mandag 21. mars 2016

Morgentrening - sukk, tenker du kanskje?

Jeg kan ikke fordra å stå tidlig opp. Likevel har jeg blitt glad i morgentrening. Hvorfor?


Balsam for sjelen. Fra en morgentur på Jæren 25. februar.

Når til og med et så typisk B-menneske som meg klarer å sprette opp av senga to timer før jobb, for å gjøre seg klar til ei treningsøkt, er det håp for alle.

Argumentene er de samme. Du sparer tid på ettermiddagen og du er mer klar og opplagt for arbeidsdagen enn ellers. Bankers argumenter og helt greie, sådan.

Men det nytter ikke å lese om frigitt ettermiddagstid eller at du, etter oppskriften skal sprudle over med gode idéer på morgenmøtet.



Du må erfare det. Først da vil du gjøre det igjen, og igjen og igjen. Til slutt blir det en vane. Ikke hver dag, men kanskje én eller to dager i uka. Jeg hadde aldri klart å trene om morgenen hver eneste dag, bare så det er sagt. En hverdag og en helgedag der jeg står tidligere opp enn normalt, er mer enn nok. Da har jeg fått dosen og kan kalle meg 27 prosent A-menneske.



Mine morgentrenings-argumenter:

• Joda jeg sparer tid på ettermiddagen, som da kan nyttes til bringing og henting av unger til trening, eller til kaffe og sjokolade med naboen

• Ei lett treningsøkt står alltid på programmet i løpet av uka, og det koster ikke så mye å ta den på morgenen. Jeg står over harde intervaller så veldig tidlig.

• Jeg må tvinge meg selv til å legge meg tidligere og jeg tvinger meg selv til å bli mer strukturert i forhold til pakking av bag og annen planlegging, kvelden i forveien.

• Jeg løper aldri alene om morgenen, da må det være i spesielle tilfeller. Altså får jeg tilfredsstilt mine sosiale behov gjennom 60 minutters rolig løp FØR jeg går på jobb. Det er to fluer i ett smekk.

• Jeg får med meg de nydeligste soloppganger og løpe når det er som stillest. Jeg blir sentimental av å løpe i skogen eller langs et vatn, før dagen for alvor våkner til liv.

• Selvfølelsen blir bedre av å stå opp tidlig med trening på agendaen. Jeg føler meg fresh og flink, faktisk flinkere enn hvis jeg trener om ettermiddagen.

• I helgene går det ikke ut over fellesfrokosten eller kræsjer med en fotball- eller håndballkamp for gutta, for de har ikke stått opp når min morgentur enten lørdag eller søndag, er over.

•  Jepp -  jeg har små problemer med å innrømme at det er litt digg å poste bilder på Instagram eller Facebook med motiv av et svett ansikt mot en nydelig rødrosa himmel og så sette seg i bilen og entre kontoret med treningsklær og joggiser på - om mine kolleger synes det samme, er jeg slettes ikke sikker på. Trolig ikke..

What´s not to like







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar