Skulle etter planen «ta det med ro» i dette løpet, for jeg var litt småredd for at en ekstrem anstrengelse ville gå ut over helmaraton i Berlin bare fire uker senere. Hadde bestemt meg for å åpne rolig, hvilket jeg også gjorde, og lå på rundt 5.30 i starten. Kom raskt ned i en km-tid på rundt 5.10 og synes at det var komfortabel fart. Lot meg ikke stresse av at fartsballongen med 1.45 lå langt foran meg, såvidt jeg hadde den i syne de første kilometrene, men løp i min egen verden med favorittlåtene på øret.
Om det var ekstra motivasjon eller ei, men å vite at mor og far skulle stå på 12 km for å lange banan og YT, gjorde at jeg holdt bra driv. Jeg hadde sagt at de nok måtte vente litt over en time før jeg kom dit, men jeg passerte de 12 første på ganske nøyaktig 60 minutter, til stor fornøyelse. Å rope til far at man ikke er trøtt i det hele tatt, er jo litt gjevt.... Så barnslig er jeg....
De siste ni kilometrene gikk også greit, det er ikke noen bakker å snakke om, bortsett fra den som er et par-tre hundre meter lang én kilometer før mål.... Men - tida, som jeg så kom til å bli ganske så god i forhold til forventningene, gjorde at den siste stigningen gikk greit.
1.45-ballongen var tatt igjen, de siste hundre meterne løp jeg nærmest side om side med den. Er spesielt fornøyd med avslutningen, den siste kilometeren gikk i rasende tempo, iallfall til halvmaraton å være, og det gjorde meg trygg på at jeg var i rute til Berlin.
Ekstra hyggelig er det å treffe så mange kjente som løper, og et møte med Janne var selvsagt obligatorisk etter målgang.
Det eneste som la en demper på arrangementet, var at den offisielle tiden ble dårligere enn Garmins tid. En feil fra arrangørens side, gjorde at vi som startet bakerst, tapte ca et halvt minutt til ett minutt på grunn av at tida begynte å løpe idet startskuddet gikk, og ikke idet man passerte registreringsmatta... Irriterende.
Dagens julegavetips:
En kjekk refleksvest, Frank Shorter, med glidelås foran og netting bak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar