Manolis og Mihalis

Da mine foreldre har feriert i den vesle byen Paleochora på sørøst-siden av Kreta i flere år, har de blitt kjent med flere av innbyggerne, blant annet to maratonløpere, Manolis og Mihalis, som driver henholdsvis klesbutikk og kaffe/iskrembar i byen. Det ene fører til det andre, og plutselig ble det mye maratonsnakk, som resulterte i at jeg i november 2014 skal løpe The classic one, maratonet fra Marathon til Athen, det samme skal de to greske herrene, som er flinke til å trene i varmen. Å delta i halvmaraton og maraton er for dem stor inspirasjon, og de syter ikke om de må legge økta i 30 graders varme midt på dagen for å få det til å klaffe med vaktene i butikken/kaffebaren.

Min far i diskusjon med Manolis.

 

Manolis har løpt på 3.30 og har mål om å krype under denne grensa, mens Mihalis mener han skal bryte 4-timers grensa. Begge har 8-10 maraton bak seg og har løpt i Roma og Praha, samt deltatt i lokale maraton på Kreta utenom den ordentlige klassikeren, som de mener er ei nokså tung løype og at det derfor er vanskelig å perse.

I Paleochora er mulighetene for løp mange. Det letteste var å løpe langs sjøen x antall km og snu, men siden min far er så godt kjent og liker å sykle om morgenen, tok vi som regel følge og han tipset meg om flere rundløyper.

 Personlig vannlanger - far

Løp 10 km flere morgener før klokka 8, da lå temperaturen rundt 25 grader, men med passe vind, var det bare behagelig. Har i løpet av ferien lært at det er mulig å løpe i 45 minutter uten tilførsel av vann, bare man drikker nok og spiser et par bananer i forkant for å bunkre opp litt energi. Etter to rolige treningsuker, der farten stort sett lå rundt 5.30 per km, løp jeg litt fortere den siste uka, og var nede i økter på 4.58 i snittfart per km. Det gjorde godt. Det var også kjekt med sceneskifte etter 12 dager på Antiparso.

Vel hjemme igjen, står fredagens løpetur i vante omgivelser for tur. Planen er 15 km i 5.30-fart og så  begynner den strukturerte treninga på mandag. Greit med ferie, men gleder meg også til å komme inn i fast rytme igjen.