På etterskudd kommer likevel de siste 11 lukene, i kortformat-versjon, og ikke helt slikt jeg hadde tenkt.
Glimt fra 2013
Luke 14: Torsdag 18. juli. Hadde forflyttet meg fra Antiparos til den kretiske perla Paleochora. Faren min jaget meg opp hver morgen før kl 07.30, så med personlig vannlanger var det bare å legge i vei før alle andre var stått opp. Far er lokalkjent, så dag ble det å varme litt opp på slettene, før det bar inn i sentrum, og litt sight-seeing der. En fantastisk morgentur, 8, 6 km tilbakelagt med 5.36 i snitt per km. Godt fornøyd.
Luke 15: Onsdag 21. august. 10x400 meter på Sandnes stadion i fin-fin temperatur. Lette bein. Helt alene på stadion, forstår ikke hvorfor jeg ikke legger intervalløktene oftere til bane - det er jo så enkelt og så virker det mer forutsigbart enn ei 400 meter lang slette...
Luke 16: Lørdag 31. august. Stavanger maraton. Min ultimate løpedag hittil. Følelsen der alt klaffet og du ikke er trøtt, men vil springe mer (?!) når du passerer målstreken. 3.53.56 er den offisielle bestenoteringen min på 42, 2 km.
Luke 17: Bring on the autumn. En flott vestlandshøst som innbød til mange løpeturer i ulike omgivelser. Torsdag 19. september regnet det imidlertid, men det gjorde ingenting. Fem knallharde bakkedrag i Sørmarka i Stavanger sugde krefter fra leggmusklene, men følelsen etterpå er ubeskrivelig. Hurra for at jeg har oppdaget bakkeintervaller for alvor.
Luke 18: Torsdag 26. september. Nok ei løype med kupert terreng, men jeg trenger å utfordre asfaltdyret i meg. Har oppdaget ei fin-fin løype like utenfor stuedøra, der de første 2, 5 kilometrene er asfalt- og grusstrekk uten stigning, så følger en 600 meter stupbratt bakke, før den flater ut i ca 2 km oppover med ikke fullt så bratt stigning. Løypas fem siste kilometre er en ren fornøyelse. Ned, bortover, bittelitt opp, ned igjen, og så bortover før én kilometer rett ned og de 3 siste km er flatt parti. Kilometerfarten varierer fra 6.15 til 4.30.
Luke 19: Lørdag 19. oktober. Halvmaraton-distanse med Tonje, som svært gjerne ville under 2.10 på distansen. Det ble langt bedre enn som så. Vi hadde full kontroll på tida, skulle ikke gå på noen stive lår, jeg var kontrollør og fartsholder. Og hadde jeg bare økt tempoet en kilometer tidligere, hadde det blitt under 2 timer. I stedet ble det fine 2.00.59 og et meget blidt (to blide) løpefølge denne lørdags ettermiddagen.¨
Luke 20: Søndag 20. oktober. Løping med ene sønnen (10 år). Det vil si, sønnen gikk på rulleski, mens mora løp. Målet var middag hos mormor og morfar 14 km unna, men på grunn av veldig kupert løype, hadde vi avtalt med morfar om henting ved 10 km. Og slik ble det. Eirik er en kløpper på rulleski, men går heldigvis ikke raskere enn mora løper (enda). Ruskete vær, men vi var veldig fornøyde, begge to, da vi ble henta og fikk påfyll av sportsdrikke av morfar.
Luke 21: Måneden der selveste NY stod på planen søndag 3. november. Få ting kan måle seg med å passere målstreken i Central Park. Say no more. 3.59.17 og delvis fornøyd med en gang, men veldig fornøyd fem minutter senere.
Luke 22: Lørdag 9. november. Første treningsøkt siden hjemkomsten fra NY dagen før. 10 rolige kilometre som gjorde godt for både kropp og sjel.
Luke 23: Tirsdag 10. desember. Da løp jeg hjem fra jobb. 18, 3 km. Stormen noen dager tidligere hadde gjort det umulig å løpe langs Frøylandsvatnet, og jeg måtte ta en annen vei, som var 2 km lengre enn opprinnelig planlagt. Fantastisk å løpe hjem i "den blå timen". Frister til snarlig gjentakelse.
Luke 24: Mandag 16.12: Løping rett etter jobb med Oddveig. Alltid mye å prate om. Bånn gass mens skravla går. Utrolig slitne da vi kom til parkeringsplassen igjen etter å ha løpt på kryss og tvers i Sandtangen på grunn av alle trærne som hadde velta etter stormen. Fantastisk start på uka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar