Autentisk trening

Man blir best i det man trener mest på, står det i boka «Vinnerskaller, veien til mental styrke og gode prestasjoner».  I mitt tilfelle gjelder det fremdeles å få bukt med "bakkeskrekken", selv om jeg synes jeg  har gjort fremskritt det siste halve året. Dessuten, har man solid bakkeløping på samvittigheten før et løp med mye stigning i løypeprofilen, står man bedre rustet og føler seg tryggere. For min del kommer det et halvmaraton om seks uker, der omtrent første halvdel er stigning, mer eller mindre. I profilen for Athen Marathon, ser det ut til at det også er en del bakker.

Bakkeintervaller er kjekk og effektiv trening, og i kombinasjon med de lange og seige (bratte) bakkene, som strekker seg over flere km, håper jeg å bli kvitt bakkefobien for godt.

I dag ble jeg hentet av min far, som hadde pønsket ut ei løype med litt over seks km sammenhengende stigning. Da vi kom kjørende nedover, på vei til startstedet, innrømmer jeg at motet sank et par hakk. Det var laaaaaangt ned til bunnen. Lyspunktene var to strekk, hver på 400 meter, som var rimelig flate.

Startsted (Høle)

Men jeg hadde bestemt meg. Opp skulle jeg. Og slik ble det. Det gikk ikke i superfart, men det gikk tålig greit. Og da jeg var ferdig, synes jeg ikke det var så ille. Før toppen, da det røynet på, var trøsten at dette sikkert ikke er i nærheten av det Johaug og Bjørgen er ute på under sine tøffeste økter. Nå blir det bakker én gang i uka framover:-)

Etterpå kjørte vi litt rundt, på bakkejakt. Neste helg blir det å teste ut en ny, omtrent like lang, men kanskje enda brattere...