Luke nummer 13, det betyr at vi har kommet til juli. Og juli er for meg ensbetydende med sol og varme, og uker som tilbringes alle andre steder enn i hjemlandet. Årets ferie gikk til Hellas, og etter at naboen hadde lokket med flotte løpemuligheter, gledet jeg meg til den første morgenturen på Antiparos.
Jeg ble ikke skuffet. En blanding av asfalt og grussti, variert terreng og mye å se på, gjorde at de nesten daglige morgenøktene, ble en ren fornøyelse. Til vanlig har jeg vanskelig for å stå opp tidlig, men 24-25 grader og løping langs sjøen, gjorde det ikke vanskelig å komme seg ut av senga før kl 8. Som regel var økta unnagjort før kl 9 hver dag, det var også målsettingen.
Løypa - vel, den gikk en kilometer beint framover, en kilometer opp, en halv kilometer ned, og så fulgte litt variert terreng, før den siste kilometeren ble avsluttet med lett nedover og flatt parti.
Jeg løp ikke fort, men når man har vært ute noen morgener på rappen og likevel tar tida, blir det fort en intern greie med deg selv om å slå gårsdagens tid. 7 km ble som regel fullført med rundt 5.30 i snitt, noen dager raskere, noen dager bittelitt seinere. En god start på dagen ble det uansett.
Dere har sikkert sett dere mektig leie på sommerbilder fra Hellas, men her følger et knippe reprisemotiv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar