Mandagens 10 km ble fullført på 50.52, med 5.04 i snitt per km. Litt juks, da, siden jeg stoppet to steder i løypa for å ta noen blinskudd. Blir ny energi av slikt...:-)
Og jeg måtte le da jeg åpnet døra til svømmegarderoben på NIH - noen ting forandrer seg aldri...
Tirsdag var jeg klar for bakkeintervall-avtale med Janne, og jeg tok henne med til en 600 meter lang, bratt bakke (12 prosent stigning), som det tar, med vårt tempo, nøyaktig fire minutter å løpe opp. En fin 4x4, med andre ord. Godt selskap, fint vær, lang oppvarming og fin nedtrapping gjorde det til ei effektiv og intensiv økt, gjennomført på en drøy time. Kilometertotal 10,65.
Ser kanskje ikke så bratt ut akkurat her, men det er det flateste strekket. Og det går virkelig opp, opp, opp...
Det er virkelig vondt mens det står på, og det er først når vi løper nedover i pausen, vi ser hvor bratt det er. Uansett - verdt slitet.
Å trene intervall sammen med noen framfor å pese rundt i skogen alene, er så mye mer motiverende. Det veksles ikke mange ordene etter 100 meters løping oppover, men det er noe med å være mer enn én.
Takk for turen, Janne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar