Fartsblinde intervaller

Skulle i utgangspunktet på intervalltrening med Undheim-gjengen i dag, men måtte prioritere bort 25 minutters kjøring hver vei på grunn av manglende barnevakt. Så da ble det til at jeg la ut på egen hånd, for i dag skulle det løpes tempo med lette sko.

Klar for intervalløkt alene.

Etter møte og god samtale med en maratonveteran med 215 maraton på samvittigheten (ja, du leste riktig!) på Bryne tidligere i dag, ble jeg inspirert til å prøve 8x3 minutter. Og slik ble det. Varmet sånn tålig greit opp med tre kilometer på drøye kvarteret, og så var det bare å øke farten. Uvant å løpe på lettvektere, men fartsfølelsen kom etter hvert. Jeg trenger nesten alltid 20 minutter på å få i gang maskineriet, enten det gjelder trening eller konkurranse. Lå for det meste rundt 4.30 på intervallene og roet helt ned i de to pauseminuttene.

 Halvvårlig stemning i Sandtangen på Bryne i formiddag - fine joggeløyper.

Det rare er at når man roer ned tempoet for å hente seg inn i pausen, så føles det som man løper utrolig sakte. En titt på klokka viste at farten aldri kom over 5.15 per km i pausene. Og likevel føltes det som om jeg knapt beveget meg framover. Fartsblind i positiv forstand, med andre ord:-)

 Brukte de tre første km til oppvarming i moderat tempo, før 8x3 min intervall. Snittfarten trekkes noe ned 

på grunn av roligere pauser og nedtrapping.

At våren har gjort sitt inntog (iallfall nesten) bidro til ei trivelig økt i eget selskap, kun med følge av god musikk på øret. Ny sang for dagen; Vinnis versjon av «God morgen, Norge». Den funket bra og gikk på repeat noen ganger.

Livestrong-kolleksjonen fra Nike byr på mye kjekt treningstøy. Har litt dilla på lilla.