jeg ser av statistikken at det ikke var mange som lå få sekunder over. Legger også merke til at vi løper bedre mot slutten. Om det er et tegn på at formen er der vi vil den skal være så nært et maraton, eller om vi bare gasset på fordi vi bare ville bli ferdig og komme oss til bilen, skal være usagt. Jeg er sjefen for km-tidene og prøver å holde jevnt tempo, noe jeg synes vi var flinke til. 5.48 i snitt på trening på langtur, er jeg tilfreds med. Ikke nevneverdig sliten i beina, selv om man etter 26-27 km kjenner at det røyner på - men slik er det jo når man løper 42 km også...




På forhånd hadde jeg lagt ut drikke, bestående av vann, sportsdrikk og cola ca 8.5 km etter start, og så var det ny «drikkestasjon» ved enden av vatnet, ca 8 km senere, ved bilen. Deretter passerte vi første stasjon etter nye tilbakelagte 8.5 km og fikk i oss både YT og litt cola etter endte 33 km.



Problemet med slike langturer er at jeg ikke klarer å fylle lagrene igjen. 2500 kcal er mye, og jeg tviler på at jeg fikk i meg nok mat i løpet av gårsdagen. Smågodt og litt pizza utgjør vel neppe så mye...






To glade damer etter fullført langtur. Neste og siste før Paris blir om to uker, og da er det igjen 25 km - det blir jo «kort» i forhold...


lørdag 14. mars 2015

Løpsantrekk til Paris

29 dager igjen, og løpsantrekket er ikke i boks. Tradisjonen tro må jeg ha ny t-skjorte til hvert maraton, har vel 8 ulike t-skjorter på de 11 jeg har løpt, og det står navnet mitt og et norsk flagg på dem alle. Det gir en liten ekstra boost når ukjente langs løypa roper navnet ditt når du trenger det som mest.

Jeg er glad i fargerikt treningstøy, og til Paris blir det trolig rosa t-skjorte og sort, kort tights. Jeg sprang med løpeskjørt i Athen, og det funket ikke bra for meg - hadde ikke smurt med vaselin og resultatet ble derfor kjøttsår på innsiden av begge lårene, langt fra behagelig.

Men min løpevenninne Oddveig har peiling. Hun driver egen sportsbutikk, G-sport og er alltid opptatt av å ha et rikt utvalg t-skjorter og alt det du ellers måtte trenger til løpeturen, enten den er kort eller maratonlang.

Sko:
Asics DS Trainer - en modell jeg er vant til fra før, som er en nokså lett sko, men med bra støtdemping. Ingen ulempe at årets utgave kommer i disse spreke fargene.


T-skjorte:
Nike Miller heter modellen, og funker bra. Har denne i utallige farger, og nå altså blir det rosa.

Tights:
2XU - kompresjonstights, den korteste modellen. Har denne i både lang og trevkart modell, men tror det blir for varmt. Derfor skal jeg løpe i kort tights, som jeg har gjort tidligere, et alternativ er shorts. Denne tightsen sitter som et skudd, det trenger jeg ikke være redd for, i hvert fall.






Løpefellesskapet

En god ting kan ikke sies for ofte. Les gjerne bloggen jeg skrev om løpefellesskap på runnersworld.no - det er noe eget å være en del av et løpsmiljø, du er nemlig aldri alene.


fredag 13. mars 2015

Egersund halvmaraton

Jøje meg, har ikke blogget på flere uker.... Vel, fant ut at i det i dag var på tide å «innrømme» enda et halvmaraton som ble gjennomført for seks dager siden. Faktisk er det en av mine favorittarrangement med ildsjeler som styrer showet. Det er, som jeg har skrevet tidligere, noe herlig befriende å delta i små løp, hvor det bare er «stayerne», de som stiller på startstreken uansett årstid og værforhold.

I år deltok 112 på Egersund halvmaraton, mot 113 i fjor, ikke rare nedgangen og kjekt fordi været absolutt ikke spilte på arrangørens side. Men hva gjør vel regn og litt motvind i ei mil?

Jeg hadde litt hastverk denne lørdag morgenen og kom meg ikke på plass før 40 minutter før start. Det er helt greit med tid, men ble nok litt i snaueste laget i forhold til hva jeg er vant til. Stort sett er jeg på plass en drøy time før løpsstart.

På planen stod ingen spesiell strategi, for jeg var litt spent på hvordan ei uke med influensa og etterdønningene av den ville slå ut. Jeg hadde heller ikke fått trent intervall med gutta fra Undheim på fire uker, så jeg følte meg ikke akkurat fartssterk. Men, men, i bakhodet svirret tankene om at det var lurt å få en lang konkurranse i beina før Paris maraton 12. april (ja, det nærmer seg med stormskritt).

Vurdering:

En grei start med okei km-tider de tre første, før bakkene begynte og jeg ikke klarte å holde meg under 5.00-tempo. Jeg er ikke god i bakker, faktisk kan jeg ikke fordra å løpe i bakker - men vissheten om at når man runder halvveis, får man tilsvarende nedover på vei tilbake til mål. Jeg bestemet meg bare for å løpe i en jevn rytme, det funker alltid. Ledesnoren er 5.00-tempo og jeg er så nerdete at jeg teller sekunder inn for hver km, så hvis jeg klarer å «spare» noen på de første kilometrene, vet jeg at jeg kan tillate meg å slappe litt av i motbakkene.

Det gikk også ganske radig fra 16-18 km, men på de tre siste kilometrene kjente jeg at jeg var rimelig stiv i både lår og legger. Det ble å holde et noenlunde tempo inn til mål, og de 300 metrene motbakke inn mot målgang, var blytunge i pøsregnet. Sluttida er helt grei og jeg oppsummerer med å tro at jeg er i rute til Paris.

I morgen venter lang langtur - 33 km skal gjennomføres. Godt når det er gjort. Har ellers vært stødig på langturer over 20 km i vinter, og holdt meg til annenhver uke, så jeg tror kilometrene er på plass i beina.