Berlin-minner

Det er allerede seks dager siden jeg løp i Berlins gater, og vel hjemme begynner minnene å strømme på. Alle de gode minnene. Ikke øyeblikkene der jeg tvilte på om årets store mål ville innfris sånn ca fire km før målpassering, men alt det andre som hører en maratonreise til - utenom selve løpet. Man blir liksom litt tom når man setter seg ned og tenker over turen, og ønsker seg bare dithen igjen. Nå er det over, det er sju måneder til neste mål (London, 21. april 2013).

For det første - jeg har til gode å treffe løpeglade damer som ikke er okei. Alle jeg kommer i kontakt med er flotte, herlige og sprudlende personer, som jeg finner mye jeg har til felles med. Løping, tall, tider, shopping, god mat, champagne, kaffe og det å leve i nuet. Berlin var ikke noe unntak, men når man kjenner noen fra før, blir det til at man henger mest med disse.

På morgenflyet (klokka 06.20) fra Stavanger, via Amsterdam, til Berlin, gikk praten ustanselig. Jeg og løpevenninne Anne hadde mye «to catch up», og det gikk nok ut over den stakkars sidekameraten, som nok ante fred og ingen fare da han snek seg forbi oss på seterad 6.

På Schiphol ble det et par timer å fordrive mens vi ventet på neste fly som skulle ta oss til Berlin, og da er selvsagt et Starbucks-besøk obligatorisk. Ved siden av kaffen, smaker også appelsinjuicen der fortreffelig, og litt C-vitaminer er aldri feil.

På Schiphol flyplass er det alltid mye å se, så de to timene fløy avgårde - fikk tid til et besøk innom Chocolate bar også....

Å ankomme Berlin på formiddagen gjør at man har veldig god tid. Maratonreise-arrangøren har ikke noe fast opplegg, så vi suser for det meste rundt på egen hånd. For hvem gidder vel å vetnte på to damer som tilbringer noen timer på Nike-town... Blir alltid noe med hjem derfra. Særlig når man prøver en jakke og joggesko, og to svenske løpere går forbi og sier at «du kan inte gå ut uten å kjøpe med deg dette antrekket». Neivel - and so I did.

Fredag kveld bare slappet vi av med god pizza på uterestaurant - ja, det var godt og varmt, så vi satt utendørs. Da hadde også resten av løpefolket ankommet Berlin, så vi var i svært godt selskap.

Opp og hopp lørdag morgen, på med kjole fordi gradestokken var i ferd med å krype oppover mot 20-tallet. Ny titterunde og litt shopping på Kurfurstendamm, og lunsjavtale med raske løpere på KaDeWe.

Tid til et måltid lørdag kveld ble det også - og i mangel på kreativitet hva restauranter angikk, ble Hard Rock Cafe avlagt et besøk.

Løp søndag - og siden jeg har skrevet om det i detalj i et tidligere innlegg, hopper jeg glatt over det...

Etter løpet, derimot....

 

 

Det ble champis- og medaljesmaking på løpstrioen, henholdsvis fra Sandnes, Stavanger og Bergen... 

.... som fortsatte utpå mandagen. Da leide trioen ovenfor, sykler - greit med litt restitusjon.

Sykle nedover Kurfurstendamm en travel mandag formiddag er litt av en opplevelse. Sjekk sykkeltypen... hehe. Parkerte galant utenfor KaDeWe, tok heisen til sjette etasje og inntok champisbaren.

 

 

For en tur, for noen damer jeg er så heldige å kjenne, og for en tilfredsstillelse jeg sitter igjen med..

 

Har defintivt ikke løpt i denne tyske, herlige storbyen for siste gang.