1.44.36

Det ble jammen meg nok en personlig rekord på halvmaraton, en forbedring på 1.10 siden forrige for fem uker siden.  Akkurat nå er jeg bare stolt og glad. Å løpe med 4.58 i gjennomsnitt over 21 km er jeg veldig godt fornøyd med, og hadde vel ikke trodd jeg skulle greie å løpe bedre enn jeg gjorde i Solastranden halvmaraton 28. januar.

Men så er det dette når man kommer i gang, blir varm i kroppen og kjenner at beina fungerer bra. Til tross for motbakker og kraftig motvind  de første 10,5 km, fikk vi det lettere på returen, med vinden i ryggen og mye nedover.

Da jeg hadde passert 15 km begynte jeg å ane at jeg kunne klare ny pers, og regnet kjapt ut hvilken kilometertid jeg måtte holde inn mot mål. Hadde en rygg å følge nesten hele tiden innover og det hjalp godt på.

 Måtte jo sjekke med arrangøren om tida på mi klokke stemte overens.

Det er bare en fantastisk følelse å krysse mållinja, nokså sliten, men vel vitende om at jeg kunne løpt noen kilometre til hadde det vært nødvendig.

 Flankert av to flotte jærjenter, Ann Iren Undheim t.v og Oddveig Odland. 

I motsetning til fjorårets arrangement, hvor bare tre kvinner deltok, var antallet 15 i år. Noen av dem er i en annen klasse en mosjonsklassen og løper ned på 1.20-tallet, men det er heller ikke i slike konkurranser man finner bredden. Ekstra kjekt var det at flere satte ny personlig rekord. Jeg ble nummer fem totalt av kvinnene og er happy med det. Hadde ikke sjanse på fjerdeplassen, tror det skilte et snaut minutt opp dit.

To fornøyde deltakere etter målpassering. Begge med ny pers på distansen.

Se det, ja. Ny personlig rekord og greier. Klokka lyver aldri.

Litt mer posering måtte til...

Måtte jo få noen til å ta bilde etter løpet, men det bildet ble ingeting av...

Slik var utviklingen i løpet:

Var godt fornøyd med gjennomsnittstida, som ble 4.58 per km.