Lengre enn langt

I år som i fjor, hadde jeg og løpevennine Janne, planlagt lang langtur fem uker før det braker løs i London - og i dag var dagen. Den samme lørdagen som i fjor.  Småkaldt, vindfullt og med snøfnugg i lufta, la vi av gårde før kl 9.30 i morges.

Underveis vurderte vi om vi skulle løpe 32 km eller 34, men bestemte oss for å ta lengst mulig, selv om vi, da det gjenstod 5-6 km begge hadde lyst til å korte ned. Heldigvis gjorde vi ikke det. 12 minutter fra eller til når vi har vært ute og løpt i langt over tre timer, det fikk bare stå til.

Utgangspunktet var å holde lav fart, lange rolige turer skal foregå i tempo på 60-90 sekunder seinere per kilometer enn konkurransefart, så vi trippet i vei mellom 6.00-6.15 per kilometer.

Siden det ikke går asfaltsti som er 17 km lang på det strekket vi skulle løpe, snudde vi ved snaut 14 km og tok igjen noen km her og der ved  å løpe en og halvannen km tilbake et par-tre ganger. Og med motvind de første 14, ble hjemturen mye mer behagelig. Det er så utrolig stor forskjell på å løpe i med- og motvind.

Tror begge kjente litt på trøttheten ved 26-27 km, da stoppet iallfall praten helt av seg selv. Og før klokka 13 i formiddag var det to glade damer som stoppet klokkene. Det er bare så godt når slike økter er unnagjort. Har tre langturer igjen før London, og de skal være 22-26 km har jeg bestemt meg for.

 

 

Som dere ser av bildene, i løpet av den siste drøye timen, tittet sola også fram og ga inntrykk av et ørlte snev av vår.

Takk for turen, Janne.