Maratonmodus

Nå begynner sommerfuglene for alvor å røre på seg i magen. Tre dager til avreise er det mange tanker som sviver rundt i hodet. Selv om jeg har løpt et maraton før, for bare seks måneder siden, er det likevel med stor spenning jeg ser fram til søndagen. Jeg vet på en måte hva som venter, men har unngått å lese for mye om selve løypa. Jeg vet bare at den regnes for å være blant de letteste, og iallfall lettere enn New York.

Skoene er løpt inn - jeg stoler fullt og helt på Kayano. De har lost meg gjennom mange hundre kilometer, og satt to nye halvmaraton-rekorder. Joda, jeg kjenner at valget er riktig, selv om enkelte mener det er som å ha blylodd rundt føttene.

Disse er parkerte....

 

...mens det er disse jeg må stole på om fem dager.

T-skjorta i knallrosa, av typen NikeRun, er levert til navnetrykking og så får den et norsk flagg påtrykt framme. I New York ble sprittusj en nødløsning, og flagget ble festet til trøya med sikkerhetsnåler...

 Navn påskrevet med tusj - og flagget festet med sikkerhetsnåler bakpå...Men det funket!

Fem dager før det braker løs, virker 42, 2 kilometer laaangt. Og det er det. Jeg har god nytte av visualiering. Akkurat nå tenker jeg at jeg skal løpe fem 8-kilometre og bittelitt til. Musikken er under planlegging - i London bytter jeg ut iShuffle med iPhone. Gjør meg ingenting å løpe med den på armen - dessuten kan det være kjekt å ha bilder fra startområdet og rett etter målpassering:-)

Fantastisk glad etter 4 timer og 17 minutters løping gjennom NYs fem bydeler...

Musikken, ja. Det blir en salig miks av gammelt og nytt. Til og fra jobb er lokale nyheter fra NRK byttet ut med «The Voice» på full styrke for å få tips til nye sanger å laste ned. Og når jeg ikke vet hvem som synger, er appen Shazam god å ha (takk for tipset, Anne). Et trykk, og få sekunder senere har du all informasjon. Et trykk til, og vips er låten lastet ned. Genialt - rett og slett.

Tror til og med Åge Aleksandersens «Levva livet» skal på spillelista. 

«For når det blæs som verst på toppan og galskapen får rå, skal vi hold omkring kvaranner og vi vet det her ska gå». 

 Tunge løpeøkter i vind og snø. Snart kommer belønningen.

Snart skal jeg få lønn for de slitsomme treningsøktene. Og snart vanker det maratonchampis. Den smaker godt. Det vet jeg.

 Post-maratonchampis er digg.