Valgets kvaler

Ja, jeg vet det er på grensen til galskap å ha 15 par joggesko på hylla. Riktignok skal et par av dem ikke ned derfra fordi de har løpt fra seg, og noen, som nevnt i tidligere blogginnlegg, er kun til jeansbruk.

Likevel er det et uomtvistelig fakta at jeg per dags dato har 7 - sju - operative par med løpesko, ingen av dem eldre enn 11 måneder (men det paret er kun brukt et fåtall ganger).

Når jeg om nøyaktig en uke setter meg på flyet til sydligere strøk, har jeg sikkert klødd meg i hodet flere ganger. Hvilke joggesko får bli med på morgenløpeturer med knallblå himmel og et blikkstille Middelhav som kulisser. Så langt har jeg ikke trukket ut «vinnerparene», for at det må bli to par med, er jo selvsagt...

Kayano 1: Får uansett ikke status som løpesko, på grunn av special edition New York Marathon 2011..

Kayano 2: Nye, kjøpt i London april 2012, er innløpt i løpet av de siste seks ukene og veldig gode.

Kayano 3: Nyeste modellen, lik de to ovenfornevnte, men i andre farger. Hadde egentlig tenkt å hvile disse fram til 1. august iallfall, mtp Berlin 30. september.

Tarther: Superlettvekter-sko, kun 175 gram, har blitt brukt til noen få intervalløkter og to løp (10 km)

Noosa: Fargerike og til å bli glad av bare man ser på dem. Helt greie, men jeg klarer ikke å løpe lengre enn 15 km på disse uten å få vondt i leggene...Lette og ikke minst luftige - det har jo noe å bety når jeg skal løpe i varmen..

DS Trainer: Nyeste anskaffelsen, løpt på én gang, vurderer å løpe inn disse til Berlin. Lette, men har samtidig stabiliteten jeg liker så godt.

Mizuno : 11 måneder gamle lettvektere, som egentlig er komfortable, men av en eller annen grunn har blitt stående i hylla..

Nike Lunarglide: Brukt én gang, ikke særlig fan av av løpe i Nike-sko... (men de er litt fine, da..)

Som sagt, valgets kvaler....