Luke nummer 11, da har jeg kommet til juni måned. Og på den første junidagen deltok jeg i et 10 km-løp, nemlig Varhaug-mila på Jæren. Løypa er 2x5 km, ei ganske grei sløyfe, som er tålig flat, med unntak av et par korte partier. Av en eller annen grunn (lærer aldri), blir jeg alltid så nervøs når jeg deltar i konkurranser. Det skyldes nok ingenting annet enn egne forventninger, og denne junilørdagen var intet unntak. Jeg vil alltid prestere så godt som mulig (hvem vil ikke det).
Traff Oddveig i startområdet, så for en gangs skyld, tok jeg meg tid til litt oppvarming. Oddveig er ikke hakket bedre når det gjelder nervøsitet, så vi løp der med sommerfugler i magen, begge to, og sa (til en forandring) ikke så mye. Vi to løper ganske jevnt på 10 km, Oddveig er nok litt raskere i spurter enn meg, lettere i beina.
Men - startskuddet gikk, og det var bare å gå ut i 100. Ville så gjerne slå rekorden fra året før, i samme løype, og helst løpe inn til ny bestenotering på 10 km. Startet de to første km på litt under 4.30 i snitt, og lå altså an til under 45, men klarte ikke å holde meg under fram mot 5 km-passering, som ble notert på 23.05. Jeg prøvde, men i motvinden var det vanskelig å holde jevnt driv. Til slutt ble det 46.30 og pers med ETT sekund. Oddveig slo meg i spurten og kom et par-tre sekunder før meg, men det gjør absolutt ingenting. Jeg løp 25 sekunder saktere på runde to, det er en del det, på bare 5 km.
Utfordringen framover blir å kombinere treninga, slik at jeg sniker meg under 45 minutters-grensa, samtidig som jeg klarer å prestere greie tider på halv- og helmaraton.... Eller rett og slett bare akseptere at jeg må prioritere to av disse distansene...
Julegaveønske nummer 11
Denne Peak Performance-trøya hadde jeg ikke hatt noe imot (700 kr)
Kjenner igjen utfordringen med å spisse treningen, samtidig som man ønsker å prestere i ulike typer løp... Men det viktigste er vel å ha det gøy! :-)
SvarSlett