Finally - in Firenze

3.38.58 og «mission completed» for mål nummer én i 2015, nemlig å komme inn på 3.39.59 - jeg tok den bittelitt lengre og suste inn ett minutt kjappere enn målsettingen.

Tja, hva føler man i det øyeblikket man løper over målstreken? Mange følelser er i sving og denne gangen kom tårene for fullt. Jeg trodde knapt tallene som lyste mot meg fra pulsklokka.

Jevn løping, der siste halvdel bare gikk ett minutt saktere enn første, så holdt farten helt inn denne gangen.

3.38.58 er ingen supertid, men for meg er den det. Og jeg er sykt glad og stolt over å ha jobbet så målrettet med å forbedre persen. Tida er 14 minutter bedre enn i Paris for 6 måneder siden og fem minutter bedre enn Amsterdam for seks uker siden.

But it is not done. There is more to come.

Bloggen oppdateres med fyldigere løpsrapport i løpet av morgendagen.