Mer sykkel

Å dekke sykkelritt er travelt, men morsomt. Lørdag var jeg på jobb fra morgen til kveld, for å fange stemningen på årets Nordsjøritt, som går 91 kilometer fra Egersund til Sandnes. Langs løypa er det mange spesielle partier, og for deltakerne er det fantastisk å sykle forbi stemning som enkelte beskriver som det reneste Tour de France. Når nesten 10 000 ryttere i aksjon, fra elite til de som sykler med type damesykkel med korg foran, sier det seg selv at man får mange kjekke saker på blokka.

At jeg måtte løpe alt jeg orket for å ta igjen selveste Jon Almås da han syklet opp løypas bratteste bakke, er bare én av historiene.

 Bra tempo på Jon Almås

Sondre fra Klepp, som satte seg på toget tilbake til Egersund etter målgang i Sandnes, og syklet rittet én gang til, er en annen artig sak. 

Eller når man får tak i et ektepar på toppen av bakken, der han (tidligere eliterytter i Norgestoppen) egentlig kunne føket gjennom løypa på tre timer,  men ventet på kona, og lot henne sykle først (to sekunder) over målstreken, og de etterpå melder for å fortelle at de har blitt nedringt av kjente og ukjente fordi de havnet på avisens forside mandag morgen.

Kort oppsummert; det er lett å være glad i jobben sin, selv om jeg gjerne skulle ha syklet selv under de fantastiske forholdene med noe så sjeldent som medvind på Jæren. Neste år... Da må andre ta seg av skrivinga og fotograferinga. Skal bare løpe to maraton først:-)