Nå er jeg der snart selv. Ei mil i timene er målet. Er været bra og beina fine, kan det hende jeg tenker pers på maratondistansen, for den får man nemlig godkjent. Jeg er spent på hvordan det er å løpe i 6 timer, jeg vet kun hvordan det er å løpe i 4 timer og 20 minutter (og ha det utrolig vondt i omtrent to av disse timene).
Planen er to langturer, 26-28 km før det braker løs. Vet ikke om det er for mye. Tenker å ligge på 55-70 km ukentlig fram mot siste uke før konkurransen, som jo nærmer seg med stormskritt. Fire uker, som betyr tre uker med med mengdetrening. Intervallene sløyfes, tror det handler om kilometre og kun det.
Når man driver med langdistanseløping, er det lett å pushe grensene. Før var det stress å legge ut på en 10 km-tur, mens jeg nå omtrent aldri løper kortere, kun hvis alternativet er å ikke løpe i det hele tatt. Før var 20 km bare en fjern drøm, nå føles halvmaraton ikke særlig langt. Maraton hadde jeg aldri trodd jeg noen gang skulle løpe, nå drømmer jeg om å krype under 3.45. Det er rart hvordan et har blitt. Kommer jeg noen gang til å slutte å løpe? Nei, jeg tror ikke det. Ikke så lenge beina holder.
Kult! Spennende og imponerende at du skal delta på ultraløp!!
SvarSlettJa, det er med skrekkblandet fryd.... Kanskje prøver jeg Hove også, om et par år... Det er noe med stadig å flytte grensene.
SlettOi, så tøft da!
SvarSlettDet er jo litt av ein progresjon, frå å tenke halvmaraton langt i det fjerne, og maraton utenkeleg, til løpeturar som sjeldan er under 10km, og halvmaraton ikkje lenger er langt.
Eg kjenner meg litt igjen i dette!
Det er noko som skjer i hovudet.
10km får ein annan klang.
Første gong eg sprang den halvmaratondistansen var eg overlykkeleg.
Etterkvart blei to mil ein langtur på ein søndag.
Eg synst du er tøft eg, som tek steget vidare til ultraløp.
Det kunne eg jammen tenkt meg eg også, ein dag.
Det blir spennande å følge med på deg framover!
Oi, og så nydeleg langt hår du har! :)
Hadde sjølv så langt hår fram til for 6år sida, det virkar kjempelenge sida nå.
Kjempefint bilde på den vesle stranda!
Har passert 40 og har fremdeles langt hår... Kommer vel aldri til å klippe meg. Ja, det er som du sier, det er mye som skjer i hodet mens man gradvis utvider antall kilometer på løpeturene.
SlettHåper jeg også får DEN følelsen en gang, om at halvmaraton "bare" er en lett trenings-tur... :)
SvarSlettDen kommer - garantert:-)
SlettHar det litt som deg. 15 km er egentlig ikke en langtur. Først over 25km begynner det å kvalifisere seg til en "langtur". 10 km er bare en kort økt man tar når man egentlig ikke hart tid. Likevel løping i 6 timer frister meg ikke. Marker at beina blir virkelig slitne hvis jeg nærmer meg 70km i uka. KAnskje langsomt tilvenning er svaret. Lykke til!!!
SvarSlettTakk, Ania. Jeg er også sliten når jeg kommer over 70 km, men fikk fornyet selvtillit etter Berlin, hvor jeg kom meg utrolig raskt og var ute og løp 14 km bare fire dager senere. Blir uansett spennende å prøve seg i litt ukjent "terreng". Alt vel med deg og oppladningen til Honolulu?
SlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettKjenner også til den følelsen. Etter en har løpt maraton er halvmaraton "ingenting" og føles kort. Sikker på at du kommer til å klare deg veldig bra på 6 timers løpet og om du vil satse på pers på maraton tror jeg fint 3:45 er innenfor rekkevidde for deg. Lett fin løype. Blir kjekt å kunne se deg i løpet av løpet (var jo ikke mulig i Berlin akkurat). Jeg har vært og "testet løypen" i dag noen runder :). Blir nok første og siste ultraløp for min del og løper egentlig kun fordi jeg "er så godt i gang" etter Berlin. Etterpå blir det nedtrapping på meg (blir litt for fort lei for mye løping). Kjekt om vi får til en tur sammen før løpet også :)
SvarSlettJa, klart vi klarer det. Vet ikke om 3.45 kommer SÅ kjapt, men kanskje 3.54 hvis alt klaffer.
SlettSå utrolig kult! Å løpe i fire timer er en ting. Å løpe i seks timer lenge. Jeg drømmer selv om å løpe lengre enn maraton, men tror det ligger noen år inn i framtida. Det blir spennende å høre hvordan det går. Lykke til!
SvarSlettEr spent selv på om jeg vil klare å holde ut så lenge. Tror jeg må løpe med pulsklokke, så det ikke går helt galt..
SlettLykke til Trude, med det grunnlaget og formen du har er det ingen hindringer for at du skal klare dette. Rådet mitt er å ikke tenke for mye på resultatet og farten. Start i en fart du er høyst komfortabel med - ikke la det lokke med i en fart som gjør at du blir tidlig sliten, det kan nesten ikke gå for sakte. Jo roligere du åpner jo bedre avslutning får du.
SvarSlettBlir det for vondt; GÅ - ikke bryt løpet, det vil du angre på.
Generelt er dere kvinner flinke til å åpne fornuftig, og stort sett alle kvinner kommer fint fra ultraløpsdebuten - det gjelder ikke i samme grad overambisiøse herremenn.
Ellers forstår jeg ikke hvorfor ikke Guro, Aina og Ann Iren tar utfordringen med det samme. Det aller vanskeligste er å melde seg på, deretter handler det mye om psyke og åpningsfart. LYKKE TIL!!
Hilsen KrampeUltraGammeln
Heisan. Ja, oppskriften er å ta det rolig fra start, slik jeg gjorde under Berlin maraton for noen uker siden. Det fungerte bra, selv om jeg måtte pese på mot slutten. Tenker det er fornuftig og realiserbart å holde fart på 6.00 per km. Om jeg ikke klarer 60 km, så får det bare stå til. Jeg skal ikke bryte iallfall.
SlettJadajada, jeg var litt rask. Sjekket startlista og så da at Ann Iren allerede var påmeldt:-) LYKKE TIL til henne også!
SvarSlett