Balsam-løping

Jeg er fremdeles i restitusjonsfasen etter London maraton for 16 dager siden, og har ikke lagt ut på de lange turene enda. Den lengste ble foretatt mandag, og talte 12, tildels, rolige kilometre. Er enda ikke kvitt "gynginga" når jeg går, og svimlinga jeg har slitt med de siste ukene, er heller ikke helt borte. Siden rådet er rolige turer i frisk luft, gjør jeg nettopp det. Reneste balsam-løpinga. Ro i sjelen gir det iallfall.

Faktisk har jeg også latt musikken ligge hjemme når jeg har løpt avgårde, og jeg må innrømme det har vært litt befriend. Rolige turer har blitt nettopp det - rolige. Løypene har stort sett vært de samme som jeg alltid har løpt, omtrent uten bakker og med det meste asfalt som underlag. Liker meg godt på sykkelstien langs E39, som også går forbi idylliske steder. Nesten så det er vanskelig å tro at tungtransporten durer avgårde 50 meter unna.

Ingenting som tyder på at disse blir forstyrra av all biltrafikken som ustanselig suser forbi. Joda, det er litt å hvile øynene på, selv om jeg er og blir ei asfaltjente.

Slik ble gårsdagens løpetur. 5.22 i snitt per km, de fem midterste kilometrene ble roligst.

Innimellom, når jeg skal ha korte økter, er det lett å ty til vatnet som ligger like ved der jeg bor, som i dag. Da ble det 8 kilometre sammen med ei 17 år gammel jente jeg er fadder for. Hun har blitt bitt av løpedilla, og det er ikke fadderen lei seg for. Men bilde - det fikk jeg ikke ta...:-)

Ha ei fin treningsuke - lyseblå genser som følge av Sandnes Ulf-seier mot Hønefoss søndag.