Morningrun is always a good idea

Jeg fatter ikke hvorfor jeg gjør dette oftere i hverdagen. Jeg er flink nok i helgene å løpe tidlig ut på langtur, men før jobb - nei, da foretrekkes som oftest en time ekstra under dyna framfor å kle seg i løpetøy og knytte joggeskoene.

 Oddveigs favorittløpesko fra Nike i den nyeste versjonen.

Hver gang, det vil si annenhver torsdag (da har jeg fast avtale), tenker jeg at dette skal jeg gjøre mer av men av en eller annen merkelig grunn blir det med tanken.

For å komme til poenget: I går la jeg meg før kl 23, uten å føle at det var et noe som helst offer, jeg stod opp kl 06.25, etter 10 minutters slumring. Rakk å sette på kaffetrakteren (som jeg hadde gjort klar kvelden før) og mens jeg kledde meg (hadde lagt fram treningstøy kvelden før), bredde duften av nytraktet kaffe seg på kjøkkenet og ut i stua.

Slurpet i meg en kopp svart magisk drikke, fikk i meg to rugsprø med ost, og skjenket en ny kopp kaffe som jeg tok med ut i bilen,  kjørte de 25 minuttene til avtalt møtested (like ved jobb) og var på plass to minutter før avtalt tid (det er alltid jeg som er seint ute, men ikke i dag, gitt).

Innover i skogen på løvdekkede stier. Nydelige fargetoner, noen syklister som kom imot, en joggende som hilset og noen arbeidere som også var i godt humør denne morgenen.

 Løpedaten annenhver torsdag, en fin rutine som jeg håper å gjøre enda oftere.

4 km innover i jevnt tempo. Ikke for fort, ikke for langsomt. Og plutselig var 8 km og dagens morgenøkt ferdig. Da jeg var installert på jobb et kvarter seinere, slo det meg igjen for n´te gang: Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere og hvorfor må jeg absolutt ha en avtale for å få til morgenløping? Jeg greier jo en haugevis med andre ting alene...

Bedre start på dagen finnes knapt. Det gjør noe med humøret og arbeidslysten.

 På vei ut til jobboppdrag, som ble kjekkere enn forventet. Det skylder jeg på morgenens løpetur....:-)