Trøsten er at jeg har løpt 670 meter lengre enn enn en maratondistanse og likevel snek meg under fire timer. Fornøyd også med gjennomsnittsfarten på 5.35 - da vet jeg at jeg kan gått ut omtrent med den farten, eller litt kjappere, ved neste anledning.
Om jeg ikke var sliten etter første halvdel, var jeg det da det gjenstod hundre meter - her har jeg passert Brandenburger Tor, mener jeg, og mållinja er like i nærheten. Siste km-tid var under 5.00.
Redningskvinnen i rosa, Anna, med bloggen ikkesaaperfekt - en god motivator, og som jeg gir en del av æren for at det ble sluttspurt.
Sånn - nå får det være nok Berlin-prat på ei lang stund. Fokus de neste ukene er 6 timers-løpet på Undheim. Jepp, jeg skal utfordre meg selv ved å prøve å løpe i seks hele timer. 11. november er datoen. Der får man også godkjent offisiell maratontid, og etter det jeg har forstått, kan man stoppe etter 42 195 meter. Under gode forhold kan det jo tenkes at jeg vil gå for ny pers...
& timersløping?! Da er du ultraløper!!! Lykke til
SvarSlettUæh, ja, jeg blir visst det, da..:-)
SvarSlettHa ha, jeg mangler bare kappe ?! Ser rimleig plaget ut, begge to.
SvarSlettUltraløper ja, da er du i en helt annen divisjon!
Herlig slitne mot slutten der, ja...
Slett