lørdag 23. mars 2013

Mine motivasjonstips

Det hender ikke ofte, men det hender. Sånn cirka  én av ti ganger, kanskje litt sjeldnere, er det ikke det å snøre på seg løpeskoene som står øverst på lista. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å motivere meg til å løpe, å holde kontinuiteten oppe. Hva er det som trigger, og hvorfor gjennomfører man treningsøkter man i utgangspunktet har lite lyst til. Er det bra?



Mine motivasjonstips (i vilkårlig rekkefølge):

* Lag en ukeplan. Sett deg ned søndag kveld og rydd plass til trening/løping. Det føles forpliktende. Skriv ned hvilke dager (og gjerne hvilken type økt du har tenkt å gjennomføre) i kalenderen.

* Gjør treningsavtaler med en venn/venninne, men ikke for ofte, da kan det lett føles som stress og virker mot sin hensikt (jeg løper fast sammen med andre én gang i uka)

* Sett deg mål, enten det er et tidsmål (gjennomføre 10 km på under en time, under 50 minutter, under 45 min.., gjennomføre halvmaraton uansett tid, fullføre et maraton innen et år... Bare fantasien setter grenser)

* Delmål - klarer jeg x antall kilometer i x antall uker på rad, blir det nye løpesko eller en ny, fresh løpetights

* Følelsen etterpå, knapt noe kommer opp mot følelsen å komme tilbake, svett og fæl etter å ha gjennomført ei treningsøkt du aldri trodde du hadde ork eller motivasjon til å klare.

* Visualisering - se for deg løpeøkta, del den opp i mindre «bolker», bestem deg for farten f eks de to første km, de to neste, de fire midterste og de to siste (hvis planen er å løpe ei mil, da..)



I går var en slik dag for meg. Jeg slet virkelig med å komme meg ut. Planlagt tidspunkt ble forskjøvet og det endte med at jeg istedet for å løpe 10 rolig km ute, tok mølla på SATS og kjørte intervaller.

Dermed ble inngangen til helga for min del seende slik ut:

15 min oppvarming - intervall del, der jeg kjørte 4-4-4-3-3-3-2-2-2-1-1-1 med halvparten av tiden i pauser og en veldi kort nedtrapping (for kort.. 5 min)



4 kommentarer:

  1. Hei Trude, jeg har fulgt bloggen din en stund, og finner mye inspirasjon hos deg.
    Jeg har selv løpt i mange år, men mer strukturert og målrettet de siste par år. Jeg ønsker å delta i løp, men blir så skrekkelig nervøs når det nærmer seg. Jeg gjennomførte Oslo halvmaratoni fjor høst, og syntes det var kjempegøy. Nå vurderer jeg Påskemaraton (dvs halve distansen) i Drammen om en uke; jeg har veldig lyst - men får samtidig helt vondt i magen av - ja, hva da? Tror det må være prestasjonsangst, til tross for at jeg bare løper for min egen del.
    Jeg ser at du deltar på mange løp, og du forteller at du kjenner på spenning når det nærmer seg - har du noen konkrete råd til meg? Vil det bli bedre etter hvert, tror du? Hadde vært interessant å høre hva du tenker - om du har anledning :-)
    Takk igjen for en flott blogg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Først av alt, takk for fine ord. Det setter jeg stor pris på. Alltid kjekt å lese slike tilbakemeldinger:-) Jeg forstår nervøsiteten, selv om man bare konkurrerer mot seg selv, er det nesten umulig å unngå spenning og at det knyter seg litt i hele kroppen når et løp nærmer seg. Jeg har jobbet litt med å skru ned forventningene til meg selv, at jeg uansett (hvor godt jeg har trent) setter et mål jeg vet jeg vil klare, da synes jeg det er litt lettere. Prøver stadig å overbevise meg selv om at jeg ikke kan perse i hvert eneste løp jeg deltar i. Jeg prøver også å fokusere på løpsgleden, at jeg tross alt er flink og heldig som kan løpe 21 km i strekk. Legg vekk tida, den kan du evt begynne å tenke på etter 5-6 km når du vet om dette er din dag eller ei. Jeg har blitt litt mindre nervøs etter hvert, men det kiler likevel litt i magen på hvert løp jeg deltar i. Heldigvis forsvinner følelsen etter noen km, da senker jeg skuldrene. Lykke til med påskemaraton i Drammen, heier på deg. Senk skuldrene, glem tida og tenk at du skal løpe to timer i supervær:-))

      Slett
    2. Yes - jeg stilte til start i dag :-) Det er jeg veldig glad for! Fin tur, mange hyggelige mennesker, strålende vær - jeg er så fornøyd med dagen!
      Tusen takk for at du tok deg deg tid til å svare meg - jeg følger deg definitivt videre.
      Ser at du var i København i påsken, min favorittby! Bodde der en periode for noen år siden.
      Tilbake til hverdagen - ha en fin uke!

      Slett
    3. Flottings:-) Virker som du var fornøyd med gjennomføringen, det er bra. Håper du klarte å slappe av etter hvert som kilomtrene gikk unna, er vel nesten umulig å unnslippe sommerfugler i magen totalt, men de gir seg jo etterhvert:-) Køben er også min favorittby, har vært der sikkert 10 ganger de siste 10 årene. Grattis med vel gjennomført:-)))

      Slett