Og hun har rett. Løping i allslags vær og til alle tider handler om det. Man må være sterk, man må ha vilje til å komme seg ut selv om regner høljer ned og gradestokken nærmer seg frysepunktet eller for i det hele tatt å gjennomføre ukens planlagte økter, enten forholdene er slik eller slik.
Det bygger karakter når:
* du løper ut fredag kveld klokka 20, det er mørkt og du egentlig er litt mørkredd
* du, til tross for at du er B-menneske, står opp klokka 05.45 for å rekke å løpe de 16 kilometrene til jobb og være på plass i god tid før morgenmøtet
* du ikke ringer og avlyser en planlagt halvmaraton-trening i begynnelsen av februar, selv om du aller helst ville blitt i sofakroken foran peisen fordi det er bikkjekaldt og småglatt utendørs
* du gjennomfører 5x2000 meter alene på den strekningen du begynner å bli veldig lei
* du kjører bilen til verksted og istedet for å la noen komme å hente deg, løper halvannen mil hjem igjen selv om du egentlig har litt dårlig tid
* du løper ditt første halvmaraton og nesten ikke klarer å stavre deg framover de siste to kilometrene, og har gangsperr og vanskelig for å gå i nesten en uke etterpå
* du melder deg på ultraløp og angrer i det du har trykket på send-knappen og betalt startkontingenten
* du investerer i pigger under de gamle løpeskoene for å gjøre dem klare for vinteren
* du velger å være sjåfør på fest fordi du skal løpe maraton om en måned
* du velger motvind, regn og asfalt framfor å sette deg i bilen, kjøre de 3 minuttene ned til SATS, parkere like utenfor døra og la ei roterende gummimatte være dagens løpsunderlag...
Og...
... du lar klesvask være klesvask og rot være rot fordi du har bestemt deg for at i dag skal det løpes.
I dag var en slik dag. Jeg så på timevarselet på yr.no, uten tegn til reduksjon i antall nedbørsmillimetre på flere timer. Slikt ha man ikke tid til. Dermed bar det ut på tur - og om man gruer seg aldri så mye i forkant, er smilet og varmen på plass etter et kvarter. Beina spiller på lag og det regner likevel ikke så kraftig som du hadde trodd. Dessuten var det vindstille.
Fra dagens løpetur. Først Bråstein, deretter fra stien mellom Figgjo og Ålgård.
Forhåpentligvis bygget jeg enda litt mer karakter - 13 dager igjen til årets største utfordring - 6-timersløpet.
Hehe. Et veldig godt poeng. Jeg kommer meg gjennom de tyngste øktene ene og alene fordi jeg tenker at det er de jeg får mest igjen for. Om de kanskje ikke gir det største treningsutbyttet, gir de meg psykisk styrke. Og det er også viktig.
SvarSlettNemlig:-)
SlettDu er nok starkere enn meg. Det er ikke været i seg selv som skremmer meg, men det at det tar så lang tid å gjøre seg klar. På mølle er det bare å ta på treningsBH, gode sokker og sko (særlig når man har mølle hjemme). For å løpe ute må jeg bruke haløv time på å finne fram utstyret. Men definitivt mye morsommere å løpe ute og luften mye friskere!!!
SvarSlettLucky you som har tredemølle hjemme. Det er min drøm også:-)
SlettDu har definitivt bygget deg opp en sterk karakter, ja. Veldig imponerende alt det du får til, både mtp. treningsmengde, men også viljen til å gjennomføre slike (ofte tunge) ting.
SvarSlettTakk for det, Guro:-)
Slett