Luke nummer 16

Åtte dager før adventskalendersen slutt, kommer jeg ikke utenom løpet med stor L i 2012, nemlig Berlin maraton. 42 195 meter skulle gjennomføres for andre gang, med god margin (5 måneder) til forrige (London).

Søndag 30. september var den dagen jeg erobret asfalten, som Adidas sin reklameplakat så fint viser.

Skal ikke gå i detalj når det gjelder selve gjennomføringen, men her funket strategien om å ta det rolig (gikk litt vel rolig de første 21 kilometrene..) for så å ha krefter til både dansing (!?!) ved 32 km, fordi yndlingssangen plutselig kom på øret, for deretter å ha krefter igjen til å få ut litt frustrasjon ved 38 km, før jeg tilslutt hadde sprut nok i beina til å ta en skikkelig sluttspurt de siste 1,2 kilometrene. Gleden da jeg så på klokka, som da viste 3.59.39, var ubeskrivelig.

Målet om å fullføre et maraton under fire timer, var nådd. For en lettelse og ikke minst tilfredsstillelse.

Det er noe helt annet enn når jeg ved utgangen av dette året skal sette nye mål for 2013. Sub 3.55 klinger ikke like bra, men det er iallfall realistisk. Og nettopp dét er det viktige når mar man skal sette seg mål med løpinga. Vær realistisk, tenk på forutsetninger og jobb utfra det.