Fra Bryne til Sandnes

I dag hadde jeg bestemt meg for å revansjere fredagens fæle opplevelse, da jeg trippet avgårde fra Sandnes til Bryne, på vei til jobb i halv sju-tiden om morgenen. Det ble ingen suksess. Manglende føde, både fast og flytende bidro til stive bein og dårlig humør.

Men - i dag gikk turen motsatt vei, og det var mye lettere. Samme løype, men det er noe med det å være på vei hjem som tydeligvis gjorde utslaget. Jeg har alltid en plan med joggeturene mine. Enten er det restitusjon uten tanke på kilometer eller tider,  eller så er det å løpe på en bestemt kilometertid. I dag var målet å ligge 20-30 sekunder under maratonfart, dvs ikke dårligere enn 5.18 i snitt per km.

Det startet bra med en god frokost, levering av gutta på skolen og kjøre jobbilen tilbake til kontoret i Bryne sentrum. En kjapp prat med kolleger, og så var det bare å legge avgårde. Været var, som det har vært de siste dagene, upåklagelig.

Begge bildene ble tatt i dag morges, det første ved starten  i Sandtangen på Bryne, mens det nederste er nesten på Kvernaland.

Den ene kilometeren tok den andre, og plutselig var jeg halvveis etter 8 km på grus, og da ventet drøyt 8 km på asfalt. Det går mye raskere, og km-tiden var stabil rundt 4.55-5.10.  Tilslutt ble gjennomsnittet 5.07 og målsettingen oppnådd.

Jeg testet ut Asics Gel Noosa-skoene, for de seiler opp som en het kandidat ti å bære meg gjennom de 42, 2 kilometrene om nøyaktig 27 dager. Testet dem også lørdag på en 15 km-tur, og de fungerer bra. Lettere enn Kayaonene, selvsagt, men ikke superlette - dog med den stabiliteten jeg tror jeg trenger. Det er egentlig en triatlon-joggesko, og det betyr vel at utøverne løper maratondistanse med disse...?

Gel Noosa- spreke i fargene, selvlysende snorer og refleks rundt skoen.

Alternativet er Kayano, jeg har ikke tid til å teste ut enda en modell. Asics Tarther 2 veier riktignok bare 175 gram og er 115 gram lettere enn Kayano og 70 gram lettere enn Noosa, men de blir for lette. Kjenner de holder greit i maks 12-14 km for meg.

Men akkurat nå blir skosnakk og valgets kvaler litt ubetydelig. Den diskusjonen skal jeg la ligge i kveld. Da braker det nemlig løs mellom Sandnes Ulf og Viking i eliteserien. En historisk fotballkamp, og veldig spesiell for meg, som har fulgt de lyseblå, fra en anonym tilværelse i 3. divisjon på midten av åtti-tallet og fram til i dag, først som trenerdatter, deretter journalist. I dag er jeg bare vanlig supporter - tror jeg. Pressekortet henger likevel rundt halsen - i tilfelle.

Slik så det ut i Langgata i Sandnes i formiddag.

ME SEES PÅ STADION - HÅPET ER LYSEBLÅTT:-)