søndag 10. mars 2013

Hvile er gull 1.41.29

At hvile er gull, fikk jeg erfare etter lørdagens halvmaraton i Egersund. Jeg perset med 3 minutter og 10 sekunder, fra 1.44.39, til 1.41.29. To dager med hvile i forkant, gjorde tydeligvis susen.

 Traff på damer som også skal løpe i London om seks uker

Da jeg satt i bilen på vei til løpet, drømte jeg om å se 1.43-tallet, men ble enig med meg selv om å være fornøyd dersom jeg bare løp noen sekunder bedre enn i fjor, eller iallfall under 1.45.

Løypa i Egersund er rask, men er tøff de første 10,5 kilometrene, som består av en god del motbakker. Med tildels mye vind, ble det noen harde kilometre, før vi rundet ved en drikkestasjon og løp samme vei tilbake - da selvsagt med motbakkene som frydefulle nedoverbakker og med vinden i ryggen.

I hodet hadde jeg 5.00 per km som utgangspunkt, slik at jeg lett kunne justere farten og likevel ha litt kontroll på tida. På første halvdel, brukte jeg 52 minutter, og de siste 10, 5 km, må da ha gått unna på 49 minutter.

Man merker fort om man har det i beina, om dette er dagen. Etter 5-6 km merket jeg at dette kunne bli pers. Beina kjentes lette ut, og jeg følte aldri behovet for å slakke særlig ned på tempoet. Kilometrene gikk jevnt og trutt unna på godt under 5.00, et par av dem like over (på grunn av motbakkene), og når man kjenner at beina er like freshe når det gjenstår 4-5 km, var det bare å gi gass. Jeg så på klokka omtrent hvert minutt, og kunne nesten ikke tro at jeg holdt, nokså uanstrengt, en fart ned mot 4.30 per km, selv om det nærmet seg mål.



Okei - de 300-400 siste metrene var tøffe. Da hadde jeg nesten ikke noe mer å gi, og den siste bakken på vei mot målpassering, gikk utrolig seint....

Men det gjorde ingenting da jeg stoppet Garmin (som viste 1.49.27). Ny personlig rekord og ny motivasjon til å fortsette treningen. I 2014 skal jeg under 1.40.

To spreke karer som også skal løpe i London, og som jeg har vært med på treningstur tidligere. 
Ole Aleksander, ble nummer tre, Thomas nummer 1 og jeg nummer 2 av oss.


10 kommentarer:

  1. Med den strukturerte og solide treningen din over lengre tid, tenkte jeg at du måtte ha en god pers inne...og Egersund har vel rykter på seg for å være ei ganske hard løype? Utrolig kjekt å oppleve full klaff i et løp!! Jeg har heller aldri vært flink til å trappe ned foran løp, men skjønner at du fikk god effekt av det...nå blir det spennende å få rapport fra London!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Kirsti. Jeg er veldig lettet og glad for bekreftelsen om at all treninga jeg har lagt ned, bærer frukter:-))

      Slett
  2. Vil jeg ha løpsmotivasjon, så er det denne bloggen jeg leser. Det er så herlig å følge deg i alle dine oppturer!
    Gratulerer med ny pers! Det var virkelig fortjent :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Først av alt - takk for flotte ord:-) Jeg var veldig fornøyd da jeg løp over målstreken og tittet ned på klokka mi:-)

      Slett
  3. Gratulerer med ny pers! Det må være utrolig deilig å knuse den gamle persen med så mange minutter i ett jafs. Sånn går det når du trener strukturert over lang tid :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var herlig å få bekreftelse på at det nytter med intervalltrening (og hvile i forkant):-))

      Slett
  4. hei Trude
    fikk ikkje spurt om tiden din på lørdag,men ser på resultata at du virkelig har fått opp dampen.gratulera med flott tid,må snart begynna å kikke bakover nå.
    Er ein fantastisk følelse å kjenna at ein har dagen og kan bare gi på.bør kanskje legge inn litt meir kvile før løp eg og.
    hilsen Gustav Gudmestad

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, gikk jo utrolig greit - lettere enn jeg noen gang haddde håpet og trodd. Hvile og den riktige dagsformen var en god kombinasjon:-)

      Slett
  5. Gratulerer Trude helt fantastisk. Det lover godt for London maraton

    SvarSlett
  6. Fantastisk!! Grattis! Vel fortjent ;-)

    SvarSlett