Luke nummer 19

Jeg kommer jo ikke utenom 2012s andre store løpeopptur, nemlig 6 timers-ultraløpet på Undheim for ikke så veldig lenge siden. 11. november var det en stykk spent Trude som reiste de drøyt to milene hjemmefra for å løpe sitt første ultra noensinne. Det lengste jeg hadde holdt ut sammenhengende fra før, var 4 timer og 20 minutter, i London i april.

Hovedmålet var å passere 50 km, for å få registrert deltakelsen som ultraløp, men jeg tenkte at 55 km hadde vært toppen. Da sluttsignalet lød, viste det seg at jeg hadde klart 59, 2 km. Var selvsagt storfornøyd med det, iallfall i første omgang. I etterkant tenker jeg at det var så lite som skulle til for å ha klart å bikke 60 km - samtidig er det jo greit å ha noe å strekke seg etter. Løpet var bare fem uker etter Berlin maraton, så det optimale ville vel vært å vente noen uker til.

Det beste med ultraopplevelsen var følelsen av å ha energi gjennom samtlige seks timer, faktisk var jeg så gira mot slutten at det nesten var litt trist at sluttsignalet kom da det kom.  Jeg hadde fint klart å holde ut en time til, da  - tror jeg:-)

Undheim 6-timers er arrangementsmessig i særklasse, maken til bevertning og service skal du jammen lete lenge etter. Pluss på med en energisk speaker, som bidro til at slitne sjeler ofte måtte trekke på smilebåndet, så var dette, i mine øyne, perfekt.

Løypa gikk i ei 2 km-sløyfe, mest på asfalt, men også noen hundre meter på grussti. Ved passeringspunktet var det en del folk, det var mat og drikke lett tilgjengelig, og funksjonærene var av det oppmuntrende slaget. Hvis arrangøren går for et nytt løp i 2013, er det med undertegnede på deltakerlista.