Alt ligger i forberedelsene

Har du gjort leksa, er det ingen grunn til å grue seg til du står på startstreken i et maraton. Har man «lest» godt nok, er det ingen grunn til å frykte stryk. Har man kilometre i beina, kombinert med fartsøkter og trent kontinuerlig i flere måneder, er 95 prosent av jobben gjort. Det er godt å vite at man, fem uker unna løpsdagen, er skoleflinke.

Klar for langtur med kullsyrefri cola og sportsdrikke i beltet.

I dag hadde jeg og løpevenninne Janne planlagt to runder rundt Frøylandsvatnet, med start fra Bryne-siden. 33,4 km trodde vi, men endte på 33,78 på grunn av noen hundre meter ekstra i starten.

Som alltid når jeg skal løpe langt, står jeg tidlig opp for å få i meg god frokost, og for meg har det blitt en tradisjon med to hveteboller, yoghurt med nøtter og bær, en YT, en banan og en kopp kaffe eller to. Så også i dag. Været så greit ut, med lavt skydekke, men uten regn og vind.

Bildet er fra en tur rundt Frøylandsvatnet i fjor på samme tid og omtrent med like forhold som i dag.

For å sikre oss maksimalt, parkerte vi den ene bilen halvveis i løypa, dvs etter 8,3 og ca 25 km, Der hadde vi bunkret opp bagasjerommet med banan og hver sin cola uten kullsyre. I bilen ved start, hadde vi en banan på deling som lå og ventet etter de første 17 km. I tillegg hadde vi løpebelte med sportsdrikke.

Vi la ut nøyaktig klokka 11.15 og de første kilometrene gikk det veldig lett. På forhånd hadde vi blitt enige om å ligge på mellom 6.00-6.15. Jeg synes det er herlig å holde lavt tempo når det blir såpass lenge og langt å løpe. Jeg har et kjekt løpefølge, alltid mye å prate om. Da sola også viste seg etter en times løping, var forholdene perfekte. Vi hadde nok kledd oss for godt, og måtte trekke ned glidelåsen på jakka - vår, vår, endelig:-)

Dette bildet er også fra en løpetur rundt Frøylandsvatnet for ett år siden.

Første runden gikk veldig greit. Noen kilometer på vei inn i runde to, tror jeg vi begge kjente litt på stive lår, men vissheten om banan og cola et lite stykke unna, holdt motivasjonen oppe. Sort bensin og banan ble det, og det hjalp før de siste 8 km mot Bryne sentrum - for øvrig et laaaaangt og kjedelig asfaltstrekk.

 Happy etter endt tur.

En annen glad løper - Janne, som jeg drar til London med.

Men - vi kom i mål, og klarte faktisk å øke farten på de to siste kilometrene. 33, 78 km viste klokka da jeg tok i bilen. 3 timer og 27 minutter, en gjennomsnittstid på 6.09 per km, og innenfor det vi hadde sett for oss.

Hvis ikke det er lykke, så vet ikke jeg.

Etter endt tur - ved inngangen til Sandtangen på Bryne. Fornøyde damer.