A blonde on the run: Trening med en olympisk mester

fredag 17. august 2012

Trening med en olympisk mester

Denne uka har gått sånn tålig treningsmessig. Startet med en rolig 10,7 km tur mandag, etterfulgt av en hviledag, som ble til 4 km med ene sønnen (9 år), deretter en god 14 kilometer med 5.00 i snitt, før ukas høydepunkt (så langt) torsdag, med intervalltrening på Sandnes stadion.

Ifølge min sønn Lars (9) er dette meg...

Skulle møte mitt treningsfølge klokka 18, og trippet lett inn stadionporten, da jeg fikk øye på et kjent ansikt. Hvem andre enn Henrik Ingebrigtsen hadde ikke lagt en av sine to daglige økter til samme sted og samme tidspunkt, sammen med flere lagkamerater- og venninner i Sandnes idrettslag.

Henrik helt til venstre, hvis noen lurte. Foto: Lars Lea (9)

Det var selvsagt til stor glede for Lars (9) som jeg hadde tatt med meg på trening denne ettermiddagen. Han fant fort fram telefonen til mora og knipset i vei (og ja, vi spurte om lov - i etterkant...).

Og joda, det er selvsagt stort å trene side om side med en som for kort tid siden landet på norsk jord med en femteplass på 1500 meter i OL på samvittigheten - det er liksom ikke en som ikke kvalifiserte seg til kvartfinalen en gang, liksom...

Da må man også i samme åndedrag bare godta at man ser ut som en skilpadde, selv når man løper det man orker og har blodsmak i kjeften på 3.55 per km. For en fart, for en lett kropp og for noen bevegelser. Jeg gir meg ende over. Friidrett er en estetisk nytelse - iallfall når man har løpsteknikk som en olympisk deltaker.

Blir også imponert over Ingebrigtsen, som har lagt grunnlaget for en kjempeprestasjon på lille Sandnes stadion (ja, den er liten sammenlignet med treningsareneaene til de han konkurrerte mot i finalen), gjennom utallige timer på tartandekket, som inntil ifjor før NM i friidrette, ikke var blant de beste i dette landet. Jeg bøyer meg i støvet. Tross alt ble jeg plassert øverst på pallen av min ni år gamle sønn.