I rute - eller?

Det nærmer seg styggfort start i London Marathon - 48 dager for å være helt nøyaktig. Det er ikke lenge. 6 uker og 6 dager, eller 4 og en halv uke igjen med ordentlig trening og to ukers nedtrapping (aller siste uka før løpsdagen snakker man om to korte og rooollige økter..).

 Mimring fra fjorårets startnummer-henting, det føles som jeg nettopp var der...

Alltid når et stort løp nærmer seg, begynner jeg å tenke over om jeg er i rute. Jeg er jo det, men samtidig vet jeg at jeg har tatt noen "snarveier". Jeg har løpt over 50 km hver eneste uke, kanskje med ett eller to unntak, men jeg har ikke hatt ukentlige løpeturer på over 20 km. I stedet har jeg hatt mange halvlange. Hvorvidt det er avgjørende for resultatet, er vanskelig å si. Jeg har vilje og utholdenhet som kompenserer for en hel del, men tvilen ligger jo alltid der. Tankene kretser for tiden om "skulle bare ditt og skulle bare datt".

Men det er lite jeg kan gjøre med ukene som er passé. Håpet er at kontinuerlig trening, og haugevis med kilometre i beina skal være nok.

Hvis jeg tenker fem gode treningsuker fram i tid, bør jeg ha unnagjort fem gode langturer. To av dem får jeg "gratis", for til helgen er det Egersund halvmaraton, og helga etter der en lenge planlagt tur på 34 km sammen med løpevenninne Janne (to ganger rundt Frøylandsvatnet for de lokalkjente, det vil si 33,4 km helt nøyaktig).

Ellers blir det å følge opp Waitz-programmet. Jeg veksler, som kjent, mellom løpelegendens 3-3.5 timers og 4-4.5 timers program. Har laget min egen variant, der jeg plukker litt fra hvert av dem - det fungerte fint før Berlin maraton i september i fjor.

Det betyr at jeg skal fortsette med intervalltrening (varierte lengder), korte langturer (er det noe som kan kalles det, mon tro), og halvlange turer i variert tempo.

5 uker igjen med ordentlig trening - det er ikke lang tid. Men det går som regel godt. Alltid.

Startet ny treningsuke med denne 12 km lange turen i relativt greit tempo (og i tråd med programmet)