I dag løp jeg 9.8 km på litt under en time (egentlig 10,2 for jeg startet ikke klokka med en gang og stoppet den før jeg var helt hjemme igjen).
De første 2 kilometrene går på flatt asfaltstrekk, mens den neste kilometeren går nesten rett opp på grus, før stien flater litt ut i 200-300 meter, før ny, forholdsvis bratt stigning på 1,2 km. De neste 2 kilometrene går mest ned, før det kommer et flatt parti, etterfulgt av 1,1 rett ned og så 3 km strake veien hjem igjen.
Okei, ikke mer enn ca 2 km bakke, men bratt nok, og dessuten annerledes for meg, som overhodet ikke er vant med å velge slike løypetraséer.
Kult - det er moro med variasjon da ;-) Jeg ser ikke på meg selv som en som løper mye i bakker; men når jeg sammenligner med andre så ser jeg jo at jeg nesten utelukkende løper i kupert terreng - og da løper jeg jo faktisk en hel del bakker.... selv om jeg ikke tenker så mye over det. Årsaken til at jeg velger kupert løype er jo at jeg foretrekker å løpe på grus, samt at vi bor "i bunnen av bakken" - så da velger jeg nesten ukentlig å ta turen oppover i marka. Jeg liker det men hvordan syntes du det gikk i går med nytt løypevalg? Ble det suksess? :-)
SvarSlettJa, jeg var fornøyd med runden, ca 10 km - passe langt og passe hardt - liker når den hardeste delen kommer ganske tidlig i løypa, så fra 4,5 km og inn var det ganske komfortabelt, til tross for 2-2,5 meget bratte kilometre:-)
Slett