Nyttårsaften var jeg på jobb på den tradisjonelle nyttårsjoggen i Njåskogen et par kilometer utenfor Bryne, som jeg har gjort flere år tidligere. Maratongeneral Sven Serigstad organiserer uformell nyttårsløping på grusstiene innover i skogen, som han har gjort i 18 år, til stor fornøyelse for stadig flere deltakere. Etter endt løping, valgfri lengde, vanker det varm gløgg til alle. Denne gangen var det ikke så kaldt som det pleier, men 6-7 plussgrader og null vind - fantastiske forhold.
Den andre initativtaker,en Oddbjørn Tunheim, diktlesning, der han trekker fram løpspersonligheter som han har skrevet noen ord om. Det er alltid god stemning og mye fin løpsprat på disse arrangementene, hvor også flere og flere barn og unge hiver seg med.
Denne gang stod jeg klar med penn, blokk og kamera (jeg hadde selvsagt løpt noen km i forkant og drukket den gode gløggen), for å notere og ta bilder av de som fikk et eget dikt på årets siste dag.
Overraskelsen var derfor stor, da jeg etter introduksjonen skjønte at det var jeg som ble dedikert med et dikt. Stolt, glad, rørt og ydmyk for slikt. For hvem blir ikke litt blank i øynene av slike ord:
Og obligatorisk bilde sammen med mannen som sprer maratonglede på Jæren, er selvsagt på sin plass.
Også dagen etter, 1. januar 2015, ble det løping på undertegnede, sammen med Oddveig, som jeg løp to maraton sammen med i 2014, og i tillegg tilbakela utallige treningsturer sammen. Kjekt å starte året med 13 friske kilometer langs Frøylandsvatnet på Jæren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar