Løpeselskap

Kan ikke få sagt ofte nok hvor glad jeg er for å ha flere (løpe) venninner å trene med. Det er ikke alltid det passer å løpe med andre på grunn av enkelte økter skal tilpasses programmet jeg følger, men et par møter i uka passer jeg alltid på å få til. Strengt tatt trenger jeg ikke avtaler for å gjennomføre planlagte løpeturer, men noen ganger er det mye lettere å skifte til treningstøy til et bestemt avtalt klokkeslett.

Motivasjonen jeg får av å løpe med andre er imidlertid uvurderlig. Praten som går løst og fast om alt mellom himmel og jord, kilometertider, løpeplaner framover, konkurranser, målsettinger... Man blir helt klart oppstemt av å slå følge med andre et par ganger ukentlig, enten det dreier seg om intervalløkter, langturer eller kortere løpeturer. Jeg hadde iallfall aldri klart å holde motivasjonen oppe av bare å løpe alene dag ut og dag inn. Fellesskapet er absolutt ikke undervurdert, og enten det er intensjonen eller ei, man presser seg litt ekstra når man løper med andre.

For de som ikke har etablert gode løperutiner, er det utvilsomt en fordel å ha en avtale som venter rett etter jobb, etter middag, en lørdag formiddag eller søndag ettermiddag - for i det hele tatt å gjennomføre ei treningsøkt - så kommer alle de andre fordelene på kjøpet etter hvert som vanen innarbeides.

Av egen erfaring kan det lønne seg å ikke binde seg opp til hver eneste løpetur, det kan virke mot sin hensikt - at det føles stressende istedet for at man gleder seg. Jeg er litt sånn «ja takk, begge deler».

Siden våren 2011 har jeg og Janne møttes hver fjortende dag. Det har litt med jobb- og familiesituasjon og avstand å gjøre at vi ikke treffes ukentlig, men begge er veldig komfortable med å trene sammen to ganger i måneden. Det er ikke for ofte, men heller ikke for sjeldent. Vi avtaler nesten fra gang til gang hva vi tenker neste økt skal inneholde. Om våren og høsten har det blitt mange langturer, og vi treffes ikke for å løpe mindre enn 12 km. Vinterstid har vi prioritert intervalltrening, med ulike varianter. Vi snakker om kommende langturer, løyper, maratondeltakelse og løser små og store verdensproblemer. Halvannen times investering som er gull verdt.

Tonje og jeg treffes oftere, et par ganger i uka blir det som regel. Siden august 2011 har vi møttes jevnt og trutt, kvelder, formiddager, helgedager og hverdager rett etter jobb, eller vi løper når ungene våre er på trening sammen. Løpslengden varierer, alt fra en fast runde på 8,5 km, eller vår "nye" trasé som er 10 km. Innimellom kjører vi litt lengre turer, 14-15 til og med halvmaratondistanser. Kjempekjekke økter, og tiden på de faste rundene kryper stadig nedover.

Oddveig er også ei glad løpedame jeg har glede av å trene sammen med. Vi prøver oss med annenhver fredag, så godt det lar seg gjøre, og løper stort sett langs Frøylandsvatnet eller rundt, alt etter hva som passer der og da. Oddveig er også dama bak mange av bildene, hun er flink med kameraet og rask til beins (slår meg med 10-20 sekunder på 10 km).