Torsdag morgen. Alarmen på mobilen gir lyd fra seg kl 06.15. Jeg snoozer først en gang, så en gang til, før jeg røsker med meg treningsklærne som ligger pent brettet sammen på nattbordet. Tidlige morgener er ikke noe for meg, men denne gangen SKULLE jeg klare å stå opp. Timen mellom 7 og 8 var eneste mulighet for å presse inn en løpetur. Og denne gangen falt jeg ikke for fristelsen til å bli værende under dyna en time til...
Opp og hopp. En halv banan og en halv kaffekopp gikk unna i rekordfart, 06.55 var joggeskoene snørt og pulsklokka hadde funnet GPS-signalene.
La avgårde i et halvrolig tempo, måtte jo våkne først. Distansen, planlagte 7 km, var ikke avskrekkende, men det tok likevel 10 minutter og 2 km før jeg var ordentlig våken.
Trodde faktisk jeg skulle møte på flere morgenfriske løpere, men det eneste jeg møtte på veien rundt Stokkkelandsvatnet, var to syklister på vei til jobb.
Vel hjemme kl 07.30. Gutta hadde ikke stått opp enda, og fikk seg en overraskelse da mora satt med kaffekoppen i svett treningstøy da de kom ned i stua.
En herlig start på dagen, og nå har jeg lovet meg selv at det ikke skal gå så lenge til neste gang løpeklokka skal ringe så tidlig.
Du er flink til å utnytte tiden :-) Lykke til i morgen!
SvarSlettFlink du er. Kl 6:00 er da jeg står opp hver dag så det er ikke avskrekende, men følelsen å løpe på tom mage og med stive bein som ikke våkna helt før 7km. Når jeg løp maraton i honolulu startet vi kl 05:00 men jeg var voken siden kl 03:00 fordi jeg ville spise 2 timer før og da gikk det ikke så tregt.
SvarSlettSå moro og lese om treninga og løpa dine. Hva slags pulsklokke bruker du? Jeg holder på å "lese meg opp", men blir i grunn mer og mer forvirra ;)
SvarSlett