Ned og opp

I ferien hadde jeg ei økt som gikk kun i nedoverbakke. Min far kjørte meg 8 km opp i fjellene på Kreta, og fra 500-600 meters høyde løp jeg de åtte km ned til havet igjen og den siste km bort til hotellet. Det fikk jammen fart på beina - utrolig frihetsfølelse å løpe hele alene på en smal asfaltvei som kronglet seg nedover.

Far sørget selvsagt for at dattera fikk i seg leskende drikke, så etter de tre første km, stod han og ventet med cola light (en lite skolehus som var omgjort til restaurant midt oppe i en liten fjellandsby).

I dag var det imidlertid ikke mye nedoverbakker på programmet. Bakkeintervall - for noen måneder siden stod det for meg som det største marerittet over alle, men etter å ha fått noen slike økter på baken, oppleves det ikke SÅ ille, selv om det er pyton mens det står på.  Dagens økt bestod av 3.5 km oppvarming, 4x600 meter i bratt bakke (4 min å løpe opp) og rolig nedjogg i pausene (ca 2.5 min). og 3 km nedtrapping, totalt ble 10.3 km bokført.

Fokuserte på å løpe rolig i oppvarmingsbiten og også ha en rolig nedtrapping, opp mot 6.00 i snitt per km.

Etter første bakkedraget tenkte jeg at jeg bare ville snu og løpe hjem igjen, jeg pustet og peste som stranda hval på toppen. Drag nummer to og tre gikk bedre, og på den siste løp jeg 15 sekunder kjappere. Herlig følelse når du står på toppen av bakken for siste gang, og vet du bare har tre km rolig løping foran deg.