Når forholdet ryker...

Jeg har for vane å innlede mange forhold samtidig.

Kanskje litt vanskelig å se, men dette er den første typen, som jeg stiftet bekjentskap

med sommeren 2013. Den sa takk for seg et halvt år senere.

Det er fordi jeg vet at de tar slutt én etter én med jevne mellomrom. Jeg har alltid minst to parallelle forhold, men de siste månedene har jeg bare hatt én å stole på - riktignok er den nummer to i rekka, for forgjengeren så prikk lik ut. Det har de vært siden jeg oppdaget typen for snart tre år siden, sommeren 2013, det er kun ubetydelige nyanser som skiller. Fem forhold har røket siden den gang, selv om det ikke har noe med egenskapene til mine kjære Asics DS Trainer å gjøre. For jeg har ingenting å klage på.

Typen er lett, rask og frister alltid med et sprekt utseende. Dessuten er den til å stole - enten det dreier seg om 35 minutter eller seks timer lange løpeturer.  Men noe må det være, for typen har en tendens til å gå lei eieren etter tre-fire måneder.

 Denne turkise typen holdt det faktisk gående i åtte måneder, tro det eller ei. 

Den rakk blant annet å bli med på tre maraton, i London, Berlin og Athen, alle i 2014.

Trolig blir den sliten - forståelig nok. Enkelte av typene holder riktig nok ut utallige treningsturer, men bare to-tre maraton. En av dem holdt faktisk koken uten å gnåle om at nok var nok, før etter to maraton, ett halvt og et ultraløp - på tre måneder. Men da var det ugjenkallelig slutt på tålmodigheten. Den var totalt utslitt. Drittlei asfalt. Jeg velger å tro at det var årsaken til bruddet. Det ble liksom litt for mye på kort tid.

Den gule freshe, ble med til Paris og Bergen med 13 dagers mellomrom. Forholdets levetid 

var vel rundt 5-6 måneder, hvis jeg ikke husker helt feil. Typen til venstre, skaffet meg ny pers i både 

Stavanger og Amsterdam, og holdt et halvmaraton og et ultraløp til, før den gikk lei. 

Det er alltid trist når et forhold ryker, for på de 12-14 ukene vi rekker å bli kjent, utvikler vi et lidenskapelig forhold. Jeg klarer meg ikke uten. Samtidig er det litt spennende å se hva den nye typen har å by på - som regel en annen farge.

Jeg rakk ikke å vente på ny modelltype, så jeg gikk for en kopi like

før Firenze maraton. Det var ikke dumt, for da ble det ny pers og 

foreløpig beste maratontid, satt første helgen i advent i 2015.

 Denne typen her var også heldig og fikk kjørt seg 42,2 km i Dubai i januar 2016. 

Dessuten - jeg har aldri løpt et så raskt halvmaraton som med denne på foten, 

nemlig i Egersund for bare fire dager siden. Den har løpt ytterligere 17 km, 

men i dag morges ble den satt på hylla sammen med alle de andre eksene mine.

Mitt neste forhold blir av den rosa sorten - om det blir rosenrødt, gjenstår å se. Men jeg har troen på at også den neste «typen» kan sørge for en personlig rekord eller to.

Jeg har tro på den neste typen min, Asics DS Trainer 21