Jeg er en ultraløper - med løpsrapport

Løp 59.217 meter i dag, fra klokka 09-15. Seks timer uten stopp - jeg er stolt, glad og sliten på en gang. Er det lov til å si at min ultraløpdebut var forferdelig kjekk.

Det var med skrekkblandet fryd jeg stod opp klokka 06.30, for å ha god tid til å jafse i meg baguette med syltetøy, yoghurt, tre bananer og to YT, samt to store glass med cola, en kopp kaffe og litt vann... Brukte vel en time på å få i meg alt, før jeg dro avgårde til Undheim og mitt første ultraløp noensinne.

Hadde bestemt meg for å løpe på 6.00 per kilometer i snitt så lenge det holdt. De første to milene gikk unna på litt i underkant av to timer, helt etter skjema og med friske bein. Turte ikke å øke tempoet. Målet om å nå 55 km synes jo innen rekkevidde, og jeg ville ikke risikere å stivne i lår og legger før minst 45 km var nådd iallfall. Løp både med og uten musikk. Etter halvannen time ble jeg sliten i hodet av all musikken og lot den hvile minst en time, før jeg satte den på igjen. Men det varte ikke lenge. Jeg skrudde helt av og det var herlig. Mye av grunnen var at vi hver andre kilometer passerte «depotet» som bestod av et langbord med det du kunne tenke deg av drikke; sportsdrikke, vann, sjokomelk og cola. De var peanøtter, rosiner, sjokoladebiter, boller med rosiner og bananer i rikt monn. Og speaker var ingen ringere enn bygdas sogneprest, som av naturlige årsaker ikke kom i gang før nærmere klokka 12, da vi hadde løpt i tre timer. Men han hadde tross alt en gudstjeneste å gjennomføre først. Herlig liv og røre i området, og det kom stadig tilsig av folk da løpet gikk mot slutten.

Utgangsfarten min fungerte bra, etter passering ved maraton på tiden 4.13, kjente jeg ikke antydning til stive bein og fortsatte med samme flyt. 50 km ble passert på like over fem timer, og da skjønte jeg at 55 ville nås ganske greit. Da jeg hadde passert 56 begynte det å røyne på, selv om jeg har opplevd verre bein. Tok følge med  ei flott dame, Johanna Håland,( i gult på bildene ovenfor)  som da lå 6 km foran meg og sammen løp vi de siste 3217 metrene. Hun endte med 65 217 meter, mens jeg fikk 59 217 meter.

Da gikk sluttsignalet, som sikkert hørtes over hele bygda. Vi bråstoppet og få minutter senere kom det en funksjonær på sykkel og markerte hvor vi hadde stoppet, for så å måle opp nøyaktig. Da var vi én kilometer fra mål omtrent, og den foregikk gående...

Hva sitter jeg igjen med? Jo, en kjekk opplevelse, et flott arrangement. Fornøyd med at beina klarer en slik påkjenning, så dette har jeg ikke gjort for siste gang  - men akkurat nå er jeg glad det er et helt år til neste gang. Fornøyd også med at jeg fulgte strategien min til punkt og prikke og så at jeg tok igjen en del løpere av den grunn. Jeg stoppet aldri å løpe, men to minutter gikk vekk til et toalett-besøk, alternativet var ikke så mye bedre..:-)

Hvilte ikke på laurbærene, for etter løpet bar det et par timer på jobb, før jeg satte kursen videre mot Sandnes idrettspark. Vel vitende om at Bryne beholdt plassen i første divisjon og klokka 19.45 i kveld, var de lyseblå fotballheltene over nedrykksstreken i eliteserien, etter å ha slått Strømsgodset 2-1. En fantastisk idretts- og fotballsøndag er snart over.

PS: Jarle Risa satte ny norgesrekord på Undheim, han løp imponerende 88, 1 kilometer!


Takk til Oddveig som stilte opp med papsen og fotoapparatet - slikt varmer.