– Leser du også den boka?

Før sist helg kjøpte jeg, etter meget sterke anbefalinger og gode anmeldelser for øvrig, boka «Født til å løpe». skrevet av den amerikanske journalisten Christian McDougall. Den skulle fungere som lektyre på lange flyturer til og fra Alta. Da jeg åpnet boka på første flytur, fikk jeg imidlertid sitte helt i fred og ro, uten forstyrrelser. Ingen spørsmål eller noen som kastet ekstra lange blikk etter tittelen på forsida.

Det var først på hjemturen mandag formiddag at jeg, på flyet fra Alta til Gardermoen,  ikke fikk sitte i fred å lese om tarahumara-folket, som er klodens beste ultraløpere, og hemmeligheten bak prestasjoner som virker helt umenneskelige.

Først var det et par menn i 50-årsalderen, som hadde vært en uke på fisketur, og som havnet som sideselskap på tredje seterad, som kommenterte bokvalget mitt.

– Leser du ei slik bok - du må jo like å løpe, du.
 - Ja, svarte jeg, og så var løpspraten i gang.

Det viste seg at han ene hadde løpt noen 10 km-løp og deltatt Holmenkoll-stafetten et par ganger, men maraton - nei, aldri - eller vent, jo kanskje - i New York - en vakker dag.

Jeg var litt utålmodig etter å lese videre, de 70-80 sidene jeg hadde kommet meg gjennom i forkant, var så kjekke at jeg knapt kunne vente med å lese videre...

Men det ble mer prat med det to herrene ved siden av - om løp og andre ting.

På Gardermoen ble ikke boka prioritert, den to timer lange stoppen ble i stedet tilbragt på kafé, med nettsurfing og litt småjobbing.

Så var det tid for å sette seg ned på fly nummer to - til Stavanger. Havnet ved siden av en pilot, som skulle samme sted for å fly ut fra min endedestinasjon dagen etter.

Da jeg dro fram boka,  gikk det knapt ti sekunder.

– Leser du også denne boka. Den er fantastisk. Herlighet, jeg har lest den på engelsk, visste ikke at den var kommet på norsk. Jeg må lese den en gang til, sa den unge Norwegian-piloten.

Dermed ble det 45 minutter løpsprat - om halvmaraton, tider, personlige rekorder og ambisjoner.

Jeg fikk ikke lest en eneste side til, og fortsatt har jeg ikke kommet lengre enn til side 100.

Så langt kan jeg likevel si at «Born to run», eller «Født til å løpe» ser ut til å være en fantastisk historie.

Som piloten sa: "Det endret mitt syn på trening, men du trenger ikke å være interessert i løping for å lese den".

 Jeg kunne ikke vært mer enig.