lørdag 29. juni 2013

Sko, sko og sko...

Splitter nye Kayano er kommet i hus, og jeg gleder meg til å ta de i bruk. Da jeg prøvde dem, satt de veldig godt på foten. Nesten som om modellen blir lettere og lettere for hver gang. De ser i tillegg svært freshe ut, men foreløpig får de hvile fram til etter ferien, som i år går tre uker til Hellas. Får heller ta med meg noen litt halvveis utslitte løpesko jeg snart skal kassere, som tåler å bli skitne av sand.






Har testet en del sko den siste tiden, og kommer ikke fra at mengdetrenings-modellene er fin-fine til de lengre løpeturene, selv om også Asics DS-trainer er en favoritt (og som jeg tror skal bli min neste maraton-sko).


De lilla og orange er DS Trainer og de blå er en av Mizunos mengdetreninggsko, som tilhører Oddveigs bein.

I dag var jeg ute på 16 km løpetur på asfalt og brukte Adidas Boost-skoene. Liker ikke så godt fargen, synes de er litt kjedelig, men egenskapene er gode. De er lette, samtidig har de mye støtdemping.




Løp forresten de 16 km småkjapt i dag. De første 10 hadde jeg bestemt skulle tas i et forholdsvis roilg tempo, da ble km-tiden 5.27 i snitt, mens de siste 6 gikk unna med 5.10 i snitt. Kjekt med ei progressiv økt og kjekt å kjenne at det er god flyt i beina. Sikkert ikke dumt med to dager helt løpefri. Det hører til sjeldenhetene, men denne uka ble slik. Endte likevel opp med å nå målet, og ukestotalen på 51 km er jeg greit fornøyd med.




Mi treningsuke:

Mandag: 15  km 
Tirsdag: 10 km
Onsdag: 10 km
Torsdag: Fri
Fredag: Fri
Lørdag: 16 km 
Søndag: Fri

torsdag 27. juni 2013

Bloppis

Selger litt treningstøy som enten er ubrukt eller brukt 2-3 ganger (og litt kjoler...)

NIKE løpeshorts, kjøpt i London april 2013, str M - den er litt for liten til at jeg kan løpe i den...
Ny pris ca 270 kr (30 pund)



Mail: trude@jbl.no

onsdag 26. juni 2013

Fornuft og følelser

I dag lot jeg fornuften seire. Eller det vil si, jeg bestemte meg allerede søndag kveld. Planen var å delta i Stokkavannet maraton i ettermiddag, men den fornuftige delen (i den grad jeg har en) trakk det lengste strået. Egentlig er jeg litt overrasket, all den tid jeg er et følelsesmenneske på alle arenaer; jobb, privat og i løpssammenheng.



Jeg VILLE så gjerne løpt 42,2 kilometer i dag, men hvor fornuftig er det å ha ei megatravel uke bak deg, jobb i helgen, jobb kommende helg, mye å gjøre på dagtid, to gutter som skal kjøres til og fra, organisering av barnevakt, fotballskole-deltakelse, handling og middagslaging. Jeg innser at det hadde blitt for dumt. Man skal ikke bare være klar fysisk, men også i hodet, for å løpe 42 195 meter. Det er ikke slikt man bare gjør sånn helt uten videre.

Joda, travle hverdager er situasjonen for veldig mange andre også, men kanskje ikke for de som plutselig løper et maraton, på en vanlig onsdag, en time etter at man har sittet 8 timer foran dataskjermen.

Det går en grense. Nemlig. Jeg vurderte en stund om jeg skulle løpe halve distansen for "treningens skyld", men dere får ha meg unnskyldt; jeg er ikke der. Jeg løper ikke med startnummer for treningens skyld, det har jeg prøvd før og det funket dårlig. Såpass kjenner jeg meg selv. Plusser man på en sår hals i tillegg, så valgte jeg riktig. Jeg kan ikke få med meg alt, selv om jeg av og til tror jeg greier det.



La i stedet inn en rolig 10 km (10.3 for å være helt korrekt) i kveldinga, det hjelper alltid på humøret. Den planlagte fridagen skyves til i morgen, og jeg er fremdeles i rute til å runde 50 km med god margin.

På plussiden i dag kommer kvalitetstid med twinsa, fotballspilling i hagen, og hjemmelaget (halvveis, iallfall)  pizza for andre dag på rad. På minussiden et planlagt maratonløp - men det kan jeg leve med.





tirsdag 25. juni 2013

After run-dessert

Noen ganger snegler kilometrene seg av gårde. I dag var en slik dag. Beina var småtunge, og sammen med dagens løpefølge. Tonje, ble vi fort enige om at det ikke skulle gå unna i et rasende tempo. Mila på like under timen var målet, og det gikk med god margin. Klokket inn på 58.54, etter en siste km som oversteg seks minutter.



Da vi kom tilbake til utgangspunktet, passet det fint med sol på terrassen og en liten pust i bakken.



Vel, noen ganger er det greit å lytte til beina. Og noen ganger er det greit at løpefølget kunne by på både kaffe og cupcakes etter endt løpeturen.



Se og nyt - tirsdagens løpefølge er nemlig en kløpper på delikate bakverk.



Med mandagens 15 km i øsende regnvær, har jeg så langt bokført 25 km denne uka, og regner med å runde 50 før helga. På planen har jeg en 21 km enten torsdag eller fredag, ellers en intervall og en 8-10 km rolig økt.



Hvor langt har du planer om å løpe denne uka?

mandag 24. juni 2013

Man tager hva man haver

I går kjente jeg panikken bre seg. Jeg var på jobb, hadde pakket treningsbagen med løpetøyet, da jeg plutselig fikk den følelsen av å ha glemt noe. Og det hadde jeg. Det var ikke helt uvesentlig heller, for jeg hadde pakket alt, inkludert make up til etter dusjen, men glemt det mest essensielle av alt; joggeskoene.



Siden jeg bor to mil unna var det ikke aktuelt å kjøre hjem for å hente de, men jeg er heldig og skulle løpe sammen med dama som driver ikke mindre enn to sportsbutikker. Jeg løper i hva som helst, til og med for små sko, bare jeg får løpe. SMS-ene var av den desperate sorten.

Men Oddveig visste råd, og svippet innom en av butikkene og røsket med seg et par løpesko som en kunde hadde levert tilbake. De var slitte og stod overhodet ikke til resten av dagens treningsantrekk (er man jåle, så er man jåle), men det betydde null og niks. Jeg hadde løpt i hva som helst denne søndagen.


Og løpt fikk jeg - så til de grader. Jeg hadde glemt ut sist løpetur, da jeg ymtet frampå om bakkeintervaller, men etter noen km oppvarming ble det nettopp det - og ikke mindre enn 10 repetisjoner.

Søndagens økt:

Oppvarming: 2 km
Bakkedrag: 150 meter bratt bakke, hurtig tempo
Aktiv hvile: Etter fire av dragene løp vi 400 meter rolig jogg, mens vi på de seks siste dragene løp 600 meters rolig jogg.
Nedjogg: ca 1,5 km

Konklusjon: Ei kvalitetsøkt, høy puls, masse gøy og slit, men også mye smil og latter.  



Og etter endt løpeøkt, ventet den «obligatoriske» fotoshooten.... 

Run and have fun





lørdag 22. juni 2013

Løpefri

Av og til er det godt å ta en pust i bakken. Gjøre noe annet enn å løpe sammen med de du løper med. Det gjorde jeg på torsdag. I en park i Stavanger med bobler, frukt, ost og kjeks i piknik-kurven.



Slike stunder er befriende og høyst nødvendig for å holde motivasjonen gående. Og det er alltid kjekt å møtes uten å være iført treningstøy og joggesko.





Dette treffet ble tatt sånn halvveis på sparket. Vi hadde en plan B dersom været ikke hadde vært på vår side, men det trengte vi jo ikke bekymre oss for. Sommerkvelder med 20 grader er sjelden vare i Stavanger, så det var bare å utnytte de lyse timene.


I Ledaal-parken skinte iallfall sola. Det var her Kielland satt og skrev - heldigvis intenanende om tre løpedamer som drøyt 100 år senere nøt champis i hagen....



Denne helga blir det imidlertid null bobler, men tilbakelagt 20 km på joggeskoene, og dermed en uketotal på 52,5 km - innenfor målsettingen om minst 50 i uka.

 Mine trofaste Asics DS Trainer - tok noen måneder før jeg ble vant til litt lettere sko, men det siste halve året er det disse jeg har sverget til i løp og på lengre treningsturer. De skal bli med på neste maraton også. 


onsdag 19. juni 2013

Utenfor komfortsonen

Jeg er et vanedyr. Løper der det er mest lettvint, og det betyr som oftest asfalt, asfalt, asfalt, og at det er den samme strekningen som tilbakelegges. I tillegg til å være lettvint, er det veldig komfortabelt. Bortover, uten bakker, jevnt tempo, jeg har kontroll og kan styre km-tiden akkurat som jeg vil.

De siste ukene har jeg imidlertid utfordret meg selv litt. Eller - tvunget meg selv til å søke andre løpetraséer, enten alene eller sammen med løpefølge. Jeg har løpt mer på grusstier, og jeg har vært i en del kupert terreng. Bakkeintervaller har kommet på treningsagendaen for å bli, for selv om det er utrolig slitsomt og jeg lover meg selv på siste draget at jeg aldri skal gjøre det igjen, er tilfredsstillelsen over å ha gått helt i kjelleren, noe helt eget.


Jeg kjenner at både kropp og sjel har hatt godt av å tre ut av den vante komfortsonen. Jeg, som må ha alt forutsigbart og vite hvor løypa går, hvor bakkene kommer og hvor langt jeg skal løpe, har begynt å lære meg å ta ting litt mer som de kommer - uten at humøret faller til bunnivå.


I går var jeg og Janne på tur i Sørmarka, like utenfor Stavanger - et yndet sted for alle som liker å få høy puls. Bakker hvor enn du snur deg. Janne hadde en 530 meter lang bakke i tankene for gårsdagens intervaller, og jeg lot meg lokke med... Først 3 km oppvarming, deretter 4 bakkedrag med rolig løping på returen, før drøye 3 km nedtrapping i diverse ulendt terreng og på ymse skogsstier som vi håpet førte oss tilbake til parkeringsplassen.


Vi diskuterte blant annet viktigheten av variasjon. For ikke å stagnere helt, er det avgjørende å variere øktene, og da blant annet løypevalgene. Hvis jeg ikke er villig til å gå utenfor det som føles trygt og komfortabelt, kan jeg heller ikke gjøre framskritt som gir meg det lille ekstra for å nå målene mine. Jeg har ingen store ambisjoner med løpinga, for mitt vedkommende dreier det seg om å komme under 1.40 på halvmaraton (er 90 sekunder unna) og under 3.45 på maraton (er 14 minuter unna) - en gang.

For å nå disse må det ikke nødvendigvis trenes mer - jeg løper nok. Jeg tror nøkkelen ligger i variasjonen og håper jeg klarer å holde på viljen til å fortsette å utfordre meg selv til å ha det litt mer vondt under selve økta. Det betyr tøffere løypevalg, og dermed en del bakker - enten jeg liker det eller ei.

Takk for praten og ei god kvalitetsøkt, Janne.


tirsdag 18. juni 2013

BDO-mila

I går stilte jeg og to stk slitne legger, på startstreken i BDO-mila i Gjesdal, ti minutters kjøretur unna. Jeg visste egentlig lite om løypa, men antok at den var rimelig flat og at det derfor ville gå helt greit å gjennomføre 10 km på godt under 50 minutter.

BDO-mila arrangeres flere steder i landet, og er et samarbeid mellom Skilandslaget og lokale friidrettsklubber. Derfor er det også flere mer eller mindre kjente langrennsløpere som stiller til start på de ulike arrangementene.

Jeg klarte ikke helt å finne ut hvem av våre etablerte eller kommende skistjerner som var til stede på Ålgård i går, men èn mann dro jeg iallfall kjensel på; Vebjørn Rodal, olympisk mester på 800 meter fra 1996. Kom i prat med han etter løpet, og da ble iPhonen trukket opp av lomma...:-)


Rodal "nøyde" seg med 7 km denne gang, da det var to muligheter for deltakerne; enten mila, som ikke var ei mil, men 9.2 km, eller de 7 kilometrene som gikk fra Ålgård skole og rundt Edlandsvatnet.

Som nevnt, tunge bein etter lørdagens løp, jeg åpnet helt greit på 4.35, og tenkte at jeg skulle holde omtrent samme km-fart til mål. Den gang ei - løypa var alt annet enn flat. Etter en kilometer begynte bakkene, og de var det en del av de første 5 kilometrene. De to neste var flate, før det bar oppover igjen, deretter litt ned og så opp igjen. Jeg er ingen bakketilhenger og kjente at motivasjonen sank litt, i takt med km-tida, som raste oppover i motbakkene.

 I en av motbakkene (Foto: Kalle Sim)

Lå bak et par løpere som jeg tenkte jeg hadde full kontroll på, og som jeg skulle spurte fra den siste kilometeren. Overraskelsen var derfor stor da pulsklokka viste 9 km, og vaktene sa det var 200 meter igjen til mål..?!!

Da nyttet det ikke med sluttspurt. Jeg løp over målstreken på 44.50 (9,2 km) med gjennomsnittsfart på 4.52.

Ei helt grei treningsøkt, og selv om jeg var litt skuffa da jeg så på tida, er jeg glad for at jeg stilte til start. Det er alltid kjekt å være med på løp, og ekstra kjekt når rammene rundt er så fine. Flott vær, mye folk og liv og røre underveis i løypa.

Og her har jeg fått øye på fotografen, så da måtte jo smilet dras fram...

 Foto: Kalle Sim


HER kan du lese mer om mandagens løp, og HER kan du se flere bilder fra løpet.

søndag 16. juni 2013

Nytt løp

Har ikke hvilt lenge, før det er dags for nytt løp, denne gang 10 km. Allerde mandag kveld står jeg på startsteken i BDO-mila, som går rundt Edlandsvatnet på Ålgård og en liten omvei før mål ved Ålgård skole. Det kommer litt kjapt, men arrangementet er en del av Løpskarusellen på Jæren, der det handler om å samle kilometre gjennom 16 ulike løp fra mars til desember. I fjor rakk jeg vel rundt 130 km. Man får premie om man løper lengst, og er med i trekningen om fine premier dersom man runder 100 km. Det skal jeg iallfall klare. Hittil har jeg samlet 57,7 km på fire løp.



Får ta mandagens løp som ei fin, litt kjapp treningsøkt, uansett bør det bli under 49 minutter... Fikk en liten boost etter lørdagens "Frøylandsvatnet rundt", så den følelsen skal jeg la vare et par dager til.

Etter en morgen i tenkeboksen, blir det løpefri på meg i dag. Hadde uansett "bare" planer om en 7 km rolig restitusjonstur, men velger å stå over. I stedet blir det jobbing i Haugesund fra i ettermiddag.


lørdag 15. juni 2013

Ny pers

Da ble det ny personlig rekord rundt Frøylandsvatnet i dag. 16.6 km unnagjort på 1.18.52, og 4.45 i snitt per km. Er veldig fornøyd med løpet, gikk ganske tøft ut med km-fart på 4.36, justerte litt de neste kilometrene og lå stort sett rundt 4.45, litt under og litt over mot slutten. Hadde fin flyt nesten fra start, og holdt løperytmen gjennom samtlige 16.6 km. Løypa er veldig "vennlig", med få bakker, og de kommer ikke før de siste 8 km (tre korte), dessuten er de første 8 km bortover og slak nedoverbakke på asfalt, så grunnlaget for tida ble i dag lagt under første halvdel, da kreftene var på topp. Litt sliten blir man jo uansett på slutten, for man vet jo at man snart er i mål.

 Tre glade damer etter endt løp:-) Dama i midten, Elin Rasdal Håland, ble nummer to med ei supertid (under 1.14)

Uten at jeg har sett resultatlista, tror jeg (og bare tror) det var 5 damer før meg i mål, av rundt 40-45 damer på startstreken. Uansett er jeg veldig godt fornøyd med sluttida, målet var under 1.20, siden jeg løp på 1.22.00 i fjor. Fra 2011 er det en forbedring på 12 minutter, og det kan jeg være bekjent av.

Her er km-statistikken: 


Som alltid er arrangementet en fryd å være med på. I dag stod tre løp på agendaen. I tillegg til hovedløpet på 16.6 km, var det et 7.8 km langt løp, samt et barneløp (600 m). Veldig kjekt å se at arrangøren er åpen for fornyelser og veldig kjekt å se at så mange stiller opp på de tre løpene. Vi må ha vært 150 som la avgårde på den lengste løypa mot i underkant av 100 i fjor. Flere damer var det også enn i fjor, og det er alltid artig å treffe og prate med likesinnede før og etter. 



Bevertningen var også upåklagelig. Saft og vann på tre drikkestasjoner i løypa, det du kunne tenke deg av brus, vann og saft, samt passe modne bananer og gode grillpølser etter målpassering. Ikke rart deltakerne ble værende litt ekstra lenge. 




 


På ønskelista

Disse løpeskoene står på ønskelista - sjekk de spreke fargene. Jeg bare digger spreke joggiser.

Asics Kayano 20

Har hatt Asics Kayano så lenge jeg kan huske (modellen har vært på markedet i 20 år), og klarer ikke helt å kvitte meg med dette flaggskipet. Dette er modell 20, så jeg er spent på hvilke forbedringer produsenten har kommet med. Ifølge Oddveig hos G-sport Jæren, kommer denne i butikk om ikke så altfor lenge. Kayaon er milsluker-skoene framfor noen og har vært mine trofaste slitere gjennom flere år - nå har jeg prøvd å variere litt mer, men holder meg stort sett til Asics.

Asics Gel Noosa


Igjen et par med ultrasprek fargekombinasjon, og litt lettere (ca 40-50 gram) enn Kayano-modellen. Prøvde fjorårets modell i litt lengre løp, og det fungerte bra. Må si at denne også frister og settes på ønskelista for nye løpesko i 2013:-)

Hvilke løpesko står på di ønskeliste? 




fredag 14. juni 2013

Morgenløping

Torsdag morgen. Alarmen på mobilen gir lyd fra seg kl 06.15. Jeg snoozer først en gang, så en gang til, før jeg røsker med meg treningsklærne som ligger pent brettet sammen på nattbordet. Tidlige morgener er ikke noe for meg, men denne gangen SKULLE jeg klare å stå opp. Timen mellom 7 og 8 var eneste mulighet for å presse inn en løpetur. Og denne gangen falt jeg ikke for fristelsen til å bli værende under dyna en time til...

Opp og hopp. En halv banan og en halv kaffekopp gikk unna i rekordfart, 06.55 var joggeskoene snørt og pulsklokka hadde funnet GPS-signalene.



La avgårde i et halvrolig tempo, måtte jo våkne først. Distansen, planlagte 7 km, var ikke avskrekkende, men det tok likevel 10 minutter og 2 km før jeg var ordentlig våken.

Trodde faktisk jeg skulle møte på flere morgenfriske løpere, men det eneste jeg møtte på veien rundt Stokkkelandsvatnet, var to syklister på vei til jobb.



Vel hjemme kl 07.30. Gutta hadde ikke stått opp enda, og fikk seg en overraskelse da mora satt med kaffekoppen i svett treningstøy da de kom ned i stua.

En herlig start på dagen, og nå har jeg lovet meg selv at det ikke skal gå så lenge til neste gang løpeklokka skal ringe så tidlig.

torsdag 13. juni 2013

Frøylandsvatnet rundt

Lørdag står et nytt løp på agendaen; det 16,6 km lange Frøylandsvatnet rundt.




Jeg har deltatt i dette tradisjonsrike løpet to ganger tidligere, i 2011 og 2012. Løypa er helt flat, og man løper halvparten på asfalt (første del), før man svinger inn på grusstien og løper de siste 8 kilometrene på et litt mykere underlag.

I 2011 løp jeg på 1.30 og var superfornøyd. I 2012 ble sluttida 1.22.00. I år satser jeg på pers, dersom beina tillater det og jeg kommer greit i gang de første kilometrene.

I fjor samlet løpet 98 deltakere, men ifølge arrangøren, har det vært god forhåndspåmelding, så i år står nok trolig over 100 løpere på start.




onsdag 12. juni 2013

Fart

Har av og til lurt på om jeg løper for fort på treningsturene mine. Ofte er de presset inn i en hektisk hverdag, og jeg tenker at jeg bare må løpe på for å bli fortest mulig ferdig.

Rådet for langturer (over 20 km) er å holde farten nede, dvs ligge rundt 6.00 per km. Jeg klarer det aldri, det blir alltid minst 30 sekunder kjappere, selv når lengden overstiger 20 km. Helt klart et mål å jobbe mot, så lenge det står nok et maraton (og to) på lista i 2013.



Jeg har begynte å løpe «raske» 10 km, altså for meg er det å løpe mila på rundt 48-49 minutter, raskt for å ha  fart i beina til 10 km-løp og halvmaraton. Men så er det dette med å finne riktig tempo på de lengste øktene for å få utholdenheten i beina og ikke komme på etterskudd energimessig og få slitne bein - der synder jeg.

Konklusjon: Det nytter ikke å bli god både på 10 km, halvmaraton og maraton....:-)

I hvilket tempo løper du de ulike distansene på trening?

Ja takk, begge deler. Jeg vil løpe fort både på 10 km og maraton, men går det?
Bildet knipset av en flink fotograf mens undertegnede var på jobb på sykkelritt i helga - 
og ja, jeg nådde over brua før rytterne tok meg igjen... (Nordsjørittet, Norges nest største sykkelritt)