fredag 4. mai 2012

Back to basic

Jeg har etter London marathon evaluert treningsopplegget jeg kjørte i forkant. Fulgte Marius Bakkens «100 days to 4 hour marahon» sånn rundt 80 prosent. Det vil si at jeg kjørte alle de korte øktene han skisserer i sitt program, samt intervalløktene, mens jeg slurvet med de lengste turene. Rett og slett fordi jeg ikke fikk skvist inn ukentlige 3-4-timers turer. Halverte heller disse og kjørte fem istedet for fire løpeøkter hver uke.

 Snapshot fra min halvannet døgn lange Oslo-tur tidligere i uka.

Så kan man lure da, sånn i etterkant, på om dette var smart. Noen garanti for å fullføre 42, 2 km under fire timer om man så hadde fulgt programmet 100 prosent, har man jo aldri likevel. Nei, jeg skylder ikke på Bakken...:-)

Slottsparken torsdag formiddag. Balsam for sjela.

 
Men - jeg har nå bestemt meg for å gå «back to basic». Min gode erfaring med å følge Grete Waiz sitt nybegynnerprogram for maratonløpere før NY i november i fjor, gjør at jeg vender tilbake til løperdronning nummer én. Denne gang vil jeg prøve en kombinasjon av to av hennes program, nemlig sub 4 timer og sub 3.30. Annenhver uke med fire og fem økter, samt noe fartslek, litt intervaller og mye mengdetrening i komfortsonen, håper jeg skal ta meg til (for meg) magiske 3.59 i Berlin om 20 uker.


Og når man først er inne på løperdronninger, må jeg si jeg koste meg med torsdagens artikkel i DN over tre sider, der to av dem var viet Løplabbet og diskusjon om nye løpesko og forfotsbølgen, samt en side der Ingrid Kristiansen sier hun ikke har noe som helst til overs for utstyrshysteriet. På 80-tallet (og lenge før den tid) løp de på sko omtrent uten demping. Hun uttalte videre at hun ikke hadde tro på at man ble en bedre løper verken fordi man kjøpte de dyreste skoene eller gikk på teknikkurs...Back to basics, altså - eller det enkle er ofte det beste. Same, same.


Så hva er det jeg stresser for? Joggeskohyllla i kjelleren teller ikke mindre enn 13 par, og selv om kun 5 av disse er regelrette løpesko (synes ikke Nike free run er løpssko, ikke for meg, iallfall), kjenner jeg at jeg gremmes litt.

Tre par operative Asics Kayano....De eldste er et halvt år gamle. Sukk. Kanskje jeg kan lære litt av Ingrid?

Siste tilskudd i joggeskofamilien...Asics Gel Kayano 18



21 kommentarer:

  1. Ingrid veier nok rundt 30 kg og har løpekropp, riktige muskler på riktige steder. For meg som veier over dobbelt så mye, har problemer med løpeknee på høyre sida og har ikke peiling på hva teknisk løping betyr må Skoda ha betydning. Jeg må ha demping og jeg må ha noen sko til å bytte innimellom. Pengene begrenser meg , men jeg har to par avisas ( den ene 1 år gammel) 1 par Nike, 1 par lettere Mizuno og 1 par trail sko til winterløping. Jeg skal aldri løpe i fivefingers eller noe annen "naturlig"sko. For meg har alle tekniske duppediter betydning. Jeg må ha alt hjelp jeg trenger.
    Jeg synes også det er tungt og det er vanskelig å finne tid til de lange turer, men jeg bitter tennene sammen har bare en tur på over 30 km igjen før min maraton. Og du klarte ikke å komme på under 4 timer pga kamper ikke pga manglende trening, tror ikke at om du fulgte programmet til punkt og prikke så ville det hjelpe. Noen ganger har man bare uflaks

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan. Tror Ingrid satte det hele litt på spissen, men viktig å få mange til å stoppe opp å tenke litt:-) Jeg er enig med deg i at det er viktig med gode løpesko ift demping, det er jeg også avhengig av. Har prøvd ordentlige lettvektere på 10k og fikk vondt i leggene - men det er vel en tilvennigssak.

      Langturer, ja. Du er god som får til å ta alle de planlagte turene dine - jeg har også vært flink, men det ble ikke så mange over 20 km som jeg hadde tenkt. Nå blir det mer fokus på dette for meg framover, og da med komfortsone-tempo hele tiden (og enda litt roligere). Keep up the good work, Ania:-)

      Slett
  2. "Back to basics" er noko som eg synst er ein god veg å gå innimellom.
    Når det gjeld sko og demping, landing på forfot vs hæl osv er eg meir usikker på, eg trur ikkje det finst den RIKTIGE måten å gjera det på, eller den opprinnelege (basics).
    Me er så forskjellige og dei fleste har jo begynt å løpe i vaksen alder og burde derfor tilpasse utstyret til kroppen, og ikkje omvendt (eg har prøvd litt barfotløping, men kvifor skulle eg "konvortere" til dette når det funkar fint med vanlege sko?).

    Då eg trente meg opp til min første maraton (frå å kunne springe 5km andre gong i mitt liv i september 2006 til første marathon juni 2007, så fylgde eg Hal Higdons maratonprogram, som liknar det til Grete Waitz.
    Og der er det FOKUS PÅ LANGTURANE.

    Eg løp berre 2-3x mot det foreslåtte 3-4x, og droppa alle dei små "pynteturane".
    Og eg hugsar godt Hal Higdons råd: "Don't skip on the long runs!!"
    --> Eg trur det er lurt med fokus på lange turar.
    Men det som funka for meg, treng ikkje fungerar for andre.
    Men på maratondistansen er det tilvenninga til lange turar på sliten muskulatur som er viktig, og det får ein ikkje om ein spring mange gonger 15km f.eks.

    Det blir spennande å følge treninga di dei neste 20 vekene.
    God trening!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for svar. Det er mye i det med mange lange turer. Jeg har jo distansen inne, men de siste månedene ble det ikke mer enn 5-6 turer over 20 km, og det er kanskje litt for lite... Var flink til å løpe mye 16-18 km, men det er litt for kort. Satser på en ukentlig langtur på neste program, som jeg skal følge til punkt og prikke og heller ta ei uke om igjen dersom jeg av en eller annen grunn ikke klarer å gjennomføre 100%. Utrolig at du trente deg opp til maraton på ni-ti måneder, det står det respekt av:-) Jeg har jo en lang treningshistorie og har alltid jogget to ganger i uka i veldig mange år, fra jeg var tenåring, men alltid ved siden av håndballspill og andre aktiviteter. Nå er løpinga stort sett det jeg trener - skal prøve å skvise inn noen styrkeøvinger også i løpet av uka, det har jeg vært for dårlig til...God helg!

      Slett
  3. Lykke til Trude!
    Selv om jeg har hatt veldig godt utbytte av Bakkens treningsporgram før mine siste to maraton, så tror jeg man må gjøre det som passer. Jeg blir veldig firkantet når jeg følger et program :-) og løp alle økter sånær som en som jeg måtte avbryte fordi jeg rett og slett var for sliten. Jeg fulgte også sub fire. Imorgen blir det Råskinnet i rolig tempo. Og neste helg blir det Gøteborg i forhåpentligvis fullt tempo :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei igjen, Hege:-)Jeg er også litt firkantet og kjente jeg ble stressa da jeg alltid måtte forandre litt på Bakken-ukene. Det er derfor jeg velger å gå tilbake til GW igjen. Tviler ikke på at du fullførte 99,9%, Hege:-) Kos deg med et "rolig" Råskinn og gi jernet neste helg. Det fikser du. Sub 1.40 - johooo:-)

      Slett
    2. Vel vel vi får se....

      Slett
  4. Jeg heier på det enkle er ofte det beste (eller KISS - keep it simpe stupid). Aldri helt klart å følge noe program, men tror at jeg klarer meg bra fordi jeg gjør det jeg trives med. Og trives godt med lange, surreturer i rolig tempo (og som du vet - trives ikke med intervaller......). Finn noe du synes er gøy, så kommer du i mål. Og sub 4:00 har du inne helt sikkert :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan igjen:-) jeg likte Bakken, men irriterte meg over at jeg ikke fulgte programmet 100%, slik jeg gjorde med Waitz før NY. Tror faktisk jeg er bedre trent nå enn for et halvt år siden, men vil test ut om Waitz er treningsmetoden som funker for meg. Synes også det ser lettere ut å gjennomføre slavisk. Jeg liker best å ha et program som jeg føler meg forpliktet til og med opplegget på kjøleskapsdøra, der jeg krysser av for hver uke, er skikkelig motiverende. Blir litt intervalltrening nå også, men i mindre grad...Lykke til framover - Berlin next:-)

      Slett
  5. Jeg er enig med Ania i at det er forskjell på folk, STOR forskjell, og at man dermed må finne de skoene som gir minst ubehag og mest glede! Om de koster 10kr eller 1000kr spiller for meg ingen rolle så lenge jeg kan løpe med dem uten å pådra meg skader eller vondter. Og tro meg, jeg kjenner når jeg har riktige og når jeg har feile sko ;-)

    Det viktigste er at man kommer seg ut og løper! Men når vi nå først er ute og løper så skader det ikke at fottøyet er bra, og orker man å tenke litt på teknikk og fot-isett når man løper så kan dette også være greit blant annet i forhold til skadeforebygging...

    Min erfaring er at litt kunskap om løpsteknikk samt at man tenker litt på hvordan man løper når man løper så kan det være mer enn nok for å forbedre teknikken litt. Vi trenger ikke være verdensmestre i å løpe teknisk bra, men noen av oss kan ha fordel av å stramme opp teknikken litt; og mitt poeng er at det kan man fint klare ved å tenke litt over løpesteget på et par løpeøkter nå og da. Trenger ikke kjøre drills, bare bruk litt tid på noen turer til å fokusere og tenke på hvordan man lander på foten, på hvordan man bruker fraspark etc etc. Og dette med forfotløping mener jeg (i likhet med Ø. Sylta) at er veldig enkelt: jo høyere fart jo mer lander du automatisk og naturlig på forfot. Når du løper rolig lander du mer på midtfot og det er meningsløst å stresse det som således er det mest naturlige.... det mener nå jeg da ;-) Håper du får en inholdsrik og fartsfull helg ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er helt enig med deg i at det viktigste er at man løper. Tror Ingrid K. satte mye på spissen i sine uttalelser:-) Men det fikk meg til å tenke over løpinga mi. Kanskje jeg kan bli litt mer avslappet. Jeg har vært så heldig og perset i ethvert halvmaraton jeg har deltatt i, derfor har kravet til egen prestasjon også vært skyhøy når jeg står på startstreken. Sko er så klart viktig, men hvis jeg tenker grundig etter, har jeg en tendens til "aldri å bli fornøyd". Og kanskje er det lettere for IK å si at "alt var så meget bedre før" - men viktig å sette fokus på dette likevel, synes jeg. For øvrig var de to sidene med Løplabbet meget lesverdige, jeg er nysgjerrig på dette med forfotlandig, og vil som du sier, prøve å fokusere på dette underveis i ei økt. Løping er spennende:-) Ha ei fin helg, du også:-)

      Slett
  6. Hei igjen,
    Jeg har ikke løpt en maraton så mine erfaringer kommer ikke herifra, men fra litt for lange sykkelritt :-) Jeg tror mange av oss ser oss blinde på tidsmålet. Vi trener og trener for å nå denne tiden vi har sett for oss. Underveis så glemmer vi å trene på en ting, konkurranser. Det skjer noe ekstra med oss når vi nærmer oss startstreken, det begynner i ukene før. Jeg har opplevd dette på Birken som syklist og som løper på Fredrikstad halvmaraton nå i 2012.
    Ved å delta på løp i forkant av der vi ønsker å prestere maks oppnår vi to ting. Erfaring og formbekreftelse. Jeg tror at ved å delta på en del løp gir deg erfaring som du ubevisst drar nytte av med neste korsvei. I tillegg tar du med deg bevisst erfaring også, noe som gjør at man kommer mer "utvilt" til et løp eller ritt. Man blir rett og slett mer erfaren.
    Det at man får testet formen er også en god indikator som gjør at du eventuelt kan endre på treningen, basert på dine egne prestasjoner og erfaringer. Forhåpentligvis får du bekreftelsen på at du er på rett vei ;). Jeg har jo skrevet tidligere at jeg ønsker å løpe en maraton en gang i fremtiden. I den forbindelse mener jeg at en del av treningen bør bestå i konkurranse erfaring på løp på 10-21km. Dette gir meg info om min utvikling som løper. Målet mitt blir vel som deg, under fire timer, selv om jeg ikke helt er der ennå :-)
    Jeg vet ikke om du har løpt noen testløp eller deltatt i konkurranser på veien til London. Nå har du muligheten til å planlegge mot neste korsvei. Du er dyktig som greier å følge et treningsprogram! Fortsett med det og til info, der feiler jeg.... :-)
    Skal jeg som ikke har maraton erfaring tørre å komme med tips???, må det være: unn deg noen løp der PB ikke er så viktig, løp gode løp og kos deg med opplevelsene. Ta med deg erfaringene og utvikle din egen kjennskap til deg.
    Til slutt: Husk at du allerede har fullført 2 unike maraton, du er en hardhaus, du er utholdende, du har en enorm mental styrke, du har en Sterk vilje, du har et stort pågangsmot, du er på rett vei, du har den gode innstillingen, du er reflektert og du er den som selv har utført prestasjonene som gjør at du kan si dette
    :-)))))) keep on, sier nå bare jeg
    Teknikk skal jeg ikke uttale meg om uten det at jeg selv løper som en elefant med høye skuldret :))))

    I morgen (ooops, i dag) skal jeg løpe Gla'joggen 4km, så da skal jeg i allefall bli kjent med oksygenopptak og melkesyre....... :))

    God helg,
    Hilsen Jan Arild

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for kloke ord. Det er mye i det du sier. Jeg har nok en tendens til å overfokusere på sette ny personlig rekord når jeg stiller på startstreken. I mitt tilfelle har det blitt det også i hvert eneste halvmaraton, samt i de to milløpene jeg har deltatt i. Meningen med innlegget var bare en slags erkjennelse om at det enkle mange ganger er det beste. Kanskje jeg tenker for mye? Uansett - gode refleksjoner fra deg tar jeg videre, og takker så mye også for fine ord:-)

      Slett
    2. Følg dine veivalg og magefølelse. Dine tanker og refleksjoner er en inspirasjon å lese. Jeg kan kjenne meg igjen, men samtidig finne gode tanker jeg kan ta med meg videre.

      Du er jo god på det også :-)

      Slett
    3. Takk nok en gang, og riktig god helg til deg:-) Her går det mot en treningsfri dag, det er haglbyger ute og siden konfirmasjonsfest står på programmet litt senere, blir det knapt med tid. Får ta en fin rolig langtur i morgen:-)

      Slett
  7. Program er vanskelig å følge 100 %, det beste er vel å dra ut hovedtrekkene og bruke den som inspirasjon, feks. til intervall-øktene. Jeg har prøvd FIRST-run less run faster, og der går man helt ned til bestemt tempo på de ulike øktene. Greit på kort og fort, ikke så lett på lange turer. Men det fungerte for meg og jeg satte en solid pers på halvmaraton ifjor.
    Nå tenker jeg også ganske basic; en intervall, en rolig langtur, en distanse i terskel-fart og ev. restitusjon eller rett og slett bare løpe.

    De tips og råd jeg har fått ift. maraton, er å ha nok mil i beina. Da er det helt nødvendig med rolige lange langturer. Siden jeg løper i skogen er det ikke så vanskelig å holde tempo lavt (selv om pulsen er skyhøy til tider, i de bratteste kneikene), og det er etter det jeg erfart litt av poenget, å løpe lenge med lav puls. Korter ned restitusjonstida også. Og intervallene kan med fordel være lange, 6 min eller 1200-1600 meter.

    Og så får man jo ikke fasit før etter løpet, og kan justere frem mot neste maraton. for det kommer jo alltids et nytt løp :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker tanken din om disposisjon av løpeøktene hver uke. Det er stort sett det jeg også har gjort, men har kjørt fem økter, og så har det istedet for 30-34 km, blitt to ganger 16-18. Starter ikke på programmet før 1. juni, så nå skal jeg bare "koseløpe" resten av denne måneden. Fokus er rolige langturer fra juni av.

      Slett
  8. Har lyst å følge Marius Bakkens program en gang jeg også - men må jo først debutere på maraton med som mål om bare å fullføre;) Har dessuten vært et så utrolig hektisk semester at jeg ikke har fått prioritert nok trening til å håpe på noe bedre enn å følge Kondispuljen helt til mål på 5 timer:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bakken er bra, for all del, og jeg skylder ikke på opplegget for at jeg ikke nådde målet mitt. Men det er noe med hva du er innstilt på, og da jeg fulgte GW gjorde jeg de 120%. Skippet jeg en økt ei uke, ja, så gjorde jeg den uka om igjen. Så nøye var jeg. Er helt frik på slikt..

      Du klarer fint å gjennomføre på 5 timer, uten tvil:-)

      Slett
  9. Ikke still så høye krav til deg selv, du er mer enn god nok!!!

    Hvis jeg hadde fått kroppen og formen din i gave så hadde jeg vært overlykkelig. Du er så utrolig sprek og må ikke glemme å nyte det.
    Du er laangt over gjennomsnittet for en 40åring. :)

    Klem fra Jorun K

    SvarSlett
    Svar
    1. Jorun - takk, den påminnelsen trengte jeg:-)

      Slett